I sommer skjedde det. Jeg fikk ønsket mitt oppfyllt, og for meg ble det Hellig sted : Hellig tid.
En "gammel" sjøsame jeg kjenner sa : "Æ ska no inn i dalen og merke kalva'n. Vi du væ me?"
Æ fikk være med!!
Inn i finnmarka bar det. Min venn i "Talibanmersja" først (pick-up m/4-hjulsdrift) og jeg etter med Dorotea
- inn i dalen - oppi sameleir'n med alle familiene - alle barna - alle hundene - alle campingvognene og
alle 4-hjulingene som dem raste rundt på og kjørte inn i fjellet og hentet reinflokken med. Det var mange
av dem - reinen - ca. 10.000 eller no'.. også alle kalva'n som løp innemellom - vanskelig å telle rein i
bevegelse
man må begynne bakfra lærte jeg - hvis man vil prøve Vi bodde der inne i dalen - i storlavvo'n hans i 14 dager - med elva som nærmeste nabo - og folk som kom
og gikk til alle døgnets tider
bålet som brant og ørreten som hoppa! Det ble mange fantastisk måltidermed både fisk og bidos på bålet. Sanking av ved - henting av vann - kaffekjelen som hele tiden stod på -
midtnattsola og reinflokken.
Kan man ha det bedre? Nei! Det var om natten - under midtnattsola det skjedde - da kom gutta med "trekkerne" sine over fjellet -
med dagens "fangst" - en passe stor flokk. Vi så dem og hørte dem ikke minst! "Hva er den lyden der?"
spurte jeg første natten kl 02.00 da vi stod oppe ved reingjerdet.. Jeg så opp på himmelen - det hørtes
ut som helikoptre eller no'... Min venn smilte - pekte - jeg så - det var reinflokken - i full firsprang -
rett mot meg
Magisk!En av kveldene kom regnbuen.. først en - så en til.. og så en tredje
det var ikke til å tro! Veldig vag riktignok - den tredje, men den var der. Klokken var halv elleve på kvelden og vi gikk og ventet på
reinflokken. Den første og største regnbuen endte med gryta si midt i fjellsiden der reingjerdet var -
og akkurat der - i samme øyeblikk - kl. 22.44 - på grensen mellom lys og skygge - der kom reinflokken -
midt igjennom gryta! Vi tok det som et godt tegn. Magisk!
Jeg lærte mye de dagene vi bodde der, og den store "prøvelsen" for min del var da "sjølen sjøl" kom på
besøk til vår lavvo - på "trekker'n" sin - med bikkja løpende foran. Vi satt på utsida i sola en stille formiddag
og jeg hadde akkurat lagt friskt løv i inngangspartiet (han er streng der min venn - i.f.t. stokker & inndelinger
& friskt løv & "kjerka" - ingen sitter der, men vi har maten der
og løvet går på bålet i løpet av kvelden..som myggmiddel!) Sjefen kom
jeg hilste pent og spurte hva bikkja het - den lå allerede i fanget mitt -han lo : "du snakker ikke samisk?" "Neeei..." - jeg smilte. Og dermed lærte jeg noe den dagen også :
bikkja het som den så ut
og jeg husker ikke det akkurat nå Jeg satte ihvertfall på kaffekjelen - han måtte jo få nytrukket kaffe - så han ble sittende og praten gikk.
Smulteringer hadde vi også - de er gode å varme på bålet - så alt var bare velstand! Da kaffekoppen
var tom og "sjølen" dro videre, så min venn på meg med milde øyne
"du klarte deg bra - du er flink!"Jeg vokste brått 2 meter - ga han en stoor klem - og han fortsatte
"du e drengpia te ho Karen no veit du- og neste år må du bli med på slaktinga!"
Vi får se
hva som skjer jeg er fornøyd med kalvedansen 
Hexedoktor'n
