Hvilket syn denne fredag kveld.
Åkeren strutter av livsglede
etter at regnet etterlengtet har pøst ned
mens lyn og torden har gitt gjenklang i berget
Nå yrer det bare fint sommerregn
som ett rensende slør over uttørket jord.
Da kommer det ruslende ut fra skogkanten
ei prektig flott æljku
Ut på jordet skrider hu langbeint og flott
og bak henne,
der kommer noe av det vakreste
jeg kan tenke meg å se på denne jord
Så ung at den ennå er rødlig i pelsen.
Knappe 2,5 - 3 uker gammel,
men på egne bein,
en liten langbeint æljkalv
Nysgjerrig og forvirret
svinser den rundt mor.
Snuser, kikker og lytter,
og så begynner morroa
Æljkalven springer fra mor.
Hu står igjen i skråningen og ser.
Kælven springer rett mot meg og huset,
hvor den stanser rett utenfor skigard`n
Rundt 20 meter fra der jeg står på verandaen
ser den seg rundt.
Jo da, a mor står vaktsomt og følger med
Og bare for å forsikre seg roper den noen ynklige pip
Da setter mor opp farten og kommer.
I trygg forvissning om mors nærvær
setter kælven i gang slik bare ett barn kan
med hopp og sprett den danser i ring
Det er en fryd å se slik glede fra naturens side
så jeg blir heilt bergteken.
Det rykker i armer og bein
Og jeg får lyst til å danse med.
Mine krumspring vekker oppsikt
og blir fulgt av bekymrede blikk fra mor
mens øra står rett til værs og peiler seg inn
På dette tobeinte vesen.
Kælven danser ubekymret videre
og virker yr av glede uti den smaragdgrønne åkeren.
Som om den roper:
"Dans da mor, dans…"
Men hu mor danser ikke
Hu vokter, passer på sitt avkom
Alderen har lært henne at dens værste fiender
har enten to bein eller fire hjul
I gleden over alt som skjer
får jeg jeg ikke tatt no skikkelig bilde
Men fløyta har jeg
og spiller opp til kælvdansen
Øra til mor står rett til værs
og kælven kaster seg rundt i dansen
ennå ikke helt stabil til beins
blir det noen uvanlige dansesteg i det grønne.
Hvilken fryd å se dette, denne barnslige glede
Upåvirket, frydefull og livsglad
I full kontakt med naturen og dens samspill
som en del av det guddommelige
I det jeg spiller og beskuer
blir ærbødig og berørt,
åpnes gamle dører i hjernebarken
til den gang jeg sjøl ennå var en del av altet
Nyfødt med ett fritt og åpent hjerte
og hvor ånden fortsatt var en del
av det sensitivt regulerte samspill
det er å være en del av alt
Ett øyeblikks guddommelig nærvær
før en tordensmell av de store
bryter fortryllelsen
og mor og kælv legger på veg til skogs i tordregnet.
Hjertet mitt danset med mens jeg leste dette.
