I EN KATTEVARM SOFA
MELLOM DUEBLA PUTER OG EN KATT
SITTER JEG OG GRÅTER
GLØTTER AV OG TIL BORT PÅ EN FILM
EN REPLIKK VIL IKKE HELT FORLATE MEG
KVINNERS MOT FORVEKSLES OFTE MED GALSKAP
DEN LAGER ET UNDELIG EKKO
I MAGEN ET STED
IKKE RART DET,
EGENTLIG
EKKOET BEVEGER SEG SAKTE SEG OPPOVER
DU ER GJENNOM, HVISKES DET
DU ER GJENNOM.
GJENNOM HVA? SPØR JEG
HAR SLETT INGEN FØLELSE AV Å VÆRE GJENNOM NOE SOM HELST
DU ER GJENNOM, SIES DET IGJEN
JAHA, SVARER JEG OG FORTSETTER MED MITT
DET Å GRÅTE
JEG ER GOD PÅ DET
JEG TRENGER IKKE ENGANG KJENNE GRUNNEN TIL SORGEN
JEG HIKSTER
SÅ DEMRER DET
JEG SKULLE LEVE KJÆRLIGHETEN
DET VAR DET JEG SKULLE
DA KJENNER JEG AT DET ER AKKURAT DET JEG GJØR
EN FRED KOMMER OVER MEG
SÅ TOTAL AT DØDEN KJENNES SOM DET Å BETALE REGNINGER
EN LETT MOTVILJE, MEN GREIT NOK SIDEN DET IKKE ER NOEN VEI UTENOM
I DET SAMME ER ET MØRKT OG KALDT STED KOMMET OVER SOFAEN
DET LUKTER FUKT OG INNESTENGT
TETT VED SIDEN AV MEG SER JEG EN KVINNE
ANSIKTET HENNES ER VILLT VAKKERT OG GROTESK
BLÅSVART HUD OMKRANSET AV LANGT MØRKT HÅR SOM ALDRI HAR SETT EN BØRSTE
BLIKKET ER INTENST GRANSKENDE
VIDÅPNE ØYNE SOM LYSER GULT SOM GALSKAPEN SELV
KROPPEN HENNES ER I MØRKE
HODET BEVEGER SEG URYTMISK OG RYKKETE
SLANGEAKTIG FRA SIDE TIL SIDE,
I EN DANS SOM LIKNER EN SYKDOM I NERVESYSTEMET
SAKTE KOMMER ANSIKTET MOT MEG
KASTES TILBAKE
RYKKES RASKT FRA SIDE TIL SIDE
FØR VI BRÅTT ER NESE MOT NESE
DET KJENNES SOM EN KNIV I MAGEN
MENS JEG LURER PÅ HVOR I HELVETE DETTE ER
FOR DET ER NEMLIG IKKE SÅ ULIKT MIN FORESTILLING OM DET
SÅ ER HUN BORTE
OG JEG SNAKKER MED NOE LYSENDE MILDT
SOM STÅR AKKURAT DER JEG BLE FØDT INN I KROPPEN
JEG SKULLE LEVE KJÆRLIGHETEN, SIER JEG
DU GJORDE DET, SVARER DEN LYSENDE MILDE
HVORDAN GIKK DET TIL, SPØR JEG
SE SELV,
SVARES DET
JEG SER NED PÅ EN GAMMELKVINNE
MED ET TILFREDS OG MILDT ANSIKT I DØDEN
OG KORT GRÅHVITT HÅR.
JEG SER PÅ HENNE OG KJENNER
HENNE ELSKER JEG HØYT
MEN DET VAR DA NESTEN LITT TRIST AT JEG FREMDELES HADDE KORT HÅR
SÅ SER JEG TILBAKE PÅ BRUDDSTYKKER AV MITT LIV
SOM JEG ENDA IKKE HAR LEVD
I EN SLAGS GROVMODELLERT SKISSEFORM I GRÅTT
NØYAKTIG ANGITT I ÅR
SOM JEG OVERHODET IKKE FÅR TIL Å STEMME
INNTIL DEN MILDE LYSENDE I ANDRE ENDEN
MINNER MEG PÅ
AT SELV OM NOEN ER DØD
SÅ OPPHØRER DE IKKE Å LEVE...
DA STEMMER DET
TIDSREGNINGEN, IALLEFALL
ETTERPÅ KOMMER EN FORUNDERLIG FØLELSE
AV AT DETTE JEG AKKURAT OPPLEVDE
ER EN BEGIVENHET PÅ STØRRELSE MED DET Å HENTE VED,
MEN LIVET BLIR ALDRI DET SAMME IGJEN
ELLER VAR DET MOTSATT...
forbi fortidens fatteevne
du gjør sorgen levende fri
den redde gjør syk
med makt og stålharde ord
hjertets mot
alltid her og nå
kjærlighetsfull og evig
som den gamle kvinnens hår
det kan gro..... Gro
