Anonymous
Det er ganske absurd, men typiske norske kontor/nÊringsbygg bruker mer energi til kjÞling i sommerhalvÄret enn tilsvarende bygg i f.eks. Italia (jeg har dessverre ikke kilde pÄ dette Passopp, jeg har tidligere arbeidet i VVS bransjen, det er der jeg har det fra).
I Norge benytter vi sÄkalte lette byggningskonstruksjoner og arkitektene liker atrier og store glassfasader.
I Italia har man tunge steinkonstruksjoner som magasinerer og jevner ut temperaturen over dĂžgnet.
Glassfasadene/atriene kan vÊre fine om vinteren (om energi inn i form av sollys overskrider ekstra varmetap ut pga dÄrligere isolasjonsevne), men de slipper inn for mye varme om sommeren, derav kjÞlebehovet.
I Italia stenger man sola ute.
Summa summarum, norske nÊringsbygg blir ikke konstruert for lavt energiforbruk. Stort sett er det en ting som gjelder nÄr den tekniske standarden til et nÊringsbygg skal settes: "hvor billig kan det gjÞres innenfor de lover og regler som gjelder". Min erfaring fra VVS er at det er vanskelig Ä selge pÄ kunnskap, det er pris som gjelder. Selv om en ekstra investering beviselig nedbetales i lÞpet av kort tid pga energibesparelser, sÄ fungerer ikke mekanismene slik at dette blir tatt hensyn til. Byggherren Þnsker et bygg med sÄnn og slikt areale til en billigst mulig entreprise. Arkitekt og entreprenÞr bryr seg ikke om driftsutgiftene. Skal de skje en endring her sÄ mÄ antakelig lover og regler endres slik at aktÞrene tvinges til Ä tenke pÄ byggets totale energiregnestykke (energiforbruk ved fremstilling og drift av bygget, + nÄr bygget skal rives/gjenvinnes).
GjenopprettetMedlem
Den er jo genial, gidgeroo!Â
Â
Â
Her i huset mÄ jeg la vannet renne i et par minutter fÞr det blir varmt nok! Hvilket slÞseri!!! PÄ bÄde vann og strÞm!
( Varmtvannsbeholderen stĂ„r i kjelleren.) Hvor mange er ikke i samme situasjon...?!Â
Denne geniale saken burde blitt pÄbudt! I industrien, i hjemmet og hytta!
GjenopprettetMedlem
"Gormii":
Det er ganske absurd, men typiske norske kontor/nÊringsbygg bruker mer energi til kjÞling i sommerhalvÄret enn tilsvarende bygg i f.eks. Italia (jeg har dessverre ikke kilde pÄ dette Passopp, jeg har tidligere arbeidet i VVS bransjen, det er der jeg har det fra).
I Norge benytter vi sÄkalte lette byggningskonstruksjoner og arkitektene liker atrier og store glassfasader.
I Italia har man tunge steinkonstruksjoner som magasinerer og jevner ut temperaturen over dĂžgnet.
Glassfasadene/atriene kan vÊre fine om vinteren (om energi inn i form av sollys overskrider ekstra varmetap ut pga dÄrligere isolasjonsevne), men de slipper inn for mye varme om sommeren, derav kjÞlebehovet.
I Italia stenger man sola ute.
Summa summarum, norske nÊringsbygg blir ikke konstruert for lavt energiforbruk. Stort sett er det en ting som gjelder nÄr den tekniske standarden til et nÊringsbygg skal settes: "hvor billig kan det gjÞres innenfor de lover og regler som gjelder". Min erfaring fra VVS er at det er vanskelig Ä selge pÄ kunnskap, det er pris som gjelder. Selv om en ekstra investering beviselig nedbetales i lÞpet av kort tid pga energibesparelser, sÄ fungerer ikke mekanismene slik at dette blir tatt hensyn til. Byggherren Þnsker et bygg med sÄnn og slikt areale til en billigst mulig entreprise. Arkitekt og entreprenÞr bryr seg ikke om driftsutgiftene. Skal de skje en endring her sÄ mÄ antakelig lover og regler endres slik at aktÞrene tvinges til Ä tenke pÄ byggets totale energiregnestykke (energiforbruk ved fremstilling og drift av bygget, + nÄr bygget skal rives/gjenvinnes).
Interessant!
Og ikkje berre nĂŠringsbygg.
Har sett nyoppfĂžrde kommunale omsorgssenter/boligar med flotte og elegante glasstak og atrium som er styggkalde om vinteren,og forvandler seg til reine brennglaset om sommaren der dei gamle sit under og svettar som dei er i syden el. det som vĂŠrre er...
Elegant,men lite Ăžkonomisk.
Anonymous
"Gormii":
Det er ganske absurd, men typiske norske kontor/nÊringsbygg bruker mer energi til kjÞling i sommerhalvÄret enn tilsvarende bygg i f.eks. Italia (jeg har dessverre ikke kilde pÄ dette Passopp, jeg har tidligere arbeidet i VVS bransjen, det er der jeg har det fra).
I Norge benytter vi sÄkalte lette byggningskonstruksjoner og arkitektene liker atrier og store glassfasader.
I Italia har man tunge steinkonstruksjoner som magasinerer og jevner ut temperaturen over dĂžgnet.
Glassfasadene/atriene kan vÊre fine om vinteren (om energi inn i form av sollys overskrider ekstra varmetap ut pga dÄrligere isolasjonsevne), men de slipper inn for mye varme om sommeren, derav kjÞlebehovet.
I Italia stenger man sola ute.
Summa summarum, norske nÊringsbygg blir ikke konstruert for lavt energiforbruk. Stort sett er det en ting som gjelder nÄr den tekniske standarden til et nÊringsbygg skal settes: "hvor billig kan det gjÞres innenfor de lover og regler som gjelder". Min erfaring fra VVS er at det er vanskelig Ä selge pÄ kunnskap, det er pris som gjelder. Selv om en ekstra investering beviselig nedbetales i lÞpet av kort tid pga energibesparelser, sÄ fungerer ikke mekanismene slik at dette blir tatt hensyn til. Byggherren Þnsker et bygg med sÄnn og slikt areale til en billigst mulig entreprise. Arkitekt og entreprenÞr bryr seg ikke om driftsutgiftene. Skal de skje en endring her sÄ mÄ antakelig lover og regler endres slik at aktÞrene tvinges til Ä tenke pÄ byggets totale energiregnestykke (energiforbruk ved fremstilling og drift av bygget, + nÄr bygget skal rives/gjenvinnes).
Lover og regler er endret fra og med februar innevÊrende Är. For de som mÄtte vÊre interesserte:
http://www.be.no/beweb/regler/meldinger/071Energi.pdf
Kort sagt energiforbruket(drift), skal reduseres med 25% i nybygg, den norske bygningsmassen stÄr for noe sÄnt som 40 % av energiforbruket(drift) i Norge i dag. (fra brosjyren i linken over)
Men sÄ var det den praktiske gjennomfÞringen da, forskrifter og lover har hull, spesialistene med sine dataprogrammer finregner pÄ det hele, ender opp med omtrent tilsvarende lÞsninger som vi har i dag - men kommer fram til at de nÄ har blitt riktig prosentandel mer energieffektive....men desverre 25% dyrere........satt pÄ spissen dette, mÄ vite.
I byggebransjen koker det hele ofte ned til kostnad, som du sÄ riktig pÄpeker Gormii, og mange kvaliteter inkl energieffektivitet kastes til side pÄ grunn av det. Dessuten har ofte byggherren en sterk formening om hvordan ett nÊringsbygg skal utformes, de skal ofte vÊre "signalbygg", signalbygg skal blant annet utstrÄle solid Þkonomi, mye glass foran lysrÞr som stÄr pÄ 24t i dÞgnet gjÞr akkurat det...
Jeg prĂžvde Ă„ overbevise en bank om en halmvegg, desverre falt det ikke i god jord....
Ikke alle arkitekter liker store glassfasader og noen bryr seg om driftskostnader og
Noen bryr seg til og med om mye mer enn det:
www.gaiaarkitekter.no
Til slutt min favorittnettside:
www.halmhus.no
(NĂ„ ser det desverre ut til at noen har hacket seg inn i halmhuset)
Fremtiden spÞr du meg, iallefall min. For Ä lÊre Ä bygge halmhus, blir man med pÄ en dugnad, der man bygger en annens hus. Utstyr fÄr man lÄnt. SÄ trommer man sammen til dugnad selv, bygger veggene pÄ noen dager, og sÄ har man i lag med ukjente og kjente vegger bygget sitt hus, iallefall ytterveggene. Og de kjente og ukjente vennene har fÄtt lÊre hvordan man bygger.... en nydelig mÄte Ä spre kunnskap pÄ.
Man bruker det som ellers ville blitt avfall, halmballer, hvilket vil si at kostnaden ved bygging er betydelig lavere og ikke minst - en halmvegg har en isolasjonsevne som langt overgÄr standardlÞsningene, de overgÄr til og med de nye kravene. Bare veggen har en isolasjonsevne som reduserer energiforbruket i bygget med ca 30%. Sett sÄ inn en varmepumpe, en massiv steinkonstruksjon(varmemagasin) i form av en ovn, noen solcellepaneler pÄ taket sÄ kan man sette seg ned og se pÄ de nydelige veggene som puster og hvis de er kalket ikke har en eneste rett linje, og vite at man har gitt et godt bidrag til Moder Jord og seg selv.
Lenge leve Norsk Jord- og Halmbyggerforening!
GjenopprettetMedlem
Spennande.
Kan desse halmhusa nyttast i det relativt kalde innlandsklimaet i Norge?
Anonymous
Visst kan de det!
De trives aller best i relativt tÞrt klima, og de har noen av de samme kvalitetene som tÞmmerbygg har, de holder pÄ varmen om vinteren og stenger den ute pÄ sommeren. Det finnes ett pÄ kalde RÞros. Her er det forresten:
http://leander.roros.net/hovedside.html
Det fÞrste halmhuset i Norge ble bygget pÄ 50-tallet, nÄ er det riktignok en garasje, og den lever i beste velgÄende.
NÄ er jeg ikke sikker pÄ hvor mange halmhus som finnes i dag, for noen Är siden var det rundt 50, men siden da har interessen og kunnskapen virkelig bredd om seg
Anonymous
Hvordan stÄr det til med den mikrobiologiske aktiviteten i veggene til et halmhus?
En svensk venninde (og arkitekt) av meg fortalte om en kollega av henne som hadde bygd i halm. Etter en stund i huset ble han plaget av mye sykdom (svekket immunforsvar). Min venninde mente at det var dÄrlig luft/duft i halmhuset, og trodde at dette var Ärsaken til hans dÄrlige helse.
Anonymous
Der er du inne pÄ ett vesentlig punkt,
halmhus er sÄrbare for fukt og alt det den fÞrer med seg, mer sÄ enn andre typer konstruksjoner.
Det Ä holde fukten ute fra halmen krever en nÞyaktighet i byggingen, sÊrlig rundt dÞr og vindusÄpninger og mot grunn som er de mest kritiske omrÄdene.
Veggen i seg selv mÄ kles/behandles slik at den puster, slik at fuktighet innenfra og utenfra ikke blir vÊrende inne i halmen. Dette finnes det mange lÞsninger pÄ, leire blant annet
Legger ved en link til en artikkel som gÄr inn pÄ dette, nÄ som halmhus.no er nede
http://www.arkitektnytt.no/page/detail/article/10831/news-4-775.htmlAnonymous
Om noen skulle vĂŠre interessert i Ă„ lĂŠre om halmhusbygging,
sĂ„ er den Ă„rlige workshopen i regi av Norsk Jord og Halmbyggerforening/ HurdalsjĂžen Ăkologiske Landsby nĂŠrt forestĂ„ende, uke 32(med forbehold om endringer) i HurdalsjĂžen Ăkologiske landsby.
Send meg gjerne en mail, sÄ skal jeg videresende det jeg har av info
GjenopprettetMedlem
Jo, halmhus frister som selvbygger, lavbudsjett prosjekt. En annen ting som frister er Ä se om en klarer Ä leve uten 220v strÞm. AltsÄ et prosjekt hvor huset selv produserer deler av den energien som trengs for oppvarming.
I dag er vi heldige, det er mange som har forsÞkt Ä lage solfangere og minivindmÞller, og di ser ut til Ä vÊre pÄ et brukbart nivÄ i dag.
I solfangerne varmes en vÊske, denne varme vÊska pumpes inn i huset. I fyringssesongen kan den varme vÊska pumpes gjennom i rÞr i golvet. I sommersesongen kan den varme vÊska gÄ gjennom en varmeveksler og varme varmtvann. NÄ har det seg ogsÄ slik at solen ikke skinner hele tiden. Men det kommer stadig mer egnede lÞsninger pÄ markedet. PÄ siden til Norsk Solenergi Forening har kan en hente tips og inspirasjon;
http://www.solenergi.no/
NÄr det gjelder 12/24volt strÞm sÄ er det solcellepanel og minivindmÞller; (
http://da.wikipedia.org/wiki/Vindgenerator ) Begge deler gir dyr strÞm, og plunder og heft. Egner seg egentlig til hyttebruk. MinivindmÞllene har jeg sett i varianter fra USA og Kina. Di amerikanske koster omtrent det dobbelte, kanskje 10000 for propell og generator. Det finnes ogsÄ minivindmÞlle lÞsninger som gir 220 volt. VindmÞlla krever en god del vind, og da brÄker di ogsÄ. Skal en hÞre naboens vindmÞlle ljome, eller er det bedre at det renner litt dÄrligere ei elv i nabolaget. Kanskje det hadde gÄtt Ä padle i den elva pÄ sÞndagen om det i ikke hadde vÊrt for kraftutbyggingen.
Tilfeldig eksempel pĂ„ minivindmĂžlle 220 volt;Â
http://borsen.dk/nyhed/75532/Â ogÂ
http://www.windsave.com/
Nordisk folkcenter for vedvarende energi ser ut til Ă„ ha mange spennende prosjekter pĂ„ gang; Â
http://www.folkecenter.net/dk/virtueltbesog/Â
GjenopprettetMedlem
Interessant!
Er minivindmÞller meir stÞyande utendÞrs enn varmepumper ? og mÄ dei stÄ kloss inntil husa fks. pÄ landet?
GjenopprettetMedlem
NĂ„ har jeg bare lest om minivindmĂžller, og vet ikke stort om lyden. Det sies at di stadig blir mer stillegĂ„ende. Vinden lager jo ogsĂ„ lyd i naturen, det er vel lettere Ă„ tĂ„le lyden fra egen vindmĂžlle nĂ„r den produserer etterlengtet strĂžm til slunkne batterier. StĂ„r vindmĂžlla montert pĂ„ huset kan den sikkert overfĂžre stĂžy inn. Det er heller ikke sikkert at det er smartest Ă„ sette i vindmĂžlle pĂ„ taket, ettersom huset kan skape turbulens, eller endre vindretningen slik at den gĂ„r oppover. MinivindmĂžller kan plasseres i terrenget der det er gunstige vindforhold. Selv vet jeg ikke om jeg er helt for at det skal stĂ„ propeller âover altâ.
NÄr det gjelder lavenergibygg sÄ synes jeg igloovarianten er spennende. Vinden fÄr ikke tak i veggene pÄ samme mÄte som et tradisjonelt hus, og iglooformen reflekterer varmen innvendig pÄ en bedre mÄte. Det gÄr ogsÄ med mindre byggematerialer enn ved et tradisjonelt bygg.
Jeg er inne pÄ tanken om igloohus som halmbygg, da halmballene er ikke sÄ ulike eskimoenes isblokker. Men er noe skeptisk til en selvbÊrende konstruksjon med pÄsmurt leire. Et reisverk av tre og/eller jern vil nok gjÞre hverdagen i igloohus mer forutsigbar. Fra trommene vet vi at treet lar seg forme, og jo lengre og tynnere planke, jo lettere gÄr det Ä bÞye. Jeg har nok noe konstruksjonsarbeid igjen. NÄr det gjelder vindmÞlla pÄ toppen av igloohuset tror jeg pÄ gunstig turbulens, og Þkt vindhastighet.
Legger med en link for Ă„ vise bilde av igloohus;Â
http://www.minitegl.dk/igloo.htmGjenopprettetMedlem
SĂ„ masse spennande linkar du har,Craftwolf!Â
dette har eg aldri hĂžyrt om-iglohus.MĂ„ lese meir.
Det ser litt slik teletubby-aktig ut,men kvifor ikkje,vis det er miljĂžvenleg?
Har du tenkt pÄ slike hus sjÞl,eller?
Anonymous
Takk for spennende link og tanker, Craftwolf!
Iglohuset var et meget inspirerende syn. En igloform skulle vel vÊre aldeles ypperlig for en selvbÊrende halmkonstruksjon i utgangspunktet, som du er inne pÄ - Dette skal jeg jammen ta en nÊrmere kikk pÄ!