Tåken ligger lett , som gjør alt fortryllende eventyraktig
Sola glitrer på vannet , og mellom trærne
Jeg trekker pusten dypt og tar inn den våte , myke duften av myr
Gresshoppa møtte meg her dagen før, i en trommereise. Jeg følte den ville fortelle meg at jeg skulle bruke stemmen.
Synge . En sang fra hjertet .
Jeg tar frem tromma og vi begynner en sakte dans i morgensolen.
Etter en liten stund , prøver jeg meg på lyd...Det er litt uvant, men det kommer da noe
Sangen, som begynte forsiktig , stiger og blir mer sikker i tonen
Jeg føler det er en sang til tjernet, fra mitt hjerte
Det er en herlig følelse , og jeg føler meg hjemme .
Der sitter jeg og trommer, helt oppslukt i sangen . Plutselig kommer det en stor sommerfugl og setter seg på den hånden jeg holder tromma med. Den sitter der lenge, mens jeg trommer . Jeg kjenner hvordan den føler seg frem med følehornet sitt . Bena kjennes spinkle ut, men kraftige. Jeg kjenner hvordan den utforsker min hånd, som viberer lett i takt med rytmen av tromma.
Når den bestemmer seg for å fly, sier jeg takk og hadet.
Plutselig legger jeg merke til flere gresshopper som synger rundt meg. De hadde jeg sannelig ikke hørt før nå? eller har de vært der hele tiden? Jeg legger ihvertfall ikke merke til de før nå.
Og de to øyenstikkerne som har surret rundt hele tiden. Er de også kommet for å hilse på meg?
Der sitter de rundt om i gresset og synger med meg . Jeg kjenner gleden spre seg som en myk bomullsdott i fra hjertet og utover i hele meg. Jeg ser utover tjernet, sivet, skogen bak...og kjenner det er en gjensidig kjærlighetssang som utspilles.
Dette øyeblikket kjenner jeg meg så nær jorden som jeg kan komme.
Jeg putter alt inn i hjertet og tar det med meg hjemover.
***
Jeg er ny i området, og vil gjerne finne steder jeg kan gå tur i skogen med jentene mine.
I bilen før jeg drar , spør jeg mine hjelpere om de kan vise meg et fint sted vi kan gå.
Jeg spør om de kan gi meg et tegn, men at det må være et tydelig tegn. Jeg spør hva tegnet skal være .Det er nemlig ikke alltid jeg skjønner disse tegnene..sier jeg.
Stemmen i hodet mitt sier at jeg skal slappe av, at jeg kommer til å skjønne det.
Når jeg kjører hjem, ser jeg plutselig et skilt hvor det står ; SKOGSSTI med store bokstaver på et skilt.
Det har jeg da aldri sett før, enda jeg har kjørt der flere ganger de sisste dagene.
Ja, da jeg skjønte tegnet...hehe. Det trenger ikke være så vanskelig , eller mystisk alltid...
måtte le for meg selv hele veien hjem
Klem fra Malaika
