Jeg har en liten skål med finkornet sand fra Finnmarksvidda. Skålen har et lite lokk (et tefat som ligger over)
Denne sanden knuget jeg i hånden under en dyp opplevelse av enhet i høst. Så la jeg den i en plastpose.
Når jeg mediterer nå, eller skal gjøre en healing, tar jeg noen små korn, bringer det til hjertet, pannen, og av og til toppen av hodet. Så drysser jeg kornene i en liten krystallskål med ferskt vann for anledningen.
Jeg opplever at dette fungerer. Litt forundret hver gang, må jeg innrømme. Når jeg bringer disse sandkornene til hjerte/panne er det som jeg kjenner en svak "gnist". En liten "vibrasjon". Umerkelig og samtidig uunngåelig å ikke legge merke til.
Det er magi og det virker. Fortsatt er jeg åpen for å finne andre bruksmåter for denne sanden, de kommer når de skal.
Æg prøvde ud å drikka krystall oplada vatn i heljå,for å sjå åndene,å dæ virka!
Æg va ei stonn inne i en totem av avdøde slektninga,å forfedre.di rørte mæg i hjerta,slapp noge laust.tåreflomm.
