Posten inneholdt en notis fra avsenderen med beskjed om at jeg måtte ta kontakt snarest mulig - Ta kontakt snarest mulig! Ordene ga gjenklang under topplokket, "Ja det kan du ta deg gift på at jeg gjør" hørte jeg meg selv mumle imens jeg fortsatte å lese de vanvittige påstandene og skittkasting nedover siden som gul lappen hang fast i... Helvete! - Full krig igjen og det liker jeg svært dårlig for i slike kamper er det bare tapere, men jeg må uten tvil forsvare meg - Spørsmålet er bare hvordan?
Etter å ha lest igjennom innholdet for n'te gang følte jeg sterkt for å få klarnet tankene mine og gikk ut av den røykfulle leiligheten. Ahh, frisk luft! jeg slengte meg på sykkelen og tråkket avsted så det formelig dampet både av meg og pedaldrevene "riskoker'n".
Jeg følte meg på "hælene" nå og måtte riste på hodet av meg selv fordi at jeg som sykkellist bruker tåballene på pedalene og ikke hælene. Akkurat som når man spiller forsvar i håndball - Opp på tå, jobbe sidelengs, les spillet, se helheten og ta ut motstanderen fjærlett.
Tankerekkene raste avsted sammen med meg bortover landeveien uten at jeg registrerte hvor langt jeg hadde syklet. Plutselig hoppet en gjeterhund ut i veien og var tydelig svært begeistret for å ha oppdaget meg. Border Collien Roamas Tshikho (Lulesamisk for ulvetispe etter det jeg har hørt) veltet meg nesten overende. Ned SHIKO! Ned! din teite rare (På Norsk, ikkje Svensk - må bare forsøke å være i forkant for mulige missforståelser - sant trummis)
- Hvor er pinnen?Jeg var skikkelig utkjørt etter leken med bikkja, men da jeg startet på hjemturen følte jeg meg egentlig klar for å gå i gang med konstruktive løsninger på problemet jeg stod ovenfor. underbevisstheten min hadde fått jobbet i fred en stund og nå så jeg klarere for meg hva jeg måtte gjøre og at det sannsynligvis var mulig å finne selvmotsigelser i dokumentet som kunne stoppe angrepet - Spørsmålet er bare, er det nok?
Med begge hendene fra sykkelstyret fikset jeg frem vannflasken og i det jeg åpner toppen treffer forhjulet en stein, heldigvis klarte jeg å få kontroll over situasjonen men i forskrekkelsen mistet jeg korken. Den lå på veiskulderen et stykke bak meg og da jeg kom frem til den oppdaget jeg at den lå bare noen få centimeter fra en ca 30 cm lang ørnefjær, skikkelig brei var den også og for et løft den har - Yepp, kraftig men samtidig fjærlett.
Jeg takker den store havørnen for handlekraft!
Og snarest mulig er i morgen tidlig...
til deg