Sjaman.com – Forumarkiv

Hva betyr eller hvordan virker måneformørkelsen på oss?

Mørket har en motsetning - lyset. Er det tid for grundig bearbeiding av sider i livet, eller hjertets skyggesider, slik at de kan komme frem i lyset igjen?

Natten er for meg en god tid på døgnet. Kreativiteten blomstrer. Nå er det måneformørkelsen som står i fokus. Formørkelsen kan merkes før den har satt i gang, føler jeg. O jammen forsvnt skyene og fullmånen lyser. Håper det varer..hele formørkelsen

Jeg orket ikke holde meg våken under måneformørkelse, men det du skriver om hjertets skyggesider. Kjente jeg meg igjen i, gjennom det jeg drømte i natt. Blant annet ble jeg oppmerksom på en side ved meg selv, som jeg ikke var klar over, men som ikke var så god å se. Sliter med å akseptere den nå og derfor er det sikkert meninga at jeg skal jobbe med dette og ikke sitte her inne og glo  *motstand motstand*

Drømte også at jeg ble trukket inn i en mørk spiral. Ble redd og kjempet meg våken. Men sovnet igjen og tilbake inn i spiralen. Følte meg helt på utsiden av meg selv, men for hver gang jeg turte å bevege meg litt innover i spiralen, ble jeg litt mer på plass i kroppen.


Og utenom det, så løp jeg rundt i drømmeland, kledd ut som en viking, med langt skjegg og greier 

Fikk med meg litt av måneformørkelsen i natt.
Det var  litt skyer på himmelen, så månen ble litt diffus,
men det var et magisk skue i det formørkelsen var total.

Hadde en følelse av at energien ble tung utover natta, og at jeg ble "dratt ned" og i drømme modus".
Vanligvis er jeg lys våken og full av kreativitet på fullmånenetter,
men energien i natt minnet meg litt om den energien som oppleves rundt vintersolverv.

Fikk meg et par-tre timer med søvn på morgenen, og vet at jeg drømte noe.......men husker ikke hva det var 

Håper det er flere her på sonen som vil fortelle om hvordan de opplevde måneformørkelsen........

Jeg klarte å holde meg våken helt alene midt på natten. Det var en gledelig overraskelse at himmelen rundt månen var klar, dvs svart som natten, rundt månen. Jeg vekslet mellom å tegne og å være litt musiker. Med jevne mellomrom kikket jeg ut på månen. Den begynnende skalken forsvandt da moder jord begynte å skygge for solen. Jeg fikk følelsen av at det begynte å blåse. Et tynt dottet skydekke delvis over og rundt månen laget en meget eventyrlig stemning. Men det så ganske vanlig ut som når månen er i ny og nesten full. Slik forsvant månen litt etter litt. Det gikk så en god stund, og måneformørkelsen nærmet seg total. Da var jeg ganske trøtt av å holde meg våken i eget selskap, og med tanke på dagens gjøremål tenkte jeg at jeg får kikke ut en siste gang før jeg legger hodet på puten. Å du store  for en farge det var på himmelen/skyene. Månen var borte, men var der likevel. Både himmel og jord hadde en helt særegen fargetone. Kjempefint var det. Jeg takket for det vakre synet og opplevelsen og sa god natt.

Lurer på om det jordskjelvet på Svalbard hadde med måneformørkelsen å gjøre?

leste om måneformørkelsen du skrev om.jeg sovnet,så det ble dårlig med opplevelse her i gården.men fikk lyst å si noe vedr fargene du så.det har seg slik at denne hendelsen var lit sjeldnere en den vanlige formørk.pga solens posisjon, ble liggende rett over mener jeg å ha lest føre.så den ville forsterke fargene rundt månen.ellers er energien her å, på topp rundt full måne tid.den invirker veldig på energien min.skulle ønske jeg hadde klart å se, denne formørkelsen.