til mitt kapell. Et fantastisk sted, jeg har skrevet om det før her på sonen.
Mitt kapell er mitt hellige sted. Det er en gravhaug fra en bosetting ca år 800 e.kr - 1350, som ligger på en høyde og vi kan se langt avgårde ut over "Svanen" Mjøsa. På denne bosettingen var det et gardsanlegg med hustuft på 24 x 19 meter + flere mindre tufter. I hustuftene i sin tid ble det funnet vevlodder og spinnehjul, utstyr til kvinne arbeid. Det ble også funnet en god del andre gjenstander som stammer fra dette tidsrommet. Gravhaugen inneholdt kniver fra vikingtid , bryner og en del andre småsaker.
Lørdag var en usedvanlig flott dag, vi ruslet opp i skogen og bort til "mitt kapell". Vi hadde med oss tromme, fløyte og noe å sitte på. Vi ble godt mottatt av plassen. Vi fant oss hver vår plass og bare satt og følte plassen, så ut over Svanen Mjøsa og bare var stille.
Jeg gikk inn i sirkelen på gravhaugen, tok med meg trommen og hilste alle kraftdyr fra de 4 himmelretninger velkommen. Takket den himmelske far og moder jord for at de tok i mot oss og at vi fikk lov å oppleve denne plassen sammen. Min venn spilte fløyte samtidig som jeg gjorde dette, det var helt magisk - grunnen under føttene mine vibrerte og trærne sang med. Etterpå gikk jeg ned til mine to venner, den ene fortsatte å spille fløyte - det var så flott.
Etter en stund spurte jeg begge om de ville bli med inn i sirkelen, så vi kunne danne en slags sirkel vi også - Jeg hadde med meg tromma, men den ville plutselig ikke spille mer, så jeg sluttet etter en liten stund. Når jeg da åpnet øynene, så jeg at hjelperne var kommet. Bak min venninne stod det en indianer og bak min venn stod det en gråmelert flott stor og stolt hest. Det synet gjorde at jeg nesten mistet pusten.
Vi gikk tilbake til utkanten av sirkelen og satte oss ned, vi healet hverandre denne dagen og denne opplevelsen har gjort at dette stedet er blitt enda mer spesielt for meg. Jeg håper at det også har vært en opplevelse for mine venner.
Takk, takk, takk
RITA
