Å hjelpe er å vurdere,
Sies det
Det skal ikke-vurderes
uvurderes
uvurderlig blir det så
Slik det er i sin natur
Tror du ikke Mennesket finner veien sin selv,
når Mennesket slutter å fortelle hvor den går eller ikke går?
Slutt å hjelpe, begynn å uvurder!
Så fortsettes det å snakke om livet, døden og søvnen
Store sannheter blir meg til del, tenker jeg
Du tror dette er en lek, du
Det er ingen lek
Lek er i sannhet
Dette er ikke i sannhet
Det er ikke i nærheten en gang
Det er i veien
Det er som et slag i bakhodet
så sirlig oppstilte tankerekker faller hulter til bulter
som syltetøyglass mot steingulv
og jeg skjønner ikke bæret
her i syltetøyhavet er de blitt flytende
DER er du endelig inne på noe, humres det
Nyrørt blåbærsyltetøy, ikke kokt
bare blåbær...
Jeg syns jeg begynner å ane noe fundamentalt
Jeg trodde jeg hadde gått langt,
Jeg har ikke engang begynt...
Har du tenkt deg noe sted du da?
Kommer det lattermildt
Jeg kjenner det går en faen i meg, vil diskutere
Det diskuteres ikke med gutter, bare menn
Er svaret
Jeg er kvinne, sier jeg
Du er gutt
Se nå å bli en mann.
Jeg gir opp.
Ha, kommer det
Skulle det ikke mere til?
Du er alt for lite plagsom
Nå begynner jeg å bli forbanna
Det var da enda godt, sies det langt bort fra
Noen her minner om Karlsson på taket, sier jeg
Det blir stille
Så kommer et latterbrøl
Nå er du mann,
eller kvinne for den del
det samme kan det være
Deretter kommer en forelesning om -
bærets overgang til syltetøy
Fri og bevare meg, tenker jeg
Nettopp, det er det jeg gjør.
"Livet er ikke bare blåbær" sies det - Hva er det så? Er det en "jam session"?
Det fikk meg til å tenke på den trommereisen jeg tok en gang. Det har ikke noe med det du skriver om, men temaet var blåbær.