Sjaman.com – Forumarkiv

Når Ronaldo skårer et mål, kan det være kunst, akkurat da, for i det sekundet kommer alle hans ferdigheter til uttrykk og lykken smiler. Det er gjort. Men bakom er all treningen. De fleste av oss prøver å hoppe over treningen og det harde arbeidt. Men først må man finne sitt felt, sitt talent. Alle trenger å trene hele tiden, særlig de som er på toppen, som Ronaldo.

De aller fleste driver en eller annen kunst for seg selv, i gode stunder, de venter på inspirasjonen og tar fatt da den er der. Det gjør ikke *Ronaldo. Etter et forsmedelig tap på hjemmebane, legger han det bak seg og trener videre neste dag. Hvem av oss andre gjør det?

Inspirasjon kan skapes og fornyes, og en del av den prosessen, det kretsløpet er at produktet kommer ut. Når tekstent havner i skrivebordskuffen, eller ligger lagret på harddisken, eller når bildet ikke vises til andre går kunstneren glipp av ny næring og energi.

Det bor en kunstner i alle og kunstneren vil ut. Kunstneren vil synes. Kunstneren trives ikke i lengden i et bortgjemt hjørne, for kunstneren vi vise frem sitt, vil dele magien som kommer ut av slitet og fordypelsen.

Kunstneren vil gjerne ha applaus, det som trekker vedkommende ut av den ofte ensomme skaperakten og inn i anerkjennelsens fellesskap. Kunsten slår bro mellom kunstneren og den som mottar kunsten.

Denne siden er et treningsfelt der andre følger med. I blant ser jeg en storhet i akkurat det, jeg blir berørt. Å dyrke mottageligheten og engasjementet er en kunst i en tid der bedøvelse av følelsene nesten er en betingelse for å overleve inntrykksflommen.

Er ikke det å gi seg hen til den overveldense likegyldigheten å dø litt?

Har dere lest "Følg kaldet" av Henrik Wergeland, dette visjonære diktet som utkom i 1844...det er en del år siden. han var noe syk. Han hadde skrevet seg svett og ble forkjølet på ny, skrev han i brev til Stortinget. Det var da han kjempet med lidenskap for jødenes sak, samene hadde han ikke oppdaget annet enn som et kuriosium, og nevner oss med en setning i slutten av duktet. Men diktet lever.  Det er om poetens kamp for å uttrykke seg og bli LEVENDE, blant annet.

Her er en kjent strofe fra diktet:

Ung må verden endnu være,
Slektens sagas lange lære
endnu kun dens vuggesange
og dens barndoms eventyr.



Det er er langt dikt, for " å virke på følelsene" som poeten sa det i brevet til Stortinget.

Her noen ord fra slutten, etter å ha fått denne store visjonen om poeten og menneskeets kald  inn i ord og form:

og, når øyet opp han slaaer,
snever krets omkring ham staar.
  Det er nok.
Han vil føle han ei lenger
Folk av millioner trænger-
kun en liten venlig flok.

Kun en vennlig liten flokk som oss.

Ikke noe kunst kommuniserer med alle. Men vi kan finne noe som når oss. Det å bli åpen for engasjement er også en kunst.

For vi som lever i den digitale tiden og kulturen er ofte så blaserte og overmette på kunst og inntrykk, bombardert som vi er av TV, utstillinger, aviser og kino, samt reklame nærmest over alt som øyet faller for den som bor i en by. Slik er det og skal vel være slik. 

Men alt dette virker på oss, som om vi skal oppdras til at DET VIKTIGSTE SKJER UENFOR OSS og at vi skal bli mottagere og konsumenter kun.

Jeg sier det viktigste skapes innenfor oss, i oss og av oss. Det viktigste er å finne engasjementet, det vi brenner for selv. Finne den ilden som er vår, og ikke bare lune oss i andres ild, ved en annens bål. For å kunne bli kunstner må man holde sin egen ild levende. Derifra kommer vår uttrykk, vårt budskap, vårt bidrag.

Med det hever vi lysmagien i oss selv og for alle.

Ailo Gaup

Kjære Ailo!

Dette gav resonans i mitt hjerte.

For at du finnes og alt du gir :  TAKK  TAKK TAKK

  Elin

til en kunstner
fra en lærling

sitat;
Jeg sier det viktigste skapes innenfor oss, i oss og av oss. Det viktigste er å finne engasjementet, det vi brenner for selv. Finne den ilden som er vår, og ikke bare lune oss i andres ild, ved en annens bål. For å kunne bli kunstner må man holde sin egen ild levende. Derifra kommer vår uttrykk, vårt budskap, vårt bidrag.

som en av dine elever, må æ si, at akkurat de e det vanskelige i lærings prossesen.  men, den som leter, han skal finne.
æ går til mitt bål, og søker innover i meg selv

Takk  for  velvalgte og kloke ord..Ailo
Jeg er ingen  kunstner..men har funnet min egen  måte og få ut mine kreative evner på..
Jeg har  funnet  min egen  måte og  produsere  Hekser på.
De får sine egne  personlige trekk.. De får ofte en likhet som kan knyttes  opp til de  som skal  ha de  til slutt..
Mvh
*Skapheksa*

"Skapheksa":

Jeg har  funnet  min egen  måte og  produsere  Hekser på.
De får sine egne  personlige trekk.. De får ofte en likhet som kan knyttes  opp til de  som skal  ha de  til slutt..
Mvh
*Skapheksa*

Hei skapheksa
Er dette noe du selger? i så fall kunne jeg godt tenkt meg ei heks

Jada jeg lager de og  selger  på bestilling .
Etter  kundens  ønske ..som størrelse  blandt annet..
*Skapheksa*

Hei skapheksa sender deg pm, her skal det bestilles heks.

Hei ailo, det er et strålende innlegg, du skulle bare ha ant hva det ga meg nå. En kunstner i ord er du.
Jeg er håpløs i tegning og i diktskriving, har alltid sett meg som sørgelig lite kunstnerisk, men det kan jo være mange måter å være
kunstnerisk på. Her må jeg visst endre min tankegang, for alt man vet finnes det en liten spire av en kunstner inni meg. Litt leting må nok til, men det går seg vel til

Hei Skapheksa

Kan du ikke legge inn på sjamantorget at du kan selge hekser på bestilling? Sikkert flere som ønsker seg en

Inger Lise

Ailo

Takk for alt du lærer oss, om å gi kreativiteten et uttrykk 

Inger Lise

teksten er meget god, mat for flere munnfuller, nok til å mette mange ganger.

kjenner en merkelig motstand mot deler av den, et klart tegn på at den treffer dypere enn jeg`et vil...
bare overskriften...

hvor ofte vi feiger oss ned i den numne apatien...(jada, jeg snakker for meg sjøl)

og til ailo: en dyktig kunstner treffer de nesten umerkelige feltene som er både dypt personlige og allmenne!

 :respect:

Holde ilden levende!
Det var for to dager siden. Vi var blitt invitert som klovngruppe til å jobbe med omtrent 50 ungdom fra fem til tolv år. Vi begynte med å presentere det vi hadde funnet i oss selv: vi presenterte på scenen et stykke av det som fantes i oss. Så holt vi bare ilden levende og det var barna som presenterte helt samtig for seg selv alle andre det de fant i seg selv mens de lekte med den røde nesen på.
Vi fem av klovngruppen var veldig, veldig trøtte etter tre timer med "lek". Det hadde ikke vært lek, det hadde vært å øve seg i uttrykkets kunst, for oss og for barna. Men alle var fornøyde og glade. Det var skapelsensprosess som i alle hadde satt noe i gang.
Det var en kjempebra ettermiddag!!

Før likegyldigheten tok overhånd ? - Neida - maler mye sjeldnere, men nå er det av full indre glede....

Tittel: "Herr Poseidon er ute til lunsj" - kjøkken-oljemaleri fra 1993.
God helg.

Hilsen kariw

Takk for flotte ord Ailo! 

Når alt som kan sies er sagt,må man melke kraftig,det blir skumm,men allikevel,jeg elsker å lese Ailos ord,han er liksom inni fortellingen og er med hele veien for å lindre eller på andre måter pleie sinnets ofte innsnevrede dansegolv.
Santo Daime!!

Ja, du er virkelig en kunstner med ord. Ordene traff meg dypt. Jeg sloss hele tiden mot likegyldigheten jeg kjenner i mitt hjerte, og jobber med å finne kreativiteten i meg. Takk Ailo.

Takk for gode ord Ailo.

Nydelig

Livet er en kunst.

Veldig beskrivende for min egen kamp mot likegyldigheten og en herlig påminnelse