Sjaman.com – Forumarkiv

Under en healing jeg fikk, dukket disse bildene opp......

De første ord min healer får høre var disse ord......vær hilset o frende....som lyder nokså gammelt ut.

Idet jeg ble healet i hjertechakraet, kjente jeg en stor smerte.....senere fikk jeg vite at healeren så et stort sølvkors, med noe hvitt i, vokste ut av brystet mitt.......når det hadde kommet ut, forandret jeg meg.....til en annen, ei med sort slør med sølvkanter over hodet....klærne så kostbare ut, å inntrykket healeren fikk var mektig.

En eldre indianerkvinne sto ved siden min, og hun fremførte en kraftig høy chanting/synging mens healingen pågår.
løven kom opp ved min side og brølte.

ved healing av rotchakra fremkommer det et praktfullt lys. "Engler i lyset" er også ord som kommer frem.  lyset er kraftfullt, det oppstår vakker musikk i lyset, det er kjærlighetsenergi, det er Engler i det.

Jeg blir da svøpt inn av dette lyset, over meg, under meg, i meg. Kroppen min stråler opp innenfra av dette fantastiske lyset. Jeg svever i dette lyset, og ut av meg, kommer det et stort kors i sølv, som har en litt blanding av hvitt.

Noen som kan hjelpe meg å tolke dette?
Må også legge til, at i natt la jeg....som vanlig....rosekvartsteinen min ved hjertechakraet....jeg pleier å bli rolig av den....men måtte fjerne den nesten med en gang, da jeg fikk den samme smerten tilbake.....da var den ubehagelig.

Blir veldig gla for tolkninger

Hei Silva!
var det sørgeslør den kvinna hadde, og sorte klær? Tenker at det var deg i et annet liv.
Jeg fikk den tanken at hun sørget, kanskje ei enke. Det kan være smerten.
Sølvkorset knyttes også til en sterk religiøs tilknytning, englene og det hvite lyset forbinder jeg med en dødsopplevelse, "hjemkomsten".
Har jo ingen anelse om dette stemme, du må kjenne nøye etter om det vekker gjenklang. Det kan jo være mine egne ting jeg assosierer med. 

Takk Sister Drum

Du fikk meg til å tenke på noe......

Men vil høre om andre har noen formening om dette også.
Greit med flere tolkninger...

Intressant det med rosenkvartssteinen. Jeg aner ikke, men kan det være
at det smerten kom fordi du hadde satt igang noe. Enten må det være det
eller så må det være at du måtte ta en pause. Noen andre som vet dette?

Jeg tenkte også at det kanskje var deg i et tidligere liv du så. Kanskje en religiøs
leder?

jeg aner verfall ikke ...om hvorfor jeg kjente smerte der.....pga steinen. Men håper da at noen andre kanskje vet det?

Mulig dette er fra et tidligere liv, men det jeg ikke får helt til å stemme, er at jeg egentlig ikke er så gla i kristendommen....har faktisk litt angst for den. 

Samme her. Jeg har alltid vært imot det også og har ikke følt noen spesiell
tilknytning til den religionen. Men da jeg så et tidligere liv hos en healer,
så jeg meg selv som leder av en kristen munkeorden i middelalderen.
Jeg ble overrasket, men tror at det kanskje har noe å gjøre med at det er
ting jeg helst ville glemme. Og kanskje er dette grunnen til at i dette livet har
vært en motstander av kristendommen, nettopp fordi jeg har hatt en negativ
tilknytning til det tidligere.

Hmmm, Det er nok ikke en helt umulig tolkning nei.....

tja min erfaring md kristendommen er at den gir en enorm sterk/stor personleg fridom: viktigare enn ka andre synes - så er relasjonen til jesus - d som gir retning og meining...Og dette er eit interesant paradoks - sett i høve til det meste av koss formidlinga/forkynninga av denne religionen er...

Hmmm blir litt skeptisk til den steinen du har , kansje du burde prøve en annen eller rense den du har veldig grundig

"mion":

tja min erfaring md kristendommen er at den gir en enorm sterk/stor personleg fridom: viktigare enn ka andre synes - så er relasjonen til jesus - d som gir retning og meining...Og dette er eit interesant paradoks - sett i høve til det meste av koss formidlinga/forkynninga av denne religionen er...

Jeg tror at det dreier seg om et budskap fra en veldig så "oppegående" åndelig person som vi ikke evner å
forstå fullt ut. Det er også nok litt vridd og vendt på, og blandet sammen med kulturen i Midt-Østen for to
tusen år siden, og igjen blandet sammen med en lang europeisk historie etter det igjen. Ja, det ligger mye
her. Kom til å tenke på en gammel myte i Mesopotamia som forteller om da ørnen og slangen ble uvenner.
Kristendommen ble en samfunnsinstitusjon uten vekt på åndelig selvutvikling hvor Gud er så uendelig
langt borte fra oss.  Laaaaaangt oppe i himmelen.

veldig enig med deg, kristin. I mine øyne var Jesus en sann revolusjonær, visjonær healer og lærer. På tide å ta han ned av korset og ut av kirken - for oss alle.

Ned fra korset ja!


Min protestantiske grunnskolelærdom: Han ble født, plutselig var han tretti, forkynte noen ord, ble forrådt, hengt på korset, dro tilbake dit han kom fra. Kort fortalt, men heller ikke så mye å legge til.
Og den største fokusen ser ut til å være på lidelsen.
Han henger ikke på korset lengre, og han ville at vi skulle elske! 
Det er ikke mange årene siden bestemor ikke hadde særlig stor handlefrihet. Det ser ut som om kristendommen ofte handler om å korsfeste seg selv.
Jeg er redd for å yttrykke meg fritt, og jeg at for å komme dit, må jeg ta en tur nedom mitt eget lille "helvete".

"He was just a rebel soul,
his heart was in to rock`n roll"

-Utdrag av sangtekst med Spetember When, den passer bra her, men orker ikke skrive den i sin helhet

muligens en avsporing sett i forhold til koss denne tråden starta. Men leste nettopp dette, og syntes det va spennende.......

KrF-opprører. Selv om Jan Oddvar Skisland har oppnådd stor personlig popularitet som ordfører, har han ikke en like høy stjerne i KrF-ledelsen. Han har stilt spørsmål ved en del av partiets vedtatte politikk, og utfordret partiet i en del saker.

– Jeg ønsker at KrF skal kvitte seg med sitt moraliststempel. Altfor ofte møter jeg mennesker som føler avsky for den holdningen de opplever KrF står for. Dette håper jeg vi kan gjøre noe med. Vi som parti må ikke komme og fortelle hvordan folk skal leve livet sitt. Vår oppgave er å være på de svakestes parti. Det er ikke moralisme, sier Jan Oddvar Skisland, som understreker at han har de samme holdninger i sitt politiske arbeid som i sitt menighetsarbeid.
– Jeg tror på en raus og romslig Gud, som går med oss. Hvis kirken, og for så vidt også KrF, skal vokse, må vi framholde dette. Det er når vi står på de svakestes side at vi virkelig utfører vår oppgave som kristne.

hvis vi nu har levd mange liv
så er kanskje mange av dem levd med en kontakt med det åndelige som vi ikke forstår i vår nuværende livstilstand.
Jeg vet det finnes mange kristne åndspersoner som driver å skremmer oss litt i vår alternativt søkende sjel.
jeg har selv blitt skremt,men har vel med tiden lært å le av de dystre mørkemenn
som av og til vandrer hensysnløst gjennom meg.
jeg er ikke dem,og takk for det.
jeg tror ikke gud er egoistisk som oss mennesker og krever monopol
gud er mye snillere en vi klarer å fatte i vår bulldoser-tid.