Sjaman.com – Forumarkiv

Look at the Tree of Life and more ...

http://www.kelticdesigns.com/

Dette var vakkert. Tusen takk for inspirasjon, herved plassert som bokmerke 
Sirkelen på startsiden minner meg om de fire delene av et menneske;
Det negative feminine, det negative maskuline, det positive maskuline og det positive feminine

Takk, Sandel. 

Sitat fra: Gjest på I dag kl. 06:38:10
Sirkelen på startsiden minner meg om de fire delene av et menneske;
Det negative feminine, det negative maskuline, det positive maskuline og det positive feminine

Med disse enkle ordene trigget du en ny synsvinkel hos meg...

Hvis vi frigjør ordene negativ og positiv fra moral, og heller tenker som "poler"

- Hvor ville man da sette disse 4 i et medisinhjul?

Vi anser oftest at natta er feminin.
Greit nok er månen, historisk sett her i nord ansett for maskulin, og sola feminin, noe som røpes av språket (En måne, ei sol)

La oss likevel si natta er feminin (uansett om Passopp klarer å hoste opp 50 mytologier som tenker motsatt)

Er da den negativt feminine i Vest, siden maskulin kraft er på det sterkeste i Sør med sola på det høyeste, og Vest følger rett etter?
Så positiv feminin i Nord, mørkets fullstendige dominans
Negativ maskulin i lysets begynnelse i Øst
Positiv maskulin i Sør

Ka du/dokk trur? 

For meg handler det også om positive motpoler. Ikke noe negativt i ordets vanlige oppfatning.

Det negativ feminine f.eks representerer Krigergudinnen. Hun har helt klart sin misjon for meg. Det er hun som dukker opp når kroppen krever et forsvar. Og det er gjerne et forsvar mot mine egne destruktive tanker. Når egoet i perioder forteller meg at jeg ikke er bra nok..

Jeg tenker på henne som hjertebeskytteren, beskytter av hjertet som elsker, men som er ute av stand til å elske seg selv. Hun representerer for meg Jord.

Det positive feminine, er for meg sjelen. Det høyeste potensiale. For meg er dette Måne.
Begge de feminine har ingen aktiv rolle. De er beskyttere.

De maskuline derimot er aktive, under de samme områdene.
Den positive maskuline, er Solen, som aktivt gjør noe ut av det sjelen ønsker.
Den negativ maskuline, er for meg Underverden (under jorden). Den som aktivt gjør noe med årsaken til det destruktive.

Hvis jeg skulle sette disse i sammenheng i medisinhjulet, tror jeg det ville ende slik:
Neg. feminin: Vest
Neg. maskulin: Nord
Pos. feminin: Sør
Pos. maskulin: Øst
(dog usikker her..)

Maskulint vs feminint
negativt vs positivt
det er som hånd i hanske, vi greier oss ikke uten det ene eller det andre, det henger godt sammen..

når dere snakker om feminine/maskuline poler eller aspekter som en reaksjon på denne kunsten -

da er det underlig treffende at sitatet om kunst, som står som et leitmotiv på websiden, er skrevet av Fiona Mcleod, som er det kvinnelige pseudonymet til dikteren William Sharp. Denne dobbeltheten ble først kjent etter hans død.
http://no.wikipedia.org/wiki/William_Sharp

http://en.wikipedia.org/wiki/William_Sharp_(writer)

Takk for link til nydelig kunst, som jeg bare har nøyet meg med å nyte, foreløpig.

Flott inspirasjon! Takk! 

Oi!,det var nydeleg kunst,Sandel.
Er det nokon her som hugsar ein tv-serie(dokumentar) som gjekk på seint åttitale/tidleg nittitalet som heitte "Keltarane"?
Den var også veldig god,og tok for seg heile historien til dette folket opp til i dag.
Den starta ofte med dette utsagnet:"keltarane hadde age for dyr."
Og musikken var av Enya og nydelege harpemusikk,slik eg hugsar.http://www.youtube.com/watch?v=tRyJPLUUQCw

http://www.imdb.com/title/tt0271900/

fine tresymbol det der der.
jeg får tanker om helheten,at ingenting er oppdelt,men sammenføyet nøye i det seende åndens øyet.
hvordan sinnet er programert til å tenke posetiv å neggativt
mens naturen er helhet som vi søker ¨å finner i søkingen.
når mannen er kvinnen å kvinnen er mannen
så finnes heller ingen adskillelse
men stor magi.

kanskje er det en kjønnslig inspirert dualisme vi har på gang i sinnet
som med sine behov drar det høye ner på et seksuelt forståelig plan
Men som dog kan skape en sterk lengsel mot løsrivelse igjen
mot det ennå høyere.

selve livskraften er ikke oppstykket i poesivt o neggativt
den er så kraftig at sinnet "bøyer" den for å forstå den å begripe den
å i denne bøyingen kommer den inn i vårt dualisme system
som er oppstykket,for å beskytte sinnets forhåndsprogramering
som inneholder et godt å ondt virus program. (desverre kan en kanskje si også)
for dette fører til at viktige filer med mistenkelig innhold ikke kommer forbi
og det vi sitter igjen med er en sensurert utgave av virkeligheten.
i naturen klarer ikke virus programet håndtere alle de kravlende kryp som der finnes
og sinnet får et nytt innhold etterhvert som setter beskyttelsesmekansimene ut av sin tvangs-grep.

våre datamaskiner er produsert etter en hjerne modell
det er mye av grunnen til at vi elsker datoren
med sine caps lock å page up taster.
den kan hjelpe oss på veien til heilheten
ved at sinnet får bruke sine evner som føttene på en fjelltur.
en god historie på datamaskinen kan ta oss ut i marka der noen kråker driver å bråker over noe etterglemt åter,og en irritert mann står å husjer
med ene neven å forlanger et eller annet der inne i tåkeheimen.
den kan ta oss med inn på et vanli do å vise oss en vanlig manns rituelle bruk av papir å parfymerte såper,å forksjellige grimaser i speilet,mens han står der å nynner på en sang
Men den kan også vise oss det viktigset av alt: vår skyggeside,andres skyggesider,det skyggebelagde kommer til syne,og en
kan gjenkjenne sitt eget sinn i det som står skrevet.
og når denne gjenkjennelsen skjer,opphører også følelsen av adskillelse,og denne følelsen er meget vigtig,som medisin arbeider den i det usynlige.
når det gjelder følelsene så skal de nære hver lille bladtust på alle greinene,å da trenger livskraften åpne kanaler.
å skrive om nærhet kan skape en følelse av adskillelse
så ordene må inneholde en tilnærming til visse ømme å kjærlige punkter hos den kosesyke humør glade bamsen eller prinsessen
der de sitter med sine opplyste sinn å soler seg i lyset av sin egen glorie.

treet som symbol på livet i sin helhet
er et meget smukt å magiskt billede
som rommer muligheden for vekst udover
alle kendte normer
og med ævner til at bære frugter
med nye smager der ingen
kender fra før.

for som livstræet vokser og skyder
således vokser også
bevidsthæden deri

vi er indfældt i faunaen
som satyriske statuer
men også udfoldende
som blomster
i have å stuer

gudinnen danser
å guden flænser
sit pandser!

Velsigne dig.

Hm... ser att inlägget jag skrev i morse 7:30 är borta... hm... 

Tack för inspiration Sandel Wood!
Härliga bilder 

Takk for din tilbakemelding, Orre - som du ser fulgte jeg ditt råd og la den inn under kunst.

Av og til undres jeg over smakens uransakelige veier, og over hva som er lett å dele med andre, og hva ikke. Mange ser ut til å like denne keltisk inspirerte kunsten - men ingen følte seg kallet til å dele inntrykk fra Akira Kurosawas drømmer.

Takk, teleterkji, for nydelige betraktninger over vår "utfoldende natur" i slekt med planteåndene, med mulighet for vekst utover, oppover og hinsides !
Bless you all!