Sjaman.com – Forumarkiv

Høsten stod for døren og han følte seg motløs virkelig motløs han var sikker på at han i løpet av sommeren hadde beveget seg fra lett til moderat depresjon. Helvete hva skal jeg gjøre for å få snudd, jeg klarer ikke å finne nok motivasjon og jeg trenger all hjelp som jeg kan få bare til å holde ut dagene. Ansiktet lå i de klamme hendene, tre ganger minst var de blitt vasket i løpet av noen ganske få morgentimer, som ved en kraftanstrengelse løftet han hodet og så tomt foran seg. Blikket falt på de svette nevene, de lå mot hverandre som om han skulle til å be. Med grøtet stemme sa han høyt; Jeg må trosse angsten og møte min frykt, før eller senere. Det er for helvete blitt senere for så alt for lenge siden og nå som du ser et alle fingrene er ute må du gripe øyeblikket og be – Ja, be det du er kar om for det er det eneste du kan sette din lit til – det eneste du fortsatt har tillit til, det er dette disse klamme handflatene dine forsøker å fortelle deg, du vet at svarene ligger i din egen underbevissthet og du ser helt klart og tydelig hva de forsøker å si deg

Slik startet en av mine dager i slutten av august. Det som skjedde i ettertid kan dere delvis lese av mine innlegg på sonen, og resten skal jeg forsøke å utdype her;

Jeg bruker blant annet medikamenter for å dempe symptomene på uro og angst, i tillegg til innsovnings preparater uten at dette hjelper noe særlig. Og ble svært glad da jeg fikk pm fra en av sone medlemmene med tilbud om healing lørdag 9september. Jeg takket ja, og fortsatte med mitt. Den påfølgende natten skrev jeg en kortfattet klage til fylkesmannen (har slitt med å få til denne veldig, veldig lenge). Da jeg var ferdig oppdaget jeg at jeg ikke var svett i nevene og stusset, jeg følte overhode ingen uro. Men hadde en voldsom energi og fortsetter å skrive som bare rakkeren… Hadde meg noen få hvileperioder og under disse følte jeg at det bølget gjennom kroppen, i tillegg kjente jeg de dype muskelsmertene mine som om jeg hadde vært til behandling hos en fysioterapaut.  Da jeg neste gang hadde kontakt med dette medlemmet fortalte jeg dette og vi ble begge overrasket for jeg hadde ikke fått healing. Jeg må si jeg følte meg ganske så dum, men det var liksom ikke mulig at dette skulle ha skjedd uten noen form for hjelp. Da jeg på mandag hadde sjekket e-post og fått bekreftet at jeg sannsynligvis hadde fått hjelp fra annet hold, starter kjøkkenklokken å gå igjen… Det hadde irritert meg at den i forrige uke begynte å sakke ut og til slutt stoppe på lørdag, ergrelig fordi det ikke var lenge siden jeg skiftet batteriene. Klokken går fortsatt som den skal nå en uke senere og jeg har enda ikke følt behov for å ta Sobril.

E-postene

I den første e-posten som var sendt torsdag 7september sto det bare; Jeg har trommet.
Jeg skrev tilbake og sa at jeg ikke hadde til hensikt å si noe om virkningen av denne trommingen før jeg fikk vite mer. I den neste mailen kom følgende forklaring

Jeg er enda en båt i drift på de store hav.
Farlige bølger og skumle skjær true meg innimellom.
Jeg sendte opp en nødrakett i sommer, men… 
Klokere av erfaringen og full av stahet, sende jeg ikke opp en til før jeg var sikker på at det var nødvendig og når jeg viste at det fantes en mulighet for at den ble sett!

Jeg forstod. Og jeg forstår.
Det er ikke mange dager uten at noen tanker har gått til deg.
Slik er det bare. Enkelt og greit..

Ja, jeg kommer aldri til å glemme trommingen sist i august.. Husker ikke om det var den 31 eller 30. jeg gikk i koma - svimte av alene oppe i skogkanten.
Hva som skjedde vet jeg ikke, men i ettertid har jeg lært at den saken var til for å gi meg styrke.

Du stod helt klart foran meg, du.
Helt klart.
Jeg trodde først at jeg hadde blitt gal.
Fysiske reaksjoner ... voldsomme fysiske reaksjoner... Jeg var svimmel, kroppen kjentes ut som om den var dopet ned... Det var bare øynene som fungerte.. Jeg så... og så... og så..
Det tok timevis. Uten at jeg forstod det der og da.


Så kom hjelperne mine...
På rad og rekke.
Du var en av dem. Og jeg var ganske så forvirret... En jordisk hjelper?
Ja, jeg vet jo at det er slik at man skal lære av alle man omgir seg med. Men jeg hadde ikke trodd at det var slik.

Og ja... healingen gikk absolutt din vei!
Det lå så mye der for deg... så uendelig mye.

Og jeg har tenkt at det var merkelig at du ikke kjente noe...



Energien vedvarer utover uken og da jeg i slutten av forrige uke møtte oter igjen ble det hele litt for meget…
Jeg har heldigvis fått sovet ut i helgen og roet meg litt ned, men healingene jeg fikk var en sterk opplevelse og jeg tenker at det også ble en leksjon i ”å lære å tåle og ikke vite”, men bare flyte med… 

(Hvorfor har vi ikke sånn sippeikon her)........."snufs"

For en åpenhet, ærlighet og hærlighet, Cenobit. Dette var fantastsik fortalt, og antagelig et helvete å oppleve. Men du står der sterk, å mange erfaringer rikere.......stoooooooooooooor klem til deg.  :wub:

"Silva":

(Hvorfor har vi ikke sånn sippeikon her)........."snufs"

Fant dem jeg...   Takk for klem og ros 

Det mest påfallende for meg her er at jeg logger meg inn på sonen den 30 aug. og skriver som om jeg hadde fått en rakett i rompa   

Det er vell healing,bare det å ha så mange venner å snakke med på sonen.Man kan legge fram sine problemer uten å måtte sitte ansikt til ansikt,det er det ikke mange som klarer.
Har selv hadt disse problemene,men kuttet ut medisiner for noen år tilbake.Når høstdepresjonen beggynner å ta tak,sier jeg til meg selv"Dette er forbigående,vær sterk".Ellers bruker jeg naturen mye.Stå på, finn din måte å takkle dette på,oppdaget at medisiner bare gjorde det værre(sovemedisin)

Dette var sannelig sterk kost en " tidlig" mandag morgen.
Veldig sterkt og vakkert.
You`re a Hero!!!  :respect:

"ørnen":

Det er vell healing,bare det å ha så mange venner å snakke med på sonen.Man kan legge fram sine problemer uten å måtte sitte ansikt til ansikt,det er det ikke mange som klarer.
Har selv hadt disse problemene,men kuttet ut medisiner for noen år tilbake.Når høstdepresjonen beggynner å ta tak,sier jeg til meg selv"Dette er forbigående,vær sterk".Ellers bruker jeg naturen mye.Stå på, finn din måte å takkle dette på,oppdaget at medisiner bare gjorde det værre(sovemedisin)

Ja det hjelper godt på å være her på sonen for meg  og når det gjelder å sitte ansikt til ansikt ble jeg til slutt så lei av å fortelle om toppen av "isfjellet" at det nå er beskrevet i versform som de får av meg ...

Når det gjelder bruk av medikamenter så sier noen at hvis bivirkningene blir for ille så finnes det jo andre medikamenter som hjelper for dette 

Det var bare helvetes bra Ceno,
Klææm på videre
Slik åpnehet er  medisin både for en sjøl og andre.

Hooka-hey

Det er vell noe som hjeper for det som hjelper som hjelper,en evig rundans som jeg hoppet av.Når du er til Psykiater så blir du  fortalt at dette(piller)blir du frisk av.Kanskje noen,men hva med de andre?
Opplevde og komme til psykiatere og andre forståsegpåere,som fortalte MEG hvordan det var.Kjente meg ikke igjen og fortalte om hvordan Jeg hadde det.Men da ble de forbannet,for det hadde de ikke lest noen plass eller lært.Ble kastet ut,med påfølgende brev til min lege"IKKE SAMMARBEIDSVILLIG".Når de kommer til kort og pasienten ikke vil godta deres svar ,er det bare å kaste dem ut.
Tok og kastet medisinen og bearbeidet meg selv med det resultat å være hundre prosent frisk i dag og har funnet verdens beste venner å prate med på sjamansonen,kan man ha det bedre,Tusen takk til alle dere der ute!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

"ørnen":

Det er vell noe som hjeper for det som hjelper som hjelper,en evig rundans som jeg hoppet av.Når du er til Psykiater så blir du  fortalt at dette(piller)blir du frisk av.Kanskje noen,men hva med de andre?
Opplevde og komme til psykiatere og andre forståsegpåere,som fortalte MEG hvordan det var.Kjente meg ikke igjen og fortalte om hvordan Jeg hadde det.Men da ble de forbannet,for det hadde de ikke lest noen plass eller lært.Ble kastet ut,med påfølgende brev til min lege"IKKE SAMMARBEIDSVILLIG".Når de kommer til kort og pasienten ikke vil godta deres svar ,er det bare å kaste dem ut.
Tok og kastet medisinen og bearbeidet meg selv med det resultat å være hundre prosent frisk i dag og har funnet verdens beste venner å prate med på sjamansonen,kan man ha det bedre,Tusen takk til alle dere der ute!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Og  :eusa_clap: For hvordan du håndterte det selv. Det krever STYRKE det.

"ørnen":

Det er vell noe som hjeper for det som hjelper som hjelper,en evig rundans som jeg hoppet av.Når du er til Psykiater så blir du  fortalt at dette(piller)blir du frisk av.Kanskje noen,men hva med de andre?
Opplevde og komme til psykiatere og andre forståsegpåere,som fortalte MEG hvordan det var.Kjente meg ikke igjen og fortalte om hvordan Jeg hadde det.Men da ble de forbannet,for det hadde de ikke lest noen plass eller lært.Ble kastet ut,med påfølgende brev til min lege"IKKE SAMMARBEIDSVILLIG".Når de kommer til kort og pasienten ikke vil godta deres svar ,er det bare å kaste dem ut.
Tok og kastet medisinen og bearbeidet meg selv med det resultat å være hundre prosent frisk i dag og har funnet verdens beste venner å prate med på sjamansonen,kan man ha det bedre,Tusen takk til alle dere der ute!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Herlige ørnen 

Jeg velger en litt annen vei, hver gang de "kaster" meg ut, "kaster" jeg meg inn igjen når jeg er klar og etter 5 - snart 6år har jeg fått skriftlig bekreftelse på at jeg er svært så samarbeidsvillig. Men det betyr ikke at jeg aksepterer og "svelger" alt som sies/gjøres eller rettere sakt ikke sies/gjøres. Det er en "hard kamp", men er man født rebell... Nå har jeg kommet et godt stykke videre på min vei og omsider fått en utredning, så nå vet jeg hva som har skjedd/er feil og en plan for hva som skal skje er i ferd med å ta form. I denne planen er mitt neste delmål Individuell plan noe jeg i følge en drøss med §-er har rett til. Og det er dette som tas opp i min klage til fylkesmannen.

Jeg synes du virker å være veldig sterk og det er tøft gjort å stå så åpent frem som du gjør nå. 
En klem til deg 

takk Fønix  det er lettere å være sterk og modig når en ikke føler seg alene og for hvert ord jeg skriver her vokser min styrke og mitt mot 

Man er jo ikke allene ,når man er smmens med dere.Men en gang må man jo ta ett valg og det har jeg gjort.

Jøsses hva som har skjedd her mens jeg har vært borte hele dagen!
Cenobit du er kjempe!
Jeg opplever at det skjer utrolige ting her på sonen, hvor den ene etter den andre åpner opp og deler av sitt indre. Det være seg angst, smerte, kjærlighet eller hva. Det er noe som våkner og åpner seg opp her, og jeg opplever at det gjør noe med meg personlig, som det sikkert gjør med dere alle. Det er dette bl.a. verden trenger, som berører temaet i en annen tråd, angående budet om å elske mer,om å være rebel, fra profetiene.
Jeg kjenner at noe smelter i meg, og hjertet åpner seg. Før vi har åpnet opp for smerten og kjærligheten, og alt som bor i oss, at vi kan stå i det og møte hverandre i det, kan vi ikke heales og fornyes,kan heller ikke verden heales. Jøsses så engasjert jeg ble her! :icon_biggrin:
Dette er så vakkert. Tusen hjertelig mange takk Cenobit, for at du viser vei!
Og takk til dere alle sammen, som gjør dette mulig!
Jeg har sagt det før, jeg er glad i dere her på haugen!!

"Perle":

Tusen hjertelig mange takk Cenobit, for at du viser vei!

Sjøl takk perlevenn  men det er ikke jeg som viser vei! Det er som om jeg får speile meg i deres glans på en elv av lys og kjærlighet og lar meg bare flyte avsted sammen med dere  i for meg; Nytt lys og fornyet kjærlighet 

Gratulerer at du får til å samarbeide med institusjonene uten å fornekte deg selv! Det alene er stort (og gjør ære til navnet cenobit som du har forklart tidligere).

Jeg vet ikke om de er humoristiske nødraketter, men jeg har nå ofte lest dine artige og språkmektige innlegg under f.eks. tråden E! med stor fornøyelse.

It is good to hear that you are "still standing!" Keep going!

"Masha":

Gratulerer at du får til å samarbeide med institusjonene uten å fornekte deg selv! Det alene er stort (og gjør ære til navnet cenobit som du har forklart tidligere).

Jeg vet ikke om de er humoristiske nødraketter, men jeg har nå ofte lest dine artige og språkmektige innlegg under f.eks. tråden E! med stor fornøyelse.

It is good to hear that you are "still standing!" Keep going!

Takk Marsha 

Når det gjelder inst. er det nok å ta vel hardt i å kalle det et samarbeid  men mitt mål på dette området er å oppnå det som så fint kalles en behandlingsallianse.

Ordvalget nødrakett var ikke mitt, slik jeg har forstått det ble det en healing som gikk i flere retninger.

Mottatt

Sjøl takk perlevenn  wub men det er ikke jeg som viser vei! Det er som om jeg får speile meg i deres glans på en elv av lys og kjærlighet og lar meg bare flyte avsted sammen med dere  wub i for meg; Nytt lys og fornyet kjærlighet  wub

Bra "jobbet" Cenobit...
Keep going with the flow 

Klem fra Samin 

Det viser seg at det hjelper med å sende ut nødrakketer