Siste luftetur før legging forrige natt
var det så stille ute.
Jeg rusler blant snøkledde graner som
rolig har lagt sine skygger på veien foran meg.
I stillheten blir jeg var en liten skrapende lyd
og stopper
Der på bakhon-gjerdet sitter det noe stort
Forsiktig våger jeg meg nærmere
I lyset fra gårdsplassen skimter jeg
ei ugle, ei stor kattugle
Rolig sitter den å titter ut i mørket
og jeg går ennå noen skritt nærmere.
Der setter jeg meg på huk å betrakter.
Hvor vakker og flott den er.
Anslår høyden til ca 40 cm
og den er kraftig.
Kattugla,
Denne veverske som vever sin vev
av månestråler og som også har blitt ansett som
vishetens, kunstnernes og tapperhetens gudinne
Kattugla snur seg mot meg og stirrer
med sine store gjennomtrengende øyne,
som i virkeligheten er veldig små og svarte
men som virker store pga fjærdraktens omkransning.
Den nikker med hodet mot meg
og de svarte øynene blir til to smale streker
Hvorpå den bretter ut sine kraftige butte vinger
og seiler innover i granskogen
Fly du
og vev dine tråder
som er en del av livets vev
Jeg tar meg dette inn og vever det inn i nattens drømmer
Æg kjennde frostpusten din der du gjekk Wolf!
NydeligT
