Anonymous
Denne staven sier sitt i disse svarene du får, tilda du ber om seriøsitet å plusselig er sonen på blåbær tur
den er nå kastet av din far.
hadde den vært mendt for deg hadde du vist/følt det
skjønner godt din reaksjon ikke alt er til å kimse av, skulle sjamanstaven komme inn i huset igjend
skal den ikke sendes verken hit eller dit, men brukes eller brennes, det er sånn jeg ser det, som mange andre her som sitter å tuller rundt dette, har jeg vært i skogen å hentet min sjamanstav,å takket moder jord for den.
sorry folkens klarer ikke å le av deres ironi rundt et såndt tema vennlig hilsen bast
GjenopprettetMedlem
Dette var heilt seriøst meint.Frå mi sida. Å sende den til Russland er galemattis.
ut frå det eg har fått med meg av heile historien frå Gudbrandsdalen ein stad,så har Tilda ein viss tildragelse til staven.Betyr ikkje det noko?
Det er først etter å ha konsultert ein fryktfrik i Oslo at dei no har slengt kulturgjenstanden ut på eit jorde.
Er ein sjaman ,så
er ein sjaman!
GjenopprettetMedlem
Det skulle jammen vært artig å tatt staven i øyesyn, å ikke minst fått holde i den, for å kjenne på kraften. (jada jenter.... æ ser at dokker sitter å humrer i skjegget over det "bildet" )
Ja ... ( Hva er vi uten humor...?)
"Final Tribe":
(noen nynner)
"Ta den stav og la den vandre,fra den ene til den andre....."
Kva med å sende den heim? 
Verdensstaven?
Sende den i stafett attende til Vest-Afrika som eit teikn på audmjukhet?
Som ein retroimperalistisk gest av dimensjonar berre me kan forstå?
Kanskje vert u-landsgjelda i same slangen sletta på eit blunk?
(Dimi kan kjøpe seg gåstavar!
(Ja til og med for Oddvar Brå ordna det seg....hi hi)
Syns faktisk det var det beste forslaget.... Seriøst....
Sensis [Crawler]
Kanskje skal du først spørre hva staven vil, hva den trenger og så høre på svaret og og så handle, dvs. gjøre det den ønsker.
Jeg kan godt tenke meg at en sjamanånd låst i en stav langt hjemmefra, og i omgivelser som ikke samarbeider og ikke kan høre og forstå, kan bli vrien og vrang.
Den har en gave å gi, om ånden i staven kan slippe fram med sine ønsker og sin vilje.
Akkurat dette er din sjamanoppgave å finne ut av, mener jeg, siden denne staven er havnet inn i ditt liv.
Med det for øye er frykt for følgene unødvendig, endog uønsket.
mvh ailo
GjenopprettetMedlem
Jeg må ringe ”eieren” av staven. Ingen vits med denne diskusjon uten å vite om han har klare standpunkter! ..Og høre at faren min ikke har fått hetta og kjørt den egenhendig på dumpa i dag...
Jeg vet at staven ikke ramla tilfeldig i dette huset, der den nå angår meg. Den har jo gjort en jobb med å si fra til meg at den har stått der og ønsket å gjøre noe annet. Javel. En afrikansk sjamanånd har vært fanget i en hus i Nord-Gudbrandsdalen. I mitt liv virker også høyst underlig tilfeldigheter som veldig naturlige. Slikt er jo livet. Ses ikke synkronisitetene, er det bare fordi jeg gjør meg for blind til å se dem. Jeg har prøvd å spørre staven. Den ønsker bedre bruk enn siste 50 år. Ikke nødvendigvis i Afrika. Men, eieren selv er den som har bestemmelsesretten (”og han vil ikke høre”).
At jeg skal stadig skal møte disse vanskelige kreftene, jeg som ikke ønsker å ta dem inn som del av mitt liv. Jeg ser mine beregensninger som menneske veldig tydelig, og vet at mine valg er viktige for meg. Verden må overstige dette med svart/hvitt tenking og vår trangsynte ”fremme egne ønsker” måte å handtere så mye.. Men, det som fortoner seg som ondt og godt for oss her i vesten skal kunne gjenfinne sin balanse. Og fungere derved for å
fremme nytt liv og energi.
Det er en grenseløs overdrivelse å blande inn "Ringenes Herre" dimensjonen her. Det vrimler av gjenstander innviet på lignende vis. Om jeg mente at jeg satt med en gjenstand av enorm kraftdimensjon, ville jeg ikke skrive om den her.
Min afrkanske åndehjelper har jeg og rådført meg med. Om staven skal postes til utlandet, er jeg enig at det blir tilbake til opprinnelsesstedet. Om den gis videre her til lands (med eierens samtykke), blir det helst til en jeg kjenner nok til å bedømme litt cirka hva slags bruk den vil møte. Museumsideen blir siste. En ennå kraftfull sjamanstav vil bare fortsette å føle savn over ikke å brukes.
Final Tribe, jeg er enig at den vestlige verden har skapt seg et forvridd bilde av afrikansk naturreligion. Men jeg bor i Oslo, og ser hvordan selv kristne afrikanere blir helt fra seg av skrekk ved å bli truet av de som driver voodoo. Joda, det finnes hvit og svart voodoo. Men mon tro, i en skakkjørt verden, blir også naturreligionene mer "nevrotiske av vesen", og destruktive ideer og løsninger kan da komme i overvekt.. Det gjelder Afrika som andre steder. Afrikanske religioner har nok vært en sammensurium av hvit og svart. Det svarte kan ha vært litt for mye i bruk siste århundre. New Age sjamanisme kan lett være litt vel romantisk med å borttolke det at selv naturreligioner kan lide.
Kanskje du har rett Heididi? At
jeg burde mer ”lære fienden å kjenne”, og selv være en som evner balansere disse? Jeg skal tenke.
Jeg har havnet opp i mye rart på min vei. Aller mest innen sjamanisme. Det meste har jeg veiet og bedømt, og funnet ut at om jeg skal være det minste tilknyttet sjamanisme blir dette på begrenset måte. På mine premisser. Jeg erklærer ikke meg selv som sjaman. Ville kamper med negative krefter er ikke ønsket mitt. Typisk, når jeg tar opp denne tråden, opplever jeg slikt som i natt å møte utenfrakrefter med ønsket å utforske eller påvirke min vilje. Sjamanisme er fanken så på skjeise! Jeg trenger å gå litt i tenkeboksen.
GjenopprettetMedlem
Er det ikke litt merkelig at du har en afrikansk åndehjelper? Her kan det være en sammenheng. Jeg holder med de som sier at du skal beholde staven selv, dette må jo være en synkronisitet.
Mvh Stridshjelp
GjenopprettetMedlem
For meg virker det ikke underlig at jeg har en afrikansk åndehjelper. Jeg traff en utrolig, eldre kvinne m/medsøstre i 1972, da i levende live i Øst-Afrika. En glede at møtet vårt faktisk ble like sterk for oss begge! En glede at hun nå kan stille som åndehjelper, bl.a for meg.
Etter tlf, faren min har selv tatt kontakt med eieren, og kommer ikke til å la sjamanstaven bli hivd.
Jeg har ringt eieren, men han var helt umulig å kontakte i dag. Snakket lenge med kona. Slik hun husker historien nå, var staven ikke så umulig å ha i huset der. Men de forsto ikke kreftene, og ble for engstelige for den. Disse folk
har lagt planer, - om at hans barndomsvenn (som kjenner miljøet der staven er fra) som nå jobber innen museum/arkiv med registrering, skal ta hånd om den. Jeg fremmet allikevel at det også er en aktuell ide om denne kom til et menneske som kunne la sjamanarven leve videre helst kanskje noe i tråd med hva staven ble innviet til. (Og aner viss hull i min argumentasjon.) Men: eieren bestemmer. Til og med staven formidler dette til meg.
Kanskje det er ingen dårlig løsning om den finner hvile i et miljø med andre hellige gjenstander fra samme opprinnelsesmiljø.
GjenopprettetMedlem
Der forsvant staven min , sukk
Da skal jeg lage meg en annen ,som kommer til å bli myke bedre enn deres
GjenopprettetMedlem
"dimi":
Der forsvant staven min , sukk
Den har da aldri vært din...
GjenopprettetMedlem
"Inger Lise":
"dimi":
Der forsvant staven min , sukk
Den har da aldri vært din...
Nei ,sant nok.
Men jeg betraktet den så godt som min,snakk om ha falske forhåpninger.
GjenopprettetMedlem
"tilda":
Disse folk har lagt planer, - om at hans barndomsvenn (som kjenner miljøet der staven er fra) som nå jobber innen museum/arkiv med registrering, skal ta hånd om den.
En meget god løsning, slik jeg ser det (mange års erfaring i arkiv, bibliotek og museum). Min beste "følelse" på det hele er fremdeles å få den trygt bevart på et etnografisk museum, hvor den kan "kose" seg sammen med hundrevis av lignende artefakter fra den religiøse sfære. Jeg vil anta at slike kanskje har sitt selskapsliv på et høyere plan, i museenes beskyttende atmosfære. Og de liker kanskje å bli satt i en utstilling og beundret av mange mennesker?
Jeg fremmet allikevel at det også er en aktuell ide om denne kom til et menneske som kunne la sjamanarven leve videre helst kanskje noe i tråd med hva staven ble innviet til.
Noe som
godt kunne ha gått forferdelig galt. Hvem vet hva den ble innviet til? Stammekrig, kanskje? (Ref. mange innlegg nylig om sjamankamper.)
Det forundrer meg ikke at du har fått PM fra ivrige private liebhabere. Det er folk, også i Norge, som nærmest vil gå over lik for å få slått kloa i slike artefakter. (Erfaring fra nærmere to tiår på ett av Nordens største kulturhistoriske museer.) For å øke egen status, makt og innflytelse. Kanskje også for å skape frykt og spre skrekk. Ufyselig, spør du meg.
Etterspørselen forårsaker dessverre også en illegal omsetning av slike gjenstander. Jeg tenker på bestillingstyverier fra museer, arkeologiske utgravinger, og mye mer. Gjenstander som tilhører et lokalmiljø, omfattes av Kulturminneloven, men ulovlig blir fjernet fra sitt historiske miljø, og ender som private kultgjenstander i sammenhenger som neppe tåler dagslys.
Kanskje det er ingen dårlig løsning om den finner hvile i et miljø med andre hellige gjenstander fra samme opprinnelsesmiljø.
Den aller beste løsning. Kan kanskje etter hvert kombineres med Final Tribes forslag: Retur til den opprinnelige kontekst, hvis denne kan etterspores, og verdige representanter for den aktuelle stamme/gruppe/folkeslag/lokalsamfunn ønsker å motta den. Kjenner til mange konkrete eksempler på slikt; f.eks. så ble en samisk offerstein for en ti års tid siden returnert til Finnmark , hvor den ble satt ut i naturen igjen, etter ønske fra lokale samer. Den hadde da vært på museer i Oslo i en hundre års tid ...
GjenopprettetMedlem
Begrav den i jorden Tilda,som en kristen begravelse.
så vil dens energier bli nøytralisert i jorden.
Jeg kunne kjenne vibrasjoner i leppene.
Vi er fintfølende vesen og bør ikke omgi os med religiøse relikivier vi ikke kjenne historien bak.
Jeg ønsker deg kraft å helse tilbake.
(ops,jeg ser nu at du har fått meget gode svar alderede fra oven)
GjenopprettetMedlem
Takk Teleterkji. Tenk, noen tenkte en healing tanke. Vet du jeg er rørt. Gjett om den tas imot! Det ble en oppløftende avslutning på en tråd. .
"Passopp":
Det forundrer meg ikke at du har fått PM fra ivrige private liebhabere.
Denne generalisering treffer ikke for alle. Jeg synes ei heller at eventyrets Askeladd ble drevet fram av samlemani, derimot våget han å følge sin teft.
Jeg sier takk til mange PM-er. Det ble gitt mye klokskap og mye støtte.
Men, det ble påfallende at en s-stav som ikke var budt fram, fanget interesse fra den vinkelen. Vil statussymboler påvirke en sjamangruppes interne rangstigeordning? Pågår en rift etter kraft-boosts, med motiv at energimestring gir makt?
Om muséer. de viser sine mest påfallende gjenstander. Jeg synes ikke nok om måten å gjemme bort
utallige skjellettdeler og gjenstander i døde arkiver, der forskeres evt bruk settes framom alt. Om åndeliv finnes i gjenstander, trengs bruk og samspill og nytilført energi. Men, det er viktig at i det folk uttrykker et behov også for fortidas visdom, at det
finnes gjenstander for tilbakeføring.
GjenopprettetMedlem
"tilda":
...Men, det er viktig at i det folk uttrykker et behov også for fortidas visdom, at det finnes gjenstander for tilbakeføring.
Yepp Tilda
GjenopprettetMedlem
Har med stor interesse fulgt med på denne tråden, men har ikke følt for å svare før nå. Interessant det der med kraften i den staven, men jeg tror ikke det følger noe ondt med den. Det er bare ikke opp til "gud og hvermann" å temme kraften som finnes i den. At den kan uttrykke frustrasjon over behandlingen den har fått er noe jeg godt kan forstå. Synsing har du nok fått nok av til nå, og jeg skal heller ikke sende deg noen PM. Rett og slett fordi at hvis jeg vil ha noe liknende, så vil jeg lage det selv. Men jeg mener at den staven har kommet innenfor din rekkevidde av en årsak. Det er noe du skal lære her. Hva det er kan ikke jeg svare på, det kan bare du selv.
Jeg har det sånn at hvis jeg er i kontakt med negativ energi så blir jeg iskald, og da spesielt på høyre side. Det være seg personer jeg snakker med, nettsteder jeg er innom som jeg av en eller annen grunn bør holde meg unna osv osv. Jeg sitter her og er litt "småkald", noe som sier meg at den staven vil kunne brukes både positivt og negativt, alt etter brukerens intensjoner. Men hvis den blir brukt negativt vil det på ett eller annet vis slå tilbake på brukeren.
Så mitt råd til deg er å ta en reise, omfavn kraften og be den fortelle deg hvordan den vil bli brukt. Det skulle vel være mulig å sette kraften fri også, men det er et område jeg ikke vil begi meg ut på å forklare, for jeg vet for lite om det. Mener bare å ha hørt om at det går ann å frigjøre kraften uten å ødelegge gjenstanden?
GjenopprettetMedlem
[quote author=tilda link=topic=8631.msg83035#msg83035 date=120732255
Final Tribe, jeg er enig at den vestlige verden har skapt seg et forvridd bilde av afrikansk naturreligion. Men jeg bor i Oslo, og ser hvordan selv kristne afrikanere blir helt fra seg av skrekk ved å bli truet av de som driver voodoo. Joda, det finnes hvit og svart voodoo. Men mon tro, i en skakkjørt verden, blir også naturreligionene mer "nevrotiske av vesen", og destruktive ideer og løsninger kan da komme i overvekt.. Det gjelder Afrika som andre steder. Afrikanske religioner har nok vært en sammensurium av hvit og svart. Det svarte kan ha vært litt for mye i bruk siste århundre. New Age sjamanisme kan lett være litt vel romantisk med å borttolke det at selv naturreligioner kan lide.
[/quote]
Naturlegvis.
Vel,eg tenkte no her mest på den aktuelle staven og dens tidsepoke.
"Byvoodoo" i oslo ein stad,kor mykje kan det eigentleg minne om afrikansk naturreligion då?
Kan ikkje det raskt bli til "slem plastikksjamanisme",det og?
Desse "kristne" afrikanarane i Oslo som er så redde for voodootruslar,skal tru kor kristne dei eigentleg er??
Kan det vere at voodoopraktiserande blir demonisert inn i det afrikanske kristenfolkets mytologi fordi det passer seg slik?
At dei er ulike sider på same mynt,så og seie?
Kva med samisk gand kontra voodoo 
Voodoo er restar av ein heil natur/forfedre-religion i enkelte regionar i Afrika,medan gand er den vesle,mørke delen av samisk naturreligion.
Voodoo er heller ikkje nødvendigvis for "svart-dyrkarar". 
På vegen over Atlanteren har dessuten vodoun transformert ein del,slik at ein afrikansk afrikanar i dag ikkje nødvendigvis kan kjenne seg att i alle aspekt av den nyare forma.Og omvendt.
Ellers gleder det meg vis du behandler sjamanstaven med respekt.
GjenopprettetMedlem
Morsomt å lese denne tråden, du ber om råd
-og det ender i det som nærmest er en krangel om hvem som skal ha staven! Helt utrolig, men alt har sine årsaker.
Jeg føler et sterkt slektskap og føler for å være litt med.
Hva jeg ser/føler:
En innvielse, staven skal hverken holdes i høyre el venstre hand, ser staven bli byttet mlm venstre og høyre gjentatte ggr -den skal være i senter (tolk det som du vil..)
Dens kraft... bare tanken på å nøytralisere/binde er feil,
staven selv kan nøytralisere, i bruk ville jeg rettet den MOT negativiteter.
Staven speiler aspekt ved "Det nedre selv", barnet, seksualiteten osv, den halvt/helt skjulte (skygge)siden som vi alle har (men som kan være tøff å vedkjenne seg..)
Den er en veiviser som synliggjør ved å forsterke speilbildet jfr energier..
Å fornekte denne staven er å nekte å vedkjenne alt ved seg selv, forsøk på å blokkere slike energier.. vel, det sier seg selv.
Håper dette "traff" noe belyser litt så det blir lettere å ta en avgjørelse som føles riktig
Spennende var det uansett, som krydder på sonen!
GjenopprettetMedlem
Jeg så ikke før nå at denne tråden var tatt opp igjen for noen dager siden. Takk Katonka. Du treffer. Flott innsikt angående denne sjamanstaven. Viktig innsikt - og gode råd det at denne s-staven krever nok enorm aksept av det iboende i seg selv.
Jeg mener og at sjamanstaven klarer seg selv. Dens tradisjon ble fulgt, der eieren bestemte neste eier. Dermed forsvant all grunn til enhver nødløsning. Den gjør sitt virke. Dens saga skjer best uten utenforståendes innblanding.
Kan nevne at en sjamanvenn (uten mye forhåndsinfo) reagerte og på at kreftene ble forbausende ukjente. Hun reiste ang greier mellom meg og den. Inngående entografikunnskap vil sikkert monne. Folks verdensbilder og kosmologi kan bli veldig ulikt.
Du har et veldig viktig poeng at ved å dykke ned til det aller dypeste, vil gjenklang finnes.
GjenopprettetMedlem
Åja,staven,ja. Hadde nesten gløymt den..
Artig å lese at det har vore krangel om den.
Vel,det er jo ikkje akkurat slik det var for mitt vedkommande,at eg hadde så sabla lyst på den.
Men ein eeren skal jo behandlast pent,ikkje sant?
Gnisten: interessant link,og sikkert sant i enkelte tilfeller.
Det motsette ville vel vore underleg?
