Den bratteste bakken i by`n
Er tung å gå,
Men hvis man tillater seg å nyte turen
går det lett og ledig.
Bladene i trærne rasler i den lune vinden
og gulnende nyanser gir tegn om at høsten er på veg.
Småfuglenens trillende sang akkompagnert av en gresshoppes spill
er som vitaminer i fri flyt, og det er bare å ta til seg
Forundret beskuer jeg da alle de som kommer bakfra
Jeg hører pulsen og hjerteslag , svetten siler og øya ruller
mens mjølkesyra nærmest tyter ut ømme muskler
samtidig som det skrikes – UNNA!
Hva skal de tenker jeg. hva er det som haster slik?
Prøver de å løpe/sykle vekk fra sine egne tanker i håp om nye,
slik at det som er vondt og vanskelig kan gjemmes og glemmes?
Da blir det bare fortid og fremtid.
Hvor er nå, her og nå,
det å leve ?
Så kommer det da noen til.
Ruslende, trillende rolig
Titter seg rundt, ett blikk ett smil
Der var nået.
Alle må skynde seg, men rekker aldri noe
og de som har alt vil ha mer...
