Sjaman.com – Forumarkiv

En person i min nære periferi har idag på nytt drukket seg i koma,denne gang etter at jeg tidligere i dag lirte av meg tidenes tordentale om saken.(alkoholmisbruket og følgene).Det kunne ikke forties av meg lenger.
Det er en laaaang historie.
Har prøvd å vere en venn og støtte og tolmodig i 2 år.
Underlig nok ser jeg faktisk ansiktet hans bokstavelig talt forandre seg i slike situasjoner,der han er under press om misbruket.
Jeg ser en annen,og jeg blir skremt av synet.
Nå er lege på stedet,og jeg føler meg som en dritt,men hadde sagt det samme på ny.
Kan noen hjelpe til å dempe denne demonen som forpester livet til mer enn en?
Jeg vet alkoholisme er en sykdom,men denne mannen lever på lånt tid nå,og noe hindrer han i å motta hjelp.
Han har mye flott å leve for,og det sa jeg til han i dag.
Hilsen en (av flere)som har hatt en jævlig søndag.
(skriv berre nynorsk når eg er glad)

Kjære Final Tribe
Du spør om en fylledmon kan bekjempes? Ja, det kan den, men kun hvis personen selv ønsker denne hjelpen. Ja, du har rett i at det er en sykdom, men det er en sykdom personen selv må være med på å behandle. Det er vanskelig å få bukt med denne demonen - og alkoholen er en vond demon. Det er veldig vanskelig å være venn med en person som er i denne demonens grep - det krever veldig mye av deg.
Jeg synes det er riktig av deg og si i fra - du støtter da opp - på rett måte. Ikke føl deg som en dritt, det du har sagt og gjort er i kjærlighet til din venn.

Jeg tenker på deg og ønsker deg og din venn lykke til, sender dere begge lys i aftenmeditasjonen i kveld

RITA

Takk for svar og støtte,Rita.
Jeg har allerede fått kjeft av slekt i kveld fordi jeg er hard,og har en mening om dette.
Mitt syn er også at dette er en hard nøtt,og jeg tror ikke jeg har mer å gi i denne sammenheng.
Jeg er heller ikke denne personens nærmeste,men den som bor nærmest.
Jeg sa også til han at ingen andre kan bestemme for  han.
Det er vel slik i sjamanismen også,at alle må møte sine demoner SELV.

Hilsen Leon Spinks

Men; jeg fikk så lyst å tromme gørra ut av det ukjente fjeset jeg så i min nabo sitt kjente ansikt en stund i dag.
Da jeg sa at jeg nå kommer på kaffe og kaker først når han er rusfri....

Du vil alltid møte motbør og få tilbakemeldinger på hvor hard og kald du er når du gir disse tilbakemeldingene.
Jeg har en bror som i perioder driver oss til vanvidd med sin rus i alkohold og piller. Ved flere anledninger har han blitt kjørt til sykehus pga for mye alkohol - han har direkte gått i koma. Han er ikke så veldig "glad" i meg i perioder, nettopp fordi jeg gir han klare tilbakemeldinger. Jeg har til og med sendt politiet på han fordi jeg har følt meg utrygg sammen med han. Men jeg har også gitt uttrykk for at jeg er veldig glad i han og den dagen eller de gangene han er nykter og føler at han kan ta imot hjelp, så er jeg der for han.

Jeg har levd i et ekteskap hvor det også var mye alkohol. Hadde jeg ikke skilt lag fra mannen min, så hadde jeg selv endt opp som alkoholiker. Jeg var på god vei inn i demonens grep.

Familien rundt oss sa ingenting, de tenkte sitt, men sa ingenting. Det samme gjorde de med broren min i mange år, jeg sa noe høyt om det...-og ble sett på som en kald person, som ikke hadde medfølelse for at han hadde det vanskelig. Nå etter så mange år og de har opplevd min bror på sitt verste flere ganger, så ser de at det ikke nytter å "koste" tingene under teppet.

Lykke til Final, jeg tenker på deg
En stor klem til deg for ditt mot
RITA

Takk for det du deler og takk for klemmen,Rita
Jeg lærer og lærer.
Det siste han hadde sagt i kveld til legen,var at nå måtte han få hjelp.
Så jeg krysser fingrene med innlagt variabel.
Det var rapporten fra en siste,slitsom runde.
Hilsen trett ,men ikke punched out.

Forresten,denne mannen sine problem ble også feiet under teppet i et tiår.Av de nærmeste.
Så smalt det ,og han ble alene.
og så endte han her....
....og jeg er ikke altfor snill og feiekost har jeg ikke!Og ikke teppe....
... det kastet jeg i en runde med meg selv.

Kjære Final
Jeg sender deg en hilsen med et dikt skrevet av Anders Stende fra Lillehammer, det
heter "Løvetannbarn"-
dette er en hilsen til en som er trett, men ikke punced out.

RITA 

LØVETANNBARN

Løvetannbarn
kaller vi de gangske få
som klamrer seg fast uansett.
Om grunnen er ussel fra de er små,
de hevder og får sin rett.
Om miljøet svikter, de skyter frem,
og intet i verden kan helt knekke dem.

De har som løvetannen så sterk en rot
og lar seg slett ikke stoppe.
De klarer å stå på egen fot
og holder seg uansett oppe.
Mens andre er tandre og visner hen,
vil løvetannbarna alltid stå oppreist igjen.

Tusen takk,vakkert dikt Rita!
Dagens bekymringsobjekt ER løvetannbarn som fikk masse oppe hendene brått,og mistet det like fort.
Jeg vil ikke karakterisere meg som løvetannbarn,men identifiserer meg med dem.

hilsen kaktus i forsiktig nattblomstring

Du skal ikke identifisere deg med løvetannbarna, det er kun et vakkert dikt sendt til deg 

klem RITA

Ok,og takk likevel.  men et løvetannbarn var min første kjærleghet og mitt hittil største mysterium,så....

...

AA, en dag i taget, det funkar.

Mvh,
Thomas

Takk for det du deler Sonja.
Glad dine folk fikk en bedre hverdag til slutt.

Ja,har en svært sterk opplevelse av alkoholindusert manipulasjon av den ene og andre,i dette tilfelle.
Dette er vannvittigt slitsomt fordi jeg er den næreste i meter.
Jeg forer aldri demonen hans mer,med oppmerksomhet og sympati.
Desverre har mitt bekymringsobjekt sett døden og smerter i øynene flere ganger siste årene,sist i påsken,uten å ha fått en sterk nok vekker,kan det se ut som.

Han velter seg konstant i selvmedlidenhet,og så fikk han ikke det av meg heller-i går,men en rasende sint furie av en "antifyll-og manipulasjons-demon" som skrek og prekte i 2 timer non-stop.
Mannen har fått tilbud om allslags hjelp og sympati både privat og profesjonellt han kan,men har ikke engang prøvd avrusing/psykolog ennå.
Han har såpass svak allmenhelse at han nå ikke tåler særlig sprit,fks,og det vet han.Da dør han.
Opprinnelig en person med mange gode sider og resursser,er han,men den personen blir mer og mer svak i omrisset.
Han har liten kontakt med sin tidligere familie,og det er en del av bildet og en sorg, selvsagt,men en følge av misbruket,det også.
Kanskje kjenner jeg heller ikke hele bildet i denne sammenheng..
Det er nitrist,men nå må jeg også forlate han,mentalt.Vere helt konsekvent.Vis det går an,teknisk.
Det er absurd,men han er ikke redd for å dø,sier han. Men tydligvis redd for å slåss med demonen sin.

Trumman: AA er sikkert helt utmerket,bare at det er et ikke-tema hos "min" alkoholiker.
Har du ingen sjamanråd?

Jeg tror ikke sjamanråd hjelper dersom personen som trenger det ikke selv vil kjempe. Det er smertelig å følge, og svinge med i en alkoholikers berg og dalbane . Har en periodealkoholiker i nær familie, hun har sine faser og familien har brukt mange krefter for å hjelpe henne, men hun vil ikke selv ta kampen opp og vil ikke erkjenne at hun er alkoholiker. Det har vært viktig for oss som har fulgt henne på berg og dalbanen , oss som har svingt med i hennes faser, å klare å sette en grense. Hun har fått uttallige tilbud om hjelp, men et sted er det også en grense for hvor mye ansvar familie og venner skal ta på seg for henne. Nå har hun fått ansvaret selv, og har klart å ta litt tak i det. Går i perioder på antabus. Og familie og venner klarer å distansere seg slik at vi ikke lenger svinger med på fyllekulene hennes. Men:
Kampen mot fylledemonene må hun selv ta.

Det høres bra ut,Tiril. Gleder meg å høre at dere har handlet med besluttsomhet og satt grenser.
Det er det som må gjøres her,også.
Det er ikke fyllekulene og tøvet i seg selv som er det verste her,men den reelle faren for at han dør helt plutselig,liggende alene..

Smertefullt å kjenne på. Skal til fjells i morgen til et vakkert kraftfyllt sted. Kan våge meg på å sende lys og kraft til deg, og din venn.

Tusen takk,det ville vert fint
Tror alle involverte er veldig slitne og leie for tiden.

Thomas nämnde AA
http://www.anonymealkoholikere.no/


Och jag vill fylla på med Al-Anon:
http://www.al-anon.no/
där man som vän eller anhörig kan få hjälp och stöttning

Som jeg kjenner meg igjen i det dere skriver! Jeg har selv ei mor som er alkoholiker, periodedranker eller hva jeg nå skal kalle henne. Hun selv har ikke problemer med alkoholen, for alle andre tar jo seg en fest også, så da må også hun få feste!! Og fy søren hvor hun passer på de "andre" alkoholikerne her på hjemstedet!!  HAN og HUN var jo såå full, og HUN var hvertfall ikke edru da HUN var ute å kjørte i går; sier min mor, alkoholikeren, med et smil om sin munn og sensasjonslyst i øynene før hun slenger seg på telefonen for å fortelle ALLE om hva hun har sett/hørt!
Og jeg er lei; jeg er DRITTLEI hele kjærringa!!!!  Før hoppa jeg, når hun sa HOPP!  Men nå freser jeg, slenger med leppa og tar henne når hun baksnakker alle de ANDRE og påpeker feil ved dem! Maken til egoistisk og selvsentrert dame skal man lete lenge etter!! Vel, typiske tegn på en alkoholiker kanskje??

Morskjærlighet ovenfor henne? Næhh, den har nok gradvis forsvunnet gjennom årene. Har ingen mor, er glad for at jeg har ei tante som stiller opp. Vokste selv opp hos mine besteforeldre, noe jeg er veldig glad over i dag.
Jeg har vært gjennom både irritasjon, hat, forbannelse over henne og skuffelse! Og nå er jeg snart kommet til totalt likegyldighet over den personen som er min biologiske mor!

For ei god stund siden hadde jeg ikke kontakt med henne på 1,5 år, av ulike årsaker. Men det var selvfølgelig JEG som var skylden i det, HUN hadde ikke gjort noe gæli; gikk hun å prata om til alle. Men, heldigvis vet ALLE hvordan hun er, så de skjønte nok mer enn hva hun noensinne tørr å innrømme ovenfor seg selv.
Og jeg er livende redd for å finne meg en mann som har alkoholproblemer, fordi jeg vet at det er en stor sjanse for barn av alkoholikere at de finner seg en av samme sorten. Men så er jeg forsiktig og kresen da, godtar ikke noe tull og tøys.

Jeg gidder ikke hjelpe min mor lengre! Gidder ikke å engasjere meg når hun har sine fylleperioder hvor hun kan være hjemmefra i flere dager, og gud vet hvem hun er sammen med!
Regner vel med at hun enten drikker seg ihjæl, eller kjører ihjæl seg en dag, men det kan jeg ikke råde over. Jeg håper bare at hun ikke tar med seg andre uskyldige mennesker når hun er ute på sine turer. Jeg kan ikke være barnevakt for ei voksen kvinne, hun må selv ta ansvar over sitt eget liv.

Min sønn har skjønt tegninga i noen år nå, og han er vel ikke den som oftest drar på besøk til mormor og morfar. Og jeg skjønner ham godt! Jeg også holder meg langt unna når jeg "lukter" at hun har sine perioder over dager og uker.

Jaja.. Det var formiddagens lille furiosa fra Laura!

Tusen takk for råd,men denne mannen har fått alle tilbud om hjelp som en muleg kan få.Det er ikke problemet her.
Problemet er at han ikke vil/makter bli rusfri på den måten.Kanskje vil han ikke slutte drikke heller?
Det handler om frykt,stolthet og svekket selvinnsikt,tror jeg.
Fysisk og psykisk innkapslet smerte.
Det å ikke makte å slippe" lavinen" løs...
(og det er mye gruff der inne,det fornemmer jeg)
Uten å utbrodere det for mye,skaper han såpass mye dramatikk/frustrasjon/uro for de nær seg,(uten å vere voldelig eller slem),at det sliter.
Mitt valg er å distansere meg helt fra han så lenge han drikker og ikke tar i mot hjelp.
Dette har jeg nå tydelig formidlet til han.
Han virket overrasket...
Det følest ikke godt,men jeg får nå stor støtte på at jeg ikke kan ta noe ansvar for han.
I allfall ikke mer enn andre.
Han er ikke blant mine nærmeste,heller.
Og det er flere av oss,som er utbrendte pga dette....
Det ligger såklart en sorg i å ta en slik avgjørelse,(for jeg er jævla sta),men nå kan jeg ikke mere.
Ganske enkelt.
Siden denne mannen regner seg for å vere såkalt "intellektuell" ,er han realist og forakter bl.a  "overtro".
(Ellers ville jeg prøvd meg på en liten utdrivelse i egen famlende regi.)
I stedet blir det visst å betrakte fylledemonen fullføre sitt verk,uten innblanding.
(Ja,dere ler kanskje,men jeg mener det er en demon inne i bildet.)

Det er trolig mange som heller drikker seg i hjel mens de holder(døyver) følelsene noenlunde i sjakk (og fylledemonen gnisser seg i hendene og knegger),enn de som tør å slippe løs gammel sorg og frykt og bli fri.
Fordi de aldri har hatt tradisjon for å slippe løs følelser,kanskje?
Og fordi de da tror at de omtrent "revner" innvendig av følelser  som kommer for dagen ,og dør av det.
Det følest jo slik mens det står på,men vi mennesker er jo av seigt materiale,underlig nok....
Vi er jo ikke lukkede nøtter,men åpne både i "topp og bunn",som det ble sagt her en gang.
Takk og pris.

Huff, dette var triste greier.
I fare for å høres ut som ei kynisk kjerring må jeg si at jeg har hatt noen nære og mindre nære kjenninger som har bukket under med årene - og det er fryktelig! Men jeg skal si det alikevel. Vi har rett til å dø. Jeg har rett til å ødelegge mitt liv om jeg vil, slik som din nabo også har. Den retten er min og den kan ikke venner eller naboer ta fra meg. Barn og foreldre er litt annet i mitt hode, men alikevel...

Fagerhjul

Den retten har vi alle,men vi har ingen rett til å "ta med" en haug med involverte i dragsuget.

Dette driter etterhvert en alkoholiker i .
Og fylledemonen finner nye smutthull.
Og slik går nå dagene og generasjonene...

Det finnes hjelp å få for pårørende til alkoholikere. Om frykten er å bli dratt med ned i dragsuget eller selv å havne i et mønster hvor du f.eks ender opp med en alkoholiker som partner. Trasopklinikken i Oslo har egne opplegg for pårørende. Det er en forståelse av den pårørende til en alkoholiker som medavhengig; så lenge du som pårørende sterkt lar deg påvirke og svinge med av alkoholikerens berg og dalbane er du medavhengig. Dette gjelder også annen rusavhengighet som narkotika. Viktig: Å bryte mønsteret og ikke bringe det videre i eget eller andres (f.eks. barnas) liv. Kjempe mot fylledjevelen og gjøre ham kraftløs for deg i ditt liv. Samtidig er det sårt og krevende å se et menneske gå under.

Takk for fin info! Personlig må nok dere ta dere av MEG!

Fylledemon er nok ikke langt fra realitetene, tror jeg. Kom til å tenke på noe jeg leste av Rudolf Steiner.
(kan ikke finne og oppgi kilde her, desverre) Han SÅ jo ting. Og han så også ånder/astralvesener/ som sugde seg på folk som drakk, og fikk dem til å drikke enda mer. De nærte seg på deres rus. Derfor ble det dobbelt så vanskelig å avvenne seg, da det var en til der!

Kanskje det er noen gode sjamanmetoder man kan ta til hjelp her?

Jeg har holdt meg unna denne tråden, da jeg ikke har noen direkte erfaringer i mitt nærmiljø, men jeg har tenkt på deg, Final, og håper du makter å koble deg fra dette. Det er fælt, men man kan ikke hjelpe en som ikke vil hjelpe seg selv. Jeg har en god venn, tørrlagt alkoholiker, og han vet hva som trengs, og IKKE!
Slik du forteller, er det en tap/tap-situasjon, noe ingen er tjent med såklart.
Jeg ønsker deg lykke til med å frigjøre deg fra et nytteløst ansvar! Take care!