Sjamanisme og kunst,
Jeg leser om
form , farge og Ånd,
skapende mennesker
en skapende hand som gir ord,
deilige ord,fine ord,ord som ga mulighet til
å stikke hodet ut og se at dagene har blitt lengre,
og snart er det vår.
Jeg føler lyset,
men enda er det vinter og jeg er i hi,
et lunt og godt hi.
Jeg ser bilder på veggene,
der jeg er en sirkel med regnbuens farger.
på sirkelens yttervegg er det festet mange ,lange tråder.
Jeg er i hi for å nøste inn historiene til de utstrakte tråder.
Jeg begynner å nøste, og hiet blir opplyst.
Jeg ser trådens historie utspiller seg på veggene.
Menneskene,hendelsene,opplevelsene,
sansene arbeider,
får meg til å huske,
til å se forbindelser i mitt sinn,
til å se hvert menneskets rolle i mitt liv.
Tråden fanger energier ,uttrykk ,en være måte
jeg trenger , -tråden trenger,
for å bevare sin historie,
for å transformere sin historie.
Jeg nøster inn
og ser historiens virkning på meg,
mine sanser,mitt reaksjonsmønster,tankerekkene.
Alt det som bestemmer fargens styrke inni sirkelen.
Jeg nøster en vakker tråd.
Den kunne ha blitt et skinnarbeid
laget i kjærlighet og omsorg.
En gjenkjennelse i meg ,
fra det utenfor meg.
Arbeidet hadde blitt en kopi av trådens historie,
en bekreftelse på det jeg følte.
Tråden hadde trengt en gjenkjennelse av seg selv
fra utsiden,
for kunne gi impulser for å skape et nytt skinnarbeid
uttrykt med kjærlighet.
Skinnarbeidet hadde blitt uttrykket som trengte anerkjennelse for å
opprettholde historien til tråden.
Jeg ser historien,
tråden er lang ,
strekker seg etter noen som er viktige,
som kan gjøre tråden sterkere,lengre.
Så lang at den når inn i en annens sirkel,
som næring for den andre.
Jeg nøster ferdig og
tar tak i en ny tråd.
Historien om udekte behov.
Nøstingen går fort.
Det kunne ha blitt et dikt om lengsel.
Menneskene som jeg har hentet kraft fra,
som har opprettholdt trådens kraft ,
danser av glede for å bli sluppet fri .
Jeg er i hi
nøster og nøster inn flaggrende tråder
som kunne ha vært et uttrykk med et budskap om din virkning på meg.
En gjenkjennelse for mange.
Jeg kunne ha skrevet en novelle
fordi jeg er en mottager og
konsumerer ditt uttrykk.
Tråden med historien som næres av dine ord
ligger fortsatt ute.
Jeg nøster og tenker,
-er det måten vi gir historien Liv på
som forteller om vi er "kopiister" og luner oss ved andres ild,
eller om vi nærer vårt eget bål?
Marie
