For tretten år siden fikk jeg kontakt med ham,
en eldre mann som jeg den gang besøkte langt ute i ødemarka.
Han bodde alene i en tømmerhytte med naturen som nærmeste og eneste nabo.
Da jeg kom frem til hytta satt han i en stol på utsiden og røkte pipe, omkranset av
en aura av harmoni og åndelig visdom.
"Kan jeg sitte litt her hos deg?" spurte jeg. Han sa ingenting bare nikket mens han fortsatte å kose deg med pipa.
"Jeg lurer på om du har noe å fortelle meg siden jeg har blitt ledet til deg?"
Han svarte ikke på dette heller, bare smilte på en god og underfundig måte.
Jeg følte meg trygg og når jeg spurte om jeg kunne få komme inn i hytta for å se hvordan han hadde det, reiste han seg, og med en håndbevegelse ba han meg inn.
Inne i hytta så jeg meg omkring, den var enkelt innredet med gamle møbler, jeg kjente at atmosfæren i hytta var den samme som han utstrålte.
Jeg prøvde å føre en samtale men han var fortsatt like i taus. Jeg merket at han studerte meg, mens han smilte på
sin underfundige måte.
Da jeg etter en stund forlot ham,sto han og så etter meg med samme uttrykk.
Jeg undret meg over hva dette skulle bety, ikke et ord, ikke så mye som et lite råd med på veien fikk jeg.
Allikevel var jeg på en måte fornøyd, og jeg viste at dette ikke ble mitt siste besøk.
Senere opp gjennom årene har jeg oppsøkt ham med samme resultat, ikke et ord har han sagt.
Årene mellom mitt første møte med ham frem til nå har vært tøffe og harde.
Jeg har gjennomgått voldsomme transformasjons prosesser og en enorm ensomhet. Var også en hyppig gjest nede i mitt dypeste mørke.
Så for omtrent en måned siden, like før jeg ble medlem av sjamansonen, ba jeg om veiledning i en vanskelig situasjon. Fra en annen hjelper som jeg vet har vært i kulissene i like mange år, men som jeg ikke har fått kontakt med før på ny året, fikk jeg beskjed om å oppsøke mannen i ødemarka.
Da jeg kom frem til hytta satt han der som før, men denne gangen reiste han seg og sa: "Velkommen, jeg har ventet på deg, hva kan jeg hjelpe deg med"?
Da jeg hadde forklart mitt problem ba han meg om å bli med bort til bålet, så skulle han hjelpe meg å løse opp noen blokkeringer.
Først da ble jeg obs på bålet som brant ved siden av hytta.
Vi satte oss ved bålet og han begynte å nære ilden med ved. Flammene tok seg opp og ble kraftige.
Han joiket lavt mens han kom over til min side og ba meg om å reise meg opp.
Joiken hans tiltok i styrke mens han gjorde glidende bevegelser med hendene i luften foran meg, bak meg og på begge sider av min kropp.
Mens han gjorde dette ba han meg om å gi slipp på mine fastlåste tankemønstre og gi dem til ilden. Videre ba han meg om å gi slipp på fortidens spøkelser og plasser dem bak mitt synsfelt.
Deretter sang han inn kraft, innsikt og glede til meg og sa at nå var tiden inne til å skifte kurs og frigi meg selv.
Han sa at dette kun var en hjelp til å åpne opp og at den virkelige jobben måtte jeg gjøre selv.
Etter dette takket jeg for hjelpen og vendte tilbake.
Tusen 
lig takk førr at du dele den her nydelie historien som røre mæ, dypt i mellomgolvet! 
a person opening to the divine is like an (open) door.
