Den evige kunst....
Sjamanens kunst...
Er det virkelig en kunst å være sjaman?
Er det virkelig en hemmelighet som skal formiddles?
Skal vi søke det ukjente?... dikte det inn... fange det med våres streker?
Skal vi holde fast på det vi har funnet...
Strebe etter nye tegn, nye formular, nye sannheter?
Skal vi jakte på de evige jaktmarker etter en kunnskap som aldri lar seg fange?
Skal vi gi opp? ... falle ned å dø?
Kan vi da reise oss opp igjen og jakte på nytt?
La kunsten dø og leve videre?
Eller finner vi det til slutt det evige som aldri lar oss dø...?
Si meg hvor finner jeg denne kunsten?
Er det noe jeg kan erverve meg og aldri behøve å gi slipp på?
Vil det kunne si til meg, at nå er jeg i sikkerhet... jeg har klart det?
Eller vil det kaste meg ut i nye jaktmarker? helt til jeg gir opp og lar jakten gå videre til mine barn?
Vil jeg kunne lære denne kunsten videre til noen andre?, eller må den forbli hos meg?
Vil den virke på deg?
Som den gjorde på meg?
Eller er jeg på virkelig evig fjernet fra deg, med denne kunnskap?
Er dette å leve med kunsten?
Å aldri ta helt imot, det som ikke var ment for deg?
Hmm.... heya heyaha
Du er ikke kun sten men vann å ild å jord og Ånd,uten Bånd.
007 Jimango Bond.
