Jeg har begynt på et lite studium ved universitetet, i samisk kulturkunnskap. Helga som var hadde vi studiesamling på ei øy ytterst i Kvænangsfjorden kalt Spildra. Dette er helt nord i Troms fylke på grensa til Finnmark. Stedet er kjent for å ha en enorm tetthet med samiske arkeologiske funn. Det bor i dag 38 mennesker på øya, og vi bodde i Dunvika, hvor vi ble innkvartert hjemme hos folk, og hadde undervisning på skolen. Fra Dunvika er det utsikt mot et vakkert fjell kalt Kvænangsalpene, som er høyt og taggete, også kalt Ulvekjeften.
Det jeg skal fortelle om opplevde jeg dag 2. Denne dagen var satt av til ekskursjon på Spildra. Vi starta avgårde kl 09 på morran og var ute til ca 17.
I løpet av dagen fikk vi se rester etter beboelse. Det var firkanter eller ringer i jorda av stein, tufter hvor det hadde stått både norrøne hus og samiske gammer. Ett sted var det til og med husrester fra steinalderen, men de var mye mindre enn de andre husene, og lengre opp i bakken. Et annet sted hadde det vært en hel siida, et vinterbosted for samisk befolkning med rester etter mange gammer på samme plass. Norrøn og samisk bosetning og de fleste av de andre funnene var ca 800 år gamle.
Vi fikk se en grav hvor det lå mennesker begravet. De lå i en hule i overgangen mellom jord og fjell, eller kanskje hadde det en gang vært overgang mellom fjære og fjell, som om de skulle sendes inn i dødsriket eller Saivu.
Senere kom vi til en offerplass. Den kan dere se på det første bildet, hvor arkeologen står og forteller. Her var det en sieidi som så ut som en stor steinsøyle ved siden av et berg. I berget er det en hule, hvor jeg ser for meg at noaiden reiste inn i Saivu. I tillegg var det en stor grop i bakken bygd av stein på plassen foran berget. Den ble brukt til ofring av dyr. Det går en historie om at en med diverse evner for noen tiår siden prøvde å grave i offergropen for å se hva som var i den. Han måtte stoppe fordi hendene begynte å brenne. Han hadde blemmer på hendene i flere uker etterpå. Mens jeg sto der ønska jeg bare at jeg kunne være der i en annen setting. Hatt med tromme, meditert, gjort trommereiser, kjent på stedets kraft. Men det lot seg ikke gjøre med en snakkende arkeolog og en hel klasse til stede. Men nå vet jeg i hvertfall veien dit. Når jeg gikk derifra snakka jeg med noen i klassen om maskuline og feminine energier - de så på meg som om de trodde jeg var gal.
Det neste som skjedde var at vi kom til en sirkel av stein i jorda. Dette visste ikke arkeologene hva var, blant annet fordi det ennå var mange u-utforskede steder på øya. Rundt området her var det fullt av ørnefjær, så jeg gikk og samla sammen en mengde av dem og fikk ikke med hva arkeologen fortalte.
Jeg trodde offerplassen var det mektigste på denne turen, men det neste, det var virkelig stort! Vi klatra over noen urer og på trange stier, og plutselig var vi i en trang vik. Her var det tre bjørnegraver. Vedlagt er et bilde fra den fineste bjørnegrava, hvor man kan se skallen. Den var overraskende stor! Det var helt fantastisk å se dette med egne øyne, på nært hold.
Bjørnene hadde vært jakta på. Pelsen og diverse deler av dyret ble brukt til rituelle formål. Kjøttet ble fjerna fra beina og sannsynligvis spist. Så ble beina gravlagt i huler, på samme måte som man gravla mennesker! Det viser også hvor hellig dette dyret var. Vi spekulerte litt over hvorfor bjørnene var plassert nettopp her, i denne trange vika. Det var en gammel same fra Lakselv som kom med det mest sannsynlige svaret. Vika med de tre bjørnene var vendt mot kvænangsalpene og fjordåpninga, og var der blant annet som en beskyttelse mot krefter utenfra. For 800 år siden, dvs år 1200, kom den første katolske kirka til Tromsø. Det må ha vært en økning av rituelle handlinger på grunn av dette, som en åndskamp.
I hele norge er det funnet til sammen 13 bjørnegraver. 6 av dem er på Spildra, og 3 av dem har jeg hatt det privilegium å se. Igjen hadde jeg et ønske om å få være der i en annen setting og kjenne på stedets kraft.
Siste dagen var vi en annen plass og så på en kopi av en gamme ,som var bygd opp på samme måte som de hadde vært for 800 år siden i siidaen. Den besto av tre deler. Inngangen vendte mot havet. Like innenfor inngangen var den feminine delen. Her var tamme dyr, melk, matlaging osv. Grua var i midten. Bakerste halvdelen av gammen var den maskuline delen. Her hadde man jaktredskaper og vilt. De tre kjente samiske gudinnene hadde også sin boplass i disse delene. Bakerste del tilhørte Juksahkka, jaktgudinnen. I grua bodde Sarahkka, som hadde med fødsel å gjøre og var kvinnens beskytter. Usakka bodde fremst i gammen, og var beskyttelse for barna som skulle sendes ut i verden.
Spildra er en øy jeg virkelig kan tenke meg å dra tilbake til. Kanskje går det an å ha en utesitting der. Hvis vi tør.......
Mvh Stridshjelp
brumbrum....
