Sjaman.com – Forumarkiv

En Engel med regnbuens farger viser seg.

Regnbuens engel har med seg et barn. Et smilende pikebarn som tillitsfullt strekker hendene mot meg.

Hun står rett fremfor meg, opplyst av engelen bak som stråler.

- Kommer du til meg? Spør jeg piken.

Hun nikker til svar.

Jeg er overveldet. Kan ikke tro at piken kom sånn uten videre.

- Jeg har jo lett etter deg, sier jeg til piken. Nå er du her. Du bare kom av deg selv du?

- Ja, svarer hun. Hun smiler ennå mer.

Jeg ser på engelen. - Hvem er du?

- Jeg er det hvite reinsdyret, svarer Engelen.

- Kan et reinsdyr være en engel? Spør jeg.

- Ja, svarer Engelen. Jeg kom i sommer til deg. Jeg tok form som det hvite reinsdyret som du så på turen du var på sammen med din far. 

- Jeg så ikke noen reinsdyr da, sier jeg.

- Jo, det husker du vel. Jeg kom i den lyssøylen du så. Vi reiser på den måten. På det stedet er det en fin lysport.

Da kom jeg plutselig til å huske at jeg hadde gått bort dit jeg så lyssøylen. Dette skjedde i sommer, da jeg var på tur på det stedet min far brukte å være mye som barn. Det var en fin tur og veldig spennende for meg, for han viste meg flere sieidier/kraftsteiner i det området. Mens jeg stod ved den ene sieidien, hadde jeg sett en lyssøyle i et skogholt like ved.

Jeg hadde gått bort dit, satt meg ned og prøvd å finne ut om det var noe spesielt der. Det hvite reinsdyret hadde dukket opp for mitt indre. Så hadde jeg merket en god varm mild energi som sirklet rundt meg. Men ikke noe mer.

- Jeg er også Noaiden som går bak deg, sier Engelen videre. 

- Jeg var også vinden som ga varme til halsen din.

- Det husker jeg. En varm vind gikk faktisk rett på halsen min. Takk skal du ha, men jeg ble jo kraftig syk den samme natten, etter turen. Jeg hadde vondt i halsen, i hodet og hadde synsforstyrrelse.

- Det var fordi jeg ga deg varme, sier Engelen.

- Jaha. Hm. Du ga meg varme sier du. Så ble jeg syk.

- Nei, du ble ikke syk. Det var da du holdt på å bli bedre.

?

- Jeg var bra før du ga meg varme, og jeg ble syk. Hvordan kunne jeg da holde på å bli bedre? Det skjønner jeg ikke helt. Jeg har i grunnen vært veldig plaget siden i sommer med hodesmerter og vond hals. Jeg har jo ikke vært plaget før med halsvonde. Jeg ser oppgitt på Engelen.

- Da du ble syk, holdt du på å bli bedre. For da måtte du gi oppmerksomhet til halsen din, til hodet ditt, til dine øyne. Du var nødt til det, for å lindre dine smerter.  Når du gjorde det, ga du oppmerksomhet til piken som trengte det så sårt. Hun var godt gjemt der i en lukket kald kiste, med et tungt lokk over.
Piken hadde det forferdelig trist der i kisten. Derfor ga jeg henne varme. Piken begynte å ta opp kampen med å få opp lokket. Det var det du merket i form av din sykdom.

- Hm. Ok. Det høres logisk ut.  Så nå når piken er her, er alt bra. Hun er kommet tilbake.

- Nei ikke helt, sier Engelen.

- Hun står jo der, sier jeg fortørnet mens jeg peker på piken.

- Ja, hun står fremfor deg. Hun rekker ut hånden, sier Engelen.

- Hun smiler jo, når hun gjør det, så da er hun hos meg.

- Hun smiler mens hun rekker ut hånden. Det er for å fortelle deg at nå er hun klar til å bli integrert i deg.

- Hun skal bare vær så god ta plass, sier jeg.

- Det er ikke så enkelt, sier Engelen.

- Man behøver da ikke gjøre det mer komplisert enn det er, mener nå jeg.

- Du må nok gjøre en innsats for å integrere henne. Du må ville det av hele ditt hjerte.

- Jeg har jo sagt at hun bare skal ta plass.

- Hvor er piken nå? Spør Engelen.

- Hun står foran meg.

- Ja, hvorfor har hun ikke blitt integrert i deg? Du må som sagt ville det av hele ditt hjerte.

- Hva er det nå?  Må jeg ha en slags seremoniell greie for å få henne på plass da?

- Når hjertet ditt synger til sjelen, da skal jeg komme og hjelpe deg, svarer Engelen.


Så ble de borte.

Her sitter jeg som et spørsmålstegn etter denne besynderlige samtalen.

Ingen spørsmålstegn, bare stor, hjertelig bjørneklem til deg.
Takk for samtalen, den varmet hjertet mitt.
Lykke til dere begge to så kan dere bli ett.
Gåååja

takk Gåååja 

Dette var så nydelig at tårene sto i øynene. For en enestående åpning, tenker jeg.
Jeg ønsker de lykke til, Fønix!

takk bluestorm. 

Vakker formidlet Fønix  takk for at du deler denne samtalen og prosessene du gjennomgår...

En varm takknemmelig klem til deg - ceno

Fønix, jeg husker du fortalte om lyssøylen

En nydelig samtale, og jeg tenker du vil skjønne mer når tiden er inne
Hjertet hører ikke alltid på hodet
derfor er det sjelens språk

  Jeg trodde også hjertet mitt var åpent, men det har ikke vært det på lenge

  Har også samtaler med ei lita jente i meg , og vi begynner å forstå hverandre, litt etter litt

  Et fint tegn, den engelen

  Tror du vet hva som må gjøres 


Klem til deg




 

Stor varm klem til dæ for at du dele

Ta godt vare på ho.
Gi ho masse kos og varme.
Lytt til det ho har å si, prat med ho.
La ho føle at ho er viktig.
La ho være hos deg.
Bruk tid på å bli kjent med ho.



Jeg er ganske fersk, men dette virket for meg i hvert fall...

Må bare gi dæ en klem til.  og en til ho

"Fønix":


- Hva er det nå?  Må jeg ha en slags seremoniell greie for å få henne på plass da?

- Når hjertet ditt synger til sjelen, da skal jeg komme og hjelpe deg, svarer Engelen.

Vidunderlig og herlig. Du er jo god til å synge, du.

Et flott forløp er det i denne givende samtalen. Takk at du skrev den ned her.

En fantastisk opplevelse!   

Bare litt nyskjerrig på hvordan det kommer til deg... Er det i meditasjoner dine "møter" og opplevelser dukker opp?
Fornemmer du dette...gjennom syn, hørsel eller følelser...? Glad om du har lyst til å sette ord på det...
Klem fra nyskjerrige Aventura

Så nydelig fortalt!
Min lille jente viste seg første gang for meg i hulen hvor hun var skjult, det tok tid før jeg kunne ta henne imot men endelig en dag ble vi forenet vi to. Lykke og kjærlighet til deg og tusen takk igjen for det vakre møte du skildrer her.

takk dere  Ja, skal begynne å prate med ho etterhvert, når hun kommer tilbake. Vet ikke hvor hun er nå, hehe, det høres kanskje litt rart ut. Men hun oppleves som en del, som er borte.

Ikke vet jg hva som skal til for å få hjertet til å synge til sjelen.
ja, malaika, jeg trodde jo også at mitt hjerte va begynt å bli ganske åpen. Men så har jeg satt meg ned, forsøkt å være ærlig overfor meg selv. har stilt meg selv spørsmål. Hvordan er jg overfor andre mennesker osv. Det er synd å si det, men jeg har en tendens til å trekke meg unna folk etterhvert, dette kan være nære slektninger og venner.

Det som er mest synd, er at jeg har kuttet kontakten med tidligere nære gode venner. I dag kjenner jeg på sorgen over å ha gjort dette. Jeg forsøker å være åpen og holde kontakt, men så kommer denne mekanismen som gjør at jeg trekker meg unna. Det er her det ligger, jeg må bli mer åpen og godhjerta  i forhold til andre i hverdagen, før ho jenta kommer tilbake. trur æ.

Ironisk nok ønsker jeg etterhvert å arbeide som healer. Har et oppriktig ønske om å kunne være til hjelp for andre, men skjønner at det ikke kan la seg gjøre, før jg har forandret på måten jeg er på overfor andre.

Aventura: Noen ganger har jeg møter og opplevelser i meditasjoner og trommereiser. Andre ganger kommer det i form av masse ord, en kraft som trenger seg på. Da må jeg bare skynde meg å skrive ned det som kommer. I dette tilfellet fikk jeg et fysisk signal, som et tegn på at noen ønsker kontakt og vil si noe. Så "hører" jeg telepatisk det som kommer og i tillegg ser dette i form av bilder el syner for det indre

Av og til ser jeg vedkommende fremfor meg, men kommunikasjonen foregår for det indre (telepati)
Jeg har ikke vært glad tidligere for å se de på denne måten. Jeg ble ærlig talt litt stresset over å skulle se de så klart, så jeg ba de om å tone seg ned og heller kommunisere med meg for det indre. De gjorde det en lang stund, men nå i det siste har de begynt å vise tendenser til å vise seg igjen.
De mener jeg må overvinne frykten for dette og tillate dem å komme nærmere. så vi tar det gradvis, hehe.

Vet du , Fønix ...det høres ut som meg. Jeg tror jeg deler mye av meg selv, men ikke helt åpen i hjertet.Ikke noe problem med å gi, men å ta imot er verre ...hehe ( det jeg mener med åpent hjerte, til å ta imot kjærlighetskraften )
Vanskelig og forklare... men det som har hjulpet er å snakke med denne jenta med jevne mellomrom, spørre henne hva hun trenger. vet ikke om det funker for deg, men jeg føler det hjelper meg ...fortsatt på vei - til å åpne hjertet helt

   :wub:

Ja akkurat malaika. takk for råd. Det går seg nok til for oss med tid og stunder 

Takk for forklaringen, Fønix 

Jeg tror nok sikkert hun vil komme tilbake til deg.... Syng for henne. 

"Aventura":

Takk for forklaringen, Fønix 

Jeg tror nok sikkert hun vil komme tilbake til deg.... Syng for henne. 

Ja, det skal jeg prøve. Pussig, men mine usynlige venner sier det samme. At jeg skal begynne å synge.

Jeg tror også at når en går igjennom store forandringer med åndelige åpningsprosesser, slik du har gjort, Fønix,
så er det naturlig at gamle venner forsvinner, og nye kommer til etterhvert. Det er en del av det hele, så jeg tenker at du ikke skal være så streng mot deg selv i dette. 
Det er også naturlig å føle sorg over det som kan synes 'tapt', men det er ikke tapt. Det er bare du som beveger deg videre. Fatt mot.
Og syng.

ok bluestorm  Det har kanskje ingen hensikt å gremmes over sine tidligere handlinger eller fortid. Det er dagen i dag som gjelder.

Hvorfor jeg gjerne vil høre hvordan andre opplever " det overnaturlige" er for at jeg selv får noen innskytelser ( fornemmelser)...
men blir usikker på om det er min egen fantasi det kommer fra...    Syns det er vanskelig å dra skille der...
Derfor skulle jeg gjerne foretrekke å få det litt mer "synlig". 

En fantastisk samtale Fønix!
Og så himmelsk høyt og jordnært på samme tid, sier vel noe om dama som formidlet den.

Føde for flere i den, kjenner jeg

det er merkelig det med de usynlige vennene og de synlige
nesten som om det ene kan utelukke det andre i perioder
ihvertfall om de synlige ikke vet at det finnes usynlige venner

Før min lille jente ville komme opp til meg, måtte jeg en lang periode besøke henne i hulen. Hun viste meg rundt i hulen, viste sinne, viste sorg, viste de ensomme lekene sine, visdom og stort alvor. Etterhvert fikk hun tillit til meg. I meditasjon opprettet jeg et slags tempel for henne, og en periode møttes vi der. Vi har hatt mange møter og hun bor i hjertet mitt nå. Når jeg kjenner at dagene har vært travle og fyllt av timelige hendelser, og kjenner i det at hjertet må lukke seg og skjerme seg litt, mediterer jeg henne frem slik at hun kan hjelpe meg å holde  hjertet åpent. Det er sårbart å leve med hjertet åpent, og det kan være en tanke å finne en form for beskyttelse iblant. Men : Du må elske deg selv og den lille jenta, tilgi deg selv, ikke vær streng med deg selv.....

Takk for tråden. Måtte tenke litt på møte med mitt indre barn. Jeg så henne i en drøm.

I natt drømte jeg om en barneprostituert. Det var ei lita tynn, flatbrystet jente. I beige bukser og høye støvletter. Hun hadde ingenting på overkroppen. Bare flate barnebrystet. Også hadde hun en krøllete blond parykk. Ingen sminke, men et gammelt ansikt. Hun sto utenfor et hotell. En ”vanlig” voksen mann sto og studerte henne og hadde veldig lyst til å bli med. Jenta følte seg utilpass, men viste helt klart hva hun drev med -proffesjonell. Jeg var bare usynlig tilskuer, i tykk boble jakke og så tjukk at jeg knapt klart presse meg gjennom døra.

Etterpå prøvde jeg jobbe med å visualisere helbredelsen:
Jeg griper hånden hennes. Drar henne med meg. Jeg legger jakken min om henne. I beste supermannstil skyter vi ut av den grå, støvete asfaltjungelen. Vi kommer til blomsterenga. I florlette hvite kjoler løper vi hånd i hånd og barbent i det duggvåte gresset, mellom blomster og sommerfugler. Vi leker og ler. Vi plukker blomster og binder kranser. Vi sitter sammen på et teppe og spiser mat fra en velfylt piknik-kurv. Et stort stykke bærpai. Hun ligger i armkroken min. Vi studerer skyene som glir over himmelen. Hun blir sund og frisk igjen. Håret er glansfullt, huden er myk og med glød, glimtet er tilbake i øynene. Hun får tryggheten og tilliten tilbake. Hun får uskylden og sorgløsheten tilbake. Hun har tydelige grenser. Hun stråler. Med blomsterkranser i håret, holder vi rundt hverandre mens vi ser på solnedgangen. Da velger hun å gå inn i meg igjen. Vi blir ett igjen og jeg blir hel. Nå bor hun i hjertet mitt.

Men hvordan vet jeg om jeg lykkes?

Lykke til med ditt barn!

takk tiril og Guro for at dere forteller om hvordan dere integrerte jenta i dere. Det var fint å lese om det templet du laget til henne, tiril 

Det var sterkt å lese om din drøm Guro og din helbredelsesseremoni.

Jeg har begynt å få noen aha opplevelser, mye faller på plass ved at dere også deler.  Rita kom med en tolkning til en drøm jeg hadde. Det svaret hun ga, passer inn i denne samtalen, og jeg skjønner forhåpentligvis hvor jeg skal lete.

"Aventura":

men blir usikker på om det er min egen fantasi det kommer fra...    Syns det er vanskelig å dra skille der...
Derfor skulle jeg gjerne foretrekke å få det litt mer "synlig". 

Det er det som er så vanskelig, er det ens egen fantasi, eller en hjelper som snakker. Egoet har også mye det vil ha sagt, la det skravle først, etterhvert vil du helt sikkert merke  en annen stemme i deg som svarer  Uansett stol på det som kommer, skriv gjerne ned det som kommer. Det er hjertet som styrer hånden, leste jeg nylig i en bok. Er du usikker, så kjenn etter i hjertet, føles dette riktig? hva sier hjertet?