med kaffe og pipe.
Nyter roen inntill Doffen (katta) stormer målbevisst mot rogna bortved fuglebrettet.
Med ett gigantisk sprang
svever katta som om den kunne fly.
Øynene har fokus på fuglebrettet
og klørne er folda ut klar til angrep.
Så ett pip og Doffen er nede på bakken igjen.
Han kommer mot meg og da ser jeg at det er et ekorn han har tatt.
Ajjjajjaj, jeg liker det ikke og kjefter på`n.
Ekornet henger livløst i kjeften hans mens de gule øye lyser mot meg.
Jeg reiser meg og går mot ham,
dermed slipper han ekornet ned på bakken.
Jeg går bort og plukker det opp
for å ta det tilbake til skogen hvor den skal få sin grav.
Men, neida ekornet var på ingen måte dødt.
Ikke noe blod, bare en livløs kropp
som plutselig rykker til og titter opp.
Jøss tenker jeg of beveger meg mot den store grana
for å sette den dit.
Det er ett gammelt ekorn,
stort og grå i pelsen.
Jeg holder den forsiktig mens jeg går
og ekornet titter opp på meg.
Da skjer det,
ekornet var vettskremt etter angrepet
og gjør som naturlig er:
I og med at jeg bærer den er det jeg som får svi,
ekornet kaster seg rundt og hogger til.
Selvsagt skvatt jeg som all verden og refleksen gjør at jeg kaster armene til side,
og der i min høyre pekefinger henger ekornet å dingler.
Den har borra sine skarpe tenner så langt de gikk inn i pekefingeren
og den slipper ikke taket.
Jeg må faktisk ta tak rundt kjeven dens og dra tenna ut av fingeren,
hvorpå jeg klarer å få satt den i grana.
Det sprenger i fingern og blodet renner,
mens ekornet sitter forskremt oppå ein grein og skvatter iltert.
Begynner å tenke på om det er 20 eller 30 år siden jeg tok stivkrampesprøyte
og lurer på om det kunne være lurt å sjekke.
Vel jeg ringer til legevakta og forklarer at jeg har blitt angrepet av ett dyr i skogen.
Personen på legevakta var svensk og sier:
"angrepet av ett djur? hva for djur hva det?"
Jeg har blitt bitt av ett ekorn, sa jeg med et skjevt smil om munnen.
Først ble det stille, så utbryter hun:
"Sa ni ekorre, har ni blivet angrepen av en ekorre?"
Hvorpå både hun og jeg bryter ut i latter
og hun sier det er første gang i hennes arbeidsliv at hun har vært borti det,
men ønsker meg velkommen til rensing og sjekk.
Vel, om man kan kalle seg priveligert ved å ha blitt bitt av ett ekorn kan vel diskuteres,
men totalopplevelsen hadde både spenning, skrekk og humor
samt at ekornet lever i beste velgående,
sjøl om den titter litt skrått på meg de gangene vi møtes.
Jeg titter på ekornet og deretter på de to små arrene på fingeren og smiler
