Sjaman.com – Forumarkiv

Permakultur er et helhetlig planleggingssystem basert på å jobbe med, ikke mot naturen.

Kort sagt betyr det å lage et stabilt og vedvarende system hvor hver enkelt del har flere funksjoner og hvor hver enkelt funksjon er tilgodesett av flere deler. Et eksempel på en del i et slikt system, er høner. Hønene gir egg, kjøtt, hakker opp jorden, gir jorden hønsemøkk m.m.

http://www.permakultur.no/

Noen her som følger et slikt system i hagen sin?

--

"Alt går ikke den veien høna sparker" - heldigvis.
Permakultur, biodynamisk landbruk, organisk biologisk og økologisk landbruk er fine greier. Det følger både vitenskap og filosofi med alle retningene. Det viktigste er at vi ikke forgifter jord og vann, men er med å bygge opp livskreftene. Så, då går vi i samme retning, skritt for skritt. Det handler om å ta vare på det universet som finnes nede i joda så vel som det som er over oss.
Det er ganske fantastisk at det finnes mellom 1en og femti meter med sopphyfer i ett gram jord - eller mellom 100 000 000 - 600 000 000 bakterier i ett gram jord. Disse blir drept eller går i dvale når det brukes kunstgjødsel og sprøytemidler eller kjøres med tunge maskiner. Meitemarken er "fremtidens traktor". Landbruket trenger en omstilling. Humuslaget må bygges opp igjen. Åkerjorden må tilbake i samme tilstand som i grøftekanten, der det finnes atskillig flere arter enn i åkeren der det som oftest bare er en art - såkalt monokultur. Det er jo langt fra mangfold. Når en art blir borte skjer det ofte en dominoeffekt - flere andre arter forsvinner også.
På østlandet har jo mesteparten av landbruket kvittet seg med husdyrene også. Her er det "kønn og potet". Den ensidige driften av jorda fører til utvasking av næringsstoffer - erosjon.
Vi står overfor en kjempeutfordring: Innen år 2015 har Norge som målsetning at 15% av landbruket skal være økologisk (vits: for å klare det må kanskje det konvensjonelle landbruket legges ned). Ca 4,2 % av landbruket per i dag er økologisk.
Så, folkens - hvordan kan vi samarbeide?
Jeg vil gjøre oppmerksom på at torsdag 21. febr er det "duell" mellom økologisk og bio-dynamisk landbruk på P2 "Sånn er livet". (Jeg lurer på hva det skal tjene til).

Takk for interessant link.

Jeg liker spesielt definisjonen til Brian Hutchinson:
Permaculture...- start inside & work outward..
To lessen existential fears through reduction of created wants & abundance of all needs, in the broadest sense, that beings may achieve higher conscienceness or whatever.

Hva jeg gjør i min egen hage? Foreløpig komposterer jeg, og bruker kompostjord til potteplantene. Kompostjord er full av frø - med det resultatet at det spirer og gror rundt potteplantene - av gress "ugress" og alskens vekster - hver potte blir et lite miniatyrlandskap. Og det er fint å se og følge med på.

"Masha":

Takk for interessant link.

Jeg liker spesielt definisjonen til Brian Hutchinson:
Permaculture...- start inside & work outward..
To lessen existential fears through reduction of created wants & abundance of all needs, in the broadest sense, that beings may achieve higher conscienceness or whatever.

Hva jeg gjør i min egen hage? Foreløpig komposterer jeg, og bruker kompostjord til potteplantene. Kompostjord er full av frø - med det resultatet at det spirer og gror rundt potteplantene - av gress "ugress" og alskens vekster - hver potte blir et lite miniatyrlandskap. Og det er fint å se og følge med på.

Det er FLOTT Å BRUKE KOMPOST. Jeg har likevel en kommentar til det du sier om ugrasfrøene i komposten. (kanskje vi kunne hatt en landbruks-/hagelink her på sonen). Bygger en komposten riktig opp kan den komme opp i en temperatur på 70 grader celcius. Ugrasfrø dør ved en temp. på 55 grader. Ugras er også flotte greier, men det er kanskje noen som synes de har nok ugras i hagen om en ikke skal begynne å oppformere det også. Det er jo allerede en frøbank i jorda, og frøene kan overleve alt fra ett til tusenvis av år. Så - når en ugrasplante gjerne produserer 40 000 frø, ja da har du en jobb å gjøre 

Takk, Inger, for gode råd til amatør-gartneren. Jeg ser at hage-linken har blitt opprettet.
For øyeblikket er jeg rett og slett betatt av alle frøene som åpenbarer seg i pottene mine, så jeg lever med dem inntil videre.

--

Jeg har lest om permakultur, og så har jeg forsøkt i hagen. Så har jeg erfart at teori er en ting og praksis er noe annet, og ting tar fort litt lengre tid enn beregnet. 
For meg handler det ikke om å ha en strigla hage. Det skal være noen hauger hist og pist. Eggskall går på komposten , aske fra ovnen til dekke på planter som ikke skal spises. Flis fra vedhuggingen kan brukes som strø på komposten. Rabarbrablad og gras som dekke på ugraset. Og så må en tåle litt ugras. Steiner holder på varmen og kan skape andre gromiljø enn i leirjorda.
En annen ting er at plantene selv kan finne ut hvor di skal stå. Om en får en impulshandling om å stikke noe ned i jorda et sted, så er det sikkert en god ide. Kjøkkenhage er en fin ting som jeg ser kommer litt tilbake, salat og spinat er lette og lønnsomme ting å dyrke. Gulrøtter og poteter får en kjøpt billig og bra. Kryddervekster er greie å ha i hagen, sånn som kjørvel, mynte og oregano bare står der og en trenger ikke å gjøre noe med di. Markjordbær, små jordbær som bærer hele sommeren  er greie å ha som kantplanter og gode å gomle når en tar en tur i hagen. Jeg har også en del medisinplanter og planter som lager røyk, som hvit salvie, di står der di også og får ikke stort stell. Selv om jordfreseren ikke er politisk korrekt så er den et godt hjelpemiddel, den sparer en masse tid. Jeg tar av di ytterste knivene og så kjører jeg mellom i rader og planter der ugraset er for ille.
Permakultur handler om å tenke organisk prosess, og å flytte systematisk rund på ting. Og ikke forøke å få til det perfekte, det sørger naturen for. Naboens gamle kledning kan bli til en kompostbinge, en gammel presenning kan bli innervegg på kompostbingen hvis det skal være en varmkompostering. Gammelt hageutstyr kan repareres, en einerkjepp på ei gammal hakke så er så god som ny. Sommertørke og vanningsforbud kan være et problem, og at en helst ikke bør basere seg på rensa drikkevann til hagevanning, så jeg tenker på en regnvannoppsamler i en eller annen variant.  Nå kjenner jeg dagene blir lysere og det er tid for å sette nye frø  til spiring om en tenker på noe eksotisk. På www.impecta.se , er eksotiske medisinplanter bare museklikk unna.

Takk for linken til Impecta, Craftwolf. Jeg ser at de også har ØKOLOGISKE FRØ  *)*

Tips:
Ang. vanning eller ikke vanning, så er det bra for klimaet på kloden om vi aller helst lar være å vanne. For å unngå uttørking er jorddekke en beskyttelse mot UV-stråling på jorddyrene. De liker ikke det. Jorddyrene (makro- og mikroliv) formidler næring og holder på vanninnholdet i jorda. Slik kan vi hjelpe hagens eget økosystem. Hvis en må vanne så gjør det i overskyet vær eller om kvelden.

Her er også noen andre linker til info om økologisk landbruk og noen frøfirma som selger økologiske frø:

http://www.agropub.no
http://www.lindbloms.se

Runåberg frøfirma, også i Sverige har gamle frøsorter som er tatt vare på også økologisk.

Det er opprettet et frøfirma i NORGE som heter VÅRE FRØ.

Vanning eller ikke vanning, er etter min erfaring lik avstanden mellom teori og praksis. I fjor kom våren så fint, jorda tørka opp og jeg sådde salat og spinat, dill og dall. Og jeg vanna ikke, like etterpå kom regnet, så perfekt. Det starta bra, så kom det ei lang tørke. Vannverket hadde bare ei pumpe i drift, og det var vanningsforbud den sommeren. Og så kom ennå mer ugras, og da kom regnet, mens jeg var opptatt med travelhet. En del av plantene fra året før har nok også gått med. Så da er det ikke annet å gjøre enn å kjøre over med jordfreseren til våren. Jordbæra spiste rådyra opp mens jeg var på ferie, og katta synes det var like greit.
Jo det er også god ide når en driver fram frø innendørs å drive fram ”tørt” , det gir sterke røtter.