Idag skriver vi 29. november 2006
og sola skinner så det glitrer ute.
Flott dag for en liten tur i skogen er det,
men før jeg kommer dit blir jeg oppmerksom
på noe som flagrer rundt på gårdsplassen.
Først en, så to deretter flere.
Sommerfugler i slutten av november.
De virker lett forvirret der de surrer rundt
i en noe ukontrollert flyvning.
De hadde nok egentlig forberedt seg på dvale,
men naturen er ikke hva den engang var,
og påvikret av forstyrrelsene kastet de seg ut i noe
de trodde var vårsol,
men kroppen lystret nok ikke helt,
og dermed endte flyturene nede på bakken.
Noen ville nok kalt dette
flyvning i påvirket tilstand,
forsåvidt riktig det,
men påvirkningen kommer ikke av inntak,
men av unntak(?).
Normalt skulle jeg og unga boltra oss i akebakken
og rulla rundt i snøen på denne tida,
eller hatt snøballkamp på isen ute på jordet.
Istedet surrer myggen
(4 mygg surret rundt meg når jeg skulle montere en kabel ute)
Den er også forstyrret og skjønner ikke helt hva den gjør ute nå.
Opplever det som feil å si at jeg er priveligert som
får oppleve dette.
Fordi dette er ikke som skrevet over,
et unntak,
snarere er det slik det er på vei til å bli,
og utviklingen går mye, mye raskere enn noen forskere
har våget å tro.
Det har nylig vært en stor klimakonferanse i Nairobi,
hvor de fremste klimaforskerene i verden har deltatt,
samt bortimot halvparten av verdens miljøvernministere.
Det som man hittil har brukt beregningsmodeller på
for å kunne komme frem med prognoser for utviklingen,
er nå ikke lenger aktuellt...
Utviklingen kan måles direkte i naturen,
det skjer her og nå.
Det er ikke noe som kan skje om 50-100 år,
eller vi våre barnebarnsbarns tid.
Forskerene er skremt,
de begynner å innse at det er kritisk på Moder Jord,
Spørsmålet er om det store stygge markedsdyret er
villig til å se dette. Kapitalismen råder og
hensynet til fremtidige generasjoner er uvesentlig for
det kapitalistiske rovdyret. Det vil ha (ut)byttet sitt NÅ!
Mange tenker nok at, "dette får ikke jeg gjort noe med..."
men mer feil kan man ikke ta.
For som nevnt i andre sammenhenger her inne
så starter forandringer hos deg selv, ikke hos andre.
Hver og en av oss kan gjøre sitt til å bidra,
spørsmålet er om vi vil.
Vil vi senke levestandard, vil vi gi slipp på alle våre goder?
Vel, vi har et valg
og det er vi selv som må ta det.
Vi kan velge å lukke øynene, og dermed la velstanden bli vårt fall,
eller vi kan med hele vårt hjerte ønske å forandre
og dermed ta de nødvendige skritt som skal til
for å bidra til en bedre verden.
Dette er ikke ment som en dommedagspreken
for Moder Jord kommer til å bestå,
hun vil alltid seire over mennesket,
men det vil ha sin pris.
Det vil også ha sin pris å få til nødvendige forandringer i verden,
men det er en pris vi mennesker er nødt til å være villige til å betale,
hvis vi ønsker at Moder Jord fortsatt skal være vårt bosted og vår ressurs.
Akk ja,
forfjamset og forvirret av naturens gang,
bikker to av sommerfuglene over på siden og blir liggende stille...
Trist tar jeg dem bort til skogkanten hvor naturen får gjøre sitt med dem,
lysta på skogstur ble plutselig borte
og jeg tenker;
Hva kan jeg gjøre idag for å bidra?
Hva kan jeg gjør i morgen...
