Sjaman.com – Forumarkiv

"Samin":

En forsker kan du betale å få det resultatet du vil ha.....

Hvem betaler her? Dyrene? 

Jeg lider av den sterke overbevisning om at det beste - både for miljøet og den åndelig søkende -
er at søkeren gir seg til naturen (vi kommer fra den og skal tilbake til den uansett. Vi tilhører den)

Ved å knytte bånd til naturen gir vi et vektig bidrag til miljøet.
Vi knytter bånd til naturen ved å oppsøke den.
Vi knytter bånd ved å lete opp naturen hvert øyeblikk, selv midt i en travel by
(f.eks himmelen over, gressstrå gjennom asfalten, små parker, dyr, blomster, og
essensen som fins i hvert menneske)

Naturen kommer oss i møte med overraskende kraft, når den ser vi er oppriktig.

Så kan vi etter litt få oppleve det naturlige sinnet.
Det klare, stille sinnet før tankene, før "for eller mot"

Kloke stemmer har sagt at vi vinner kraft når vi spør naturen/livet hva den vil ha av oss,
istedenfor å mase om hva vi vil ha av den

Disse stemmene lytter jeg til. Jeg stoler på dem, jeg vet de har rett.

Jeg vet fordi jeg har prøvd/prøver begge disse metodene

- Noen dager er det vanskelig å stagge "skal ha-stemmen",
  egoet som ønsker kraft, å være spesiell, utvalgt, ha evner...
  Slik er egoets natur, det nytter ikke straffe det, vi må bare sitte med det,
  forsøke å puste bevisst og ikke tro på det  - 
 

Jeg stoler på de som sier vi må spørre livet hva det vil ha av oss
også fordi dette er en visdom som kommer fra et helt annet sted
enn tankegodset som gjennomsyrer vår nåværende (u)kultur

Man kan kjempe om å få, man kan arbeide for å vinne
alt det egoet vil ha, inkludert det åndelige egoet
Men det blir uansett som sandslott på stranden

Det eneste som kan vare er fullstendig i overensstemmelse med naturen
og finner sin fullbyrdelse ved total oppløsning i det som er

Så kan livets elv renne sildrende og syngende igjennom oss

"Gjest":

Hvem betaler her? Dyrene? 

Nei, tror ikke dyra er så dum at de kjøper et resultat som går imot dem 

Et eksempel er her:
http://www.forskning.no/Artikler/2007/j ... 7906876.22

Min mening er at det er viktigere å stoppe nedkutting av regnskogen som
utgjør en viktig kilde til å omskape co2 til oksygen...

Kloke stemmer har sagt at vi vinner kraft når vi spør naturen/livet hva den vil ha av oss,
istedenfor å mase om hva vi vil ha av den

Kloke ord tortein 

Du er en frisking Samin,som sier at du er av typen som tar med deg bosset du finner,på tur i skog å mark.

Så er det derfor jeg finner så mye rusk å rask i naturen!!
(Å attpåtil,sier du at du syns forurensing er en skam!)
This is too much.
Jeg tenker at når en diskuterer miljøet,så kan de verste miljø kriminelle manifestere seg,"i vor midte",som tordenskiold ville sagt,med myk stemme.
Jeg er selv en engel på dette området,og hjelper tilog med en sneglemor med sine barn over veien.
Så det blir nok ingen grunn å legge ut videre,om hvordan jeg ellers ter meg i guds hage.





You have been nicked, mate.

"teleterkji":

Du er en frisking Samin,som sier at du er av typen som tar med deg bosset du finner,på tur i skog å mark.

Så er det derfor jeg finner så mye rusk å rask i naturen!!
(Å attpåtil,sier du at du syns forurensing er en skam!)
This is too much.




You have been nicked, mate.

Sheet.. avslørt...
Sånn er det når man forsnakker seg 
Det skulle du ha prøvd, å gå tur med all søppelet..
Har ingen søppel hjemme jeg lenger 

Havet som CO2-depot 

I debatten om global oppvarming og behovet for å redusere utslipp av karbondioksid (CO2), er det stor interesse for hvor mye av CO2-gassen havet kan ta opp. http://www.forskning.no/Artikler/2008/m ... 6613169.71

Depot meg her og depot meg der... "gårdagens" forskere er noen slappfisker som bare har gjort halve leksen og knapt nok det!

Hvor lang tid tar det før den oppsamlede co2 menden er oppe i lufta igjen?

Når skal forskere begynne å tenke helhetlig og langsiktig slik at resultatene gir handling som  har betydning også for neste generasjon?

Siden du sat_nam foreslo en bok, og jeg mener å lese at du jobbet i en bokhandel..
Ta en titt på denne boken i butikken din:

http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st= ... cid=183467

Så vi mennesker er frikjent.. 

Når forskerne blir mennesker igjen,så ser de hele bildet.

jeg tror de svever rundt i sin egen proffesionalisme,som meg selv til tider.
vi kan ikke angripe dette utenfra,miljøkatastrofer er et symtom på det moderne menneskets livs oppfattning av verden.
Vi må luke ut sjiten inne i oss selv,først,før vi begynner å røske i naboen
mange tar all søppla di har,å kaster den utover på den første å beste søppel dynge
som i bunn å grunn er deres nabo,allerede nedlasset i forbipasserendes kill-kill mentalitet.
En ser en dynge allerede tilsøplet,og tenker:fy faen så greit,her er det bare å lesse på mens det ennå er lyst.
Og sånn har du i dag en avdeling med syke mennekser,og en annen med helt friske oppegående,humørfyllte individer.
Her ser du miljøbevisstheten også,de med penger har råd å plassere sitt skrot langt unna seg og sitt gull
mens de litt svakere i bukseboka,går under i sitt eget rot,som fører dem sakte ut på dynga,der det allerede bor endel.
Mer penger til de fattige,er mitt motto.la de som sitter med makta,gi den fra seg.
miljøet kan bli så mye bedre om vi har tid til det. je trur det handle om tid ja,tid nok,tid å tenke,å se,tid å pusse tennene,å tenne en røyk.(fy)

med andre ord; Når de slutter å sole seg i prestisjeglansen fra multinasjonale selskapers gullmynter og i stedet konsentrerer seg om oppgaven 

"torstein":


Jeg lider av den sterke overbevisning om at det beste - både for miljøet og den åndelig søkende -
er at søkeren gir seg til naturen (vi kommer fra den og skal tilbake til den uansett. Vi tilhører den)

Ved å knytte bånd til naturen gir vi et vektig bidrag til miljøet.
Vi knytter bånd til naturen ved å oppsøke den.
Vi knytter bånd ved å lete opp naturen hvert øyeblikk, selv midt i en travel by
(f.eks himmelen over, gressstrå gjennom asfalten, små parker, dyr, blomster, og
essensen som fins i hvert menneske)

Naturen kommer oss i møte med overraskende kraft, når den ser vi er oppriktig.

Så kan vi etter litt få oppleve det naturlige sinnet.
Det klare, stille sinnet før tankene, før "for eller mot"

Kloke stemmer har sagt at vi vinner kraft når vi spør naturen/livet hva den vil ha av oss,
istedenfor å mase om hva vi vil ha av den

Disse stemmene lytter jeg til. Jeg stoler på dem, jeg vet de har rett.

Jeg vet fordi jeg har prøvd/prøver begge disse metodene

- Noen dager er det vanskelig å stagge "skal ha-stemmen",
  egoet som ønsker kraft, å være spesiell, utvalgt, ha evner...
  Slik er egoets natur, det nytter ikke straffe det, vi må bare sitte med det,
  forsøke å puste bevisst og ikke tro på det  - 
 

Jeg stoler på de som sier vi må spørre livet hva det vil ha av oss
også fordi dette er en visdom som kommer fra et helt annet sted
enn tankegodset som gjennomsyrer vår nåværende (u)kultur

Man kan kjempe om å få, man kan arbeide for å vinne
alt det egoet vil ha, inkludert det åndelige egoet
Men det blir uansett som sandslott på stranden

Det eneste som kan vare er fullstendig i overensstemmelse med naturen
og finner sin fullbyrdelse ved total oppløsning i det som er

Så kan livets elv renne sildrende og syngende igjennom oss

Visdomsord  dette Torstein

"Wolf":

Visdomsord  dette Torstein

Gracias, du naturens mann! 

Av og til merker jeg det - jeg er i et gjensidig kjærlighetsforhold med naturen her jeg bor.
Det er en type kjærlighet som strekker seg til å omfavne hele Gaia, og spesielt ut- og villmark.
Ørken, fjell, jungel. Jeg håper å få oppleve mange av disse variasjonene,
men det viktigste er oppmerksomt nærvær, selv om det måtte være ute på  en egen veranda

 

"sat_nam":

Det er mye fokus på hva "alle andre" gjør som skader miljøet, men hva gjør du selv for å skade miljøet minst mulig? Det er ingen hemmelighet at vi nordmenn har en kjøp-og-kast mentalitet og er storforbrukere av det meste, men det -må- ikke være slik.

Selv sorterer jeg papir, plast, glass og metall - desverre er det ikke bio-søppel i oslo (helt utrolig!) så det går i rest søpla. Jeg kjøper økologiske vaskemidler, økologiske hygieneprodukter, bruker mooncup istedet for bind ( http://www.damebeger.com/ ), spiser (helst øko) vegetarmat (ja, kjøttproduksjon er en stor belastning på miljøet), har ikke bil - jeg går eller tar trikk/buss/tog, forsøker å begrense kjøp av klær fra store kjeder selv om det er det billigste - noen har begynt å få inn noe øko og det er det selvfølgelig kult å støtte opp om - å kjøpe fair trade, brukt eller øko er selvfølgelig best, men jeg praktiserer det ikke 100% desverre.. også leverer jeg klærne mine til fretex istedet for å kaste dem når jeg ikke bruker eller passer dem mer.. Det var hvertfall noe.

Og til dere som har hund - det finnes faktisk nedbrytbare hundeposer! Har foreløpig bare sett dem på nett, f.eks. her: http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=TT025

Del gjerne og kom med innspill - kanskje kan vi inspirere hverandre :-)

Jeg tar med bærenett i butikken, slik at jeg unngår å bruke plast. Jeg bruker tøybleier på barna, og som familie, prøver vi å venne oss til å handle på fretex. Jeg har som mål at alt det som vi tar inn i huset skal kunne spises av dyr eller av små barn. Dette gjør at vi unngår innkjøp av elektronisk leketøy. I tillegg har jeg som langsiktig mål å lage et kompost- og vannrenseanlegg, slik at jeg unngår bruk av vannklosett. Jeg anser bruk av vannklosett som sløsing med den jorden som burde havnet på marken, og blitt brukt til å spire nytt liv av.

Jeg tror vi kunne kommet oss ut av mye av dagens miljøbelastninger ved å danne mer lokalbasert søppel- og avfallshåndtering. Dersom man visste at alt det som en tok inn i huset, etter bruk måtte deponeres på egen eiendom. Legges i jorden ikke langt fra der hvor man dyrker grønnsakene sine, så ville nok folk være mer varsom med hva de tok inn av giftige forbruksvarer.

Samfunnet er en giftig vev, som vi langsomt må vikle oss ut av. Selv laptopen som jeg i denne stund skriver på, inneholder kvikksølv og andre giftige kjemikalier. Jeg er økonomisk avhengig av denne maskinen. Den gir meg mulighet til ikke å leve i fattigdom. På samme måte gjør bilen min at jeg klarer å gjennomføre pliktene og oppgavene som jeg har, uten å bli syk. Men jeg ser at dette er ikke riktig. Derfor prøver jeg å vikle meg ut av den livsstilen som jeg har i dag.

Jeg ser også at dette er noe som vil ta tid. Det vil ta tid, og jeg må gi det den tiden.

Underveis, prøver jeg å forklare mine nærmeste hva som er mine mål. Jeg håper dette fører til at flere av de som jeg kjenner tar egne initiativ til å vikle seg ut av giftveven som vi sitter i. På denne måten bruker jeg livet mitt og hele kroppen min, som igjen er del av det lokale samfunnet og de som står meg nær, til å snu det som jeg mener bør snues. Jeg renser rundt meg, i håp om at det som jeg gjør skal få lokale ringvirkninger, som igjen vil spre seg utover verden.

Dersom mange gjør slik, så vil det bli mange ringer. Flere sirkler av rensing og bevissthet omkring miljøproblemene. En dag vil kanskje alle disse sirklene omslutte hele verden på en slik måte at alt er i balanse igjen.

Hm...Jeg føler meg litt sporadisk miljøvennlig. Neste ting jeg skal kutte ut, er alle posene, men hva skal jeg kaste søpla i da? Ellers tenkt å begynne med matboksen igjen  (mindre plastpose/matpapir bruk).

Sorterer jo søppel og sånn, hender jeg i frustrasjon roter opp i andres søppel, når jeg ser dårlig sortering  (altså, jeg heller det ikke ut og sorterer alt i to hauger liksom. Men hvis det ligger en banan i papirsøpla, så flytter jeg den. Nå følte jeg meg som en helt  )

Kjører bil, men tar en miljøhensynsvurdering før jeg velger å bruke den, vurderer å selge den til sommern, kommer ann på hvor jeg flytter.

Har diffuse planer om å leve mer og mer miljøvennlig etter som jeg får skikk på livet. Så naturnært jeg kan.

No mer? alltid resirkulert dopapir. Bretter melkekartonger til både meg selv OG naboen (for ellers går de i søpla). Panter flaskene mine. Også vasker jeg utrolig sjeldent, noe som jeg tror har stor betydning for miljøgiftene i nærmiljøet, derfor skal jeg fortsette med det. Vasker alltid stappfulle vaskemaskiner. Går med gamle klær til de rakner i sømmene (da syr jeg dem igjen). Kjøper sjeldent klær lenger, men har til erstatning en mor som kjøper klær til seg selv og finner ut at de passer bedre meg. Lever nøysomt, hermetikk og makaroni liksom. Men spiser kjøtt, det skal en del til før jeg greier å kutte ut det. Kjenner jeg kommer i et skummelt rovdyrmodus, når jeg slutter.

Noen ganger plukker jeg opp søppel i skogen, jeg har rensket opp en bekk en gang, etter at de hugget og la all kvist og trær ned i der. Det var en skikkelig sølejobb. Jeg har ofret sjokoladekjeks til innsjøen ved byen som visst nok skal være ganske giftig, bare for å vise at noen bryr seg. Og en gang sto jeg i nord marka og delte ut rød saft til joggere, i regi av naturvernforbundet (tror her sporadiskheten kommer inn. En gang ditt og en gang datt).

Syns det er viktig og å ha et forhold til naturen, som flere skriver. Være i den, kommunisere med den, vise at man setter pris på den og sånt no. Det blir mer naturlig da, å ha føle ansvar og omsorg for den.

Men det blir jo sånn, at det er andre ting som opptar en i livet og da er det lett å nedprioritere ting som miljøvern, eller lek og livsglede for den saks skyld.