Herrens år 1549 eller rundt dette årstall

GjenopprettetMedlem

Det hele startet for mange år siden.
Jeg gikk i lære hos en noide.
Denne ensomme vei var mitt kall, og mine drømmer måtte følges.

Det å være eller å bli en noide er ikke det enkleste, man blir ikke helt godtatt av naboen, i hvertfall ikke i dagslys, men du verden hvor godt det kan være å hente den som stopper blod når mørket har falt på..

I 1549 kom det ett skip hit til Bjørgvin, det hadde med seg den ugudelige pest, som fikk navnet svartedauen.
Mange døde, og det bare spredde seg, flere og fler ble syke. Barn, unge, gamle, syke ingen ble spart for denne grusomme sjebne.

Selv ikke prestene ble ble bønnhørt denne tiden. Ikke at det var så mangen av dem som virkelig gikk i den rette Gudstro, men de ropte i hverfall høyt om nåde..

Jeg ble sett på som en utstøtt, og enda verre ble det fordi jeg prøvde å hjelpe.
Inni meg hadde jeg denne vissheten om hva jeg skulle gjøre, og hvordan jeg kunne hjelpe.
Jeg visste også at denne forbannelsen ikke kom til å sette seg fast i min kropp.
Noen mennesker trodde at det var jeg som hadde kastet denne styggedom over dem...
Hvor lite mennesket vet.

Jeg gav min sjel i det godes arbeid, det kostet meg både sorg og tårer, og kanskje det værste, en ensom vei..

Som sagt det er mitt valg, og noide kunsten var min vei.
I 1549 eller rundt det år, var jeg ikke utlært, men hadde fått godt
med opplæring, og ung og noe litt ovenpå holdning, så ville jeg hjelpe byen med litt mat.
De ville ikke ta imot det som kom direkte fra meg, å jeg bestemte meg for å hjelpe på det åndelige viset.

Jeg påkalte alle mine hjelpere, og hadde bestemt meg for å sende fisk ned over bjørgvin by.
men noe gikk forferdelig galt, forferdelig altså, noe må ha vært galt med mitt formular, for det var kun døde mus som kom ned..
det formelig hagglet av dem...

Fiskene landet ikke før i 2004 - i wales.

Min læremester humret og lo lenge og godt av disse episodene, og forteller dem fremdeles videre til de som måtte orke å høre på

( det med musene og fisken som regnet over disse byene, er faktisk sant)

GjenopprettetMedlem

http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/3582802.stm Ja,det går an!

Måtte berre legge det ved,for eg har sett fisk komme frå himmelen sjøl,og trudde eg var gal..

Og det er jo vår største frykt,å tilte...

GjenopprettetMedlem

"white flame woman":

( det med musene og fisken som regnet over disse byene, er faktisk sant)

Ja, da er jo det andre også nokså sant ...

litt prøving og feiling må vel påregnes?
dessuten er jo Wales ikke så "far off"?

det har visst vært mange bråmodne lærlinger gjennom tidene ...
noe som faktisk forklarer en hel del om tingenes tilstand, eller?

GjenopprettetMedlem

Det har det nok vært ja, tenk så kjedelig hvis ikke..

GjenopprettetMedlem

"white flame woman":

Det hele startet for mange år siden.
Jeg gikk i lære hos en noide.
Denne ensomme vei var mitt kall, og mine drømmer måtte følges.

Det å være eller å bli en noide er ikke det enkleste, man blir ikke helt godtatt av naboen, i hvertfall ikke i dagslys, men du verden hvor godt det kan være å hente den som stopper blod når mørket har falt på..

I 1549 kom det ett skip hit til Bjørgvin, det hadde med seg den ugudelige pest, som fikk navnet svartedauen.
Mange døde, og det bare spredde seg, flere og fler ble syke. Barn, unge, gamle, syke ingen ble spart for denne grusomme sjebne.

Selv ikke prestene ble ble bønnhørt denne tiden. Ikke at det var så mangen av dem som virkelig gikk i den rette Gudstro, men de ropte i hverfall høyt om nåde..

Jeg ble sett på som en utstøtt, og enda verre ble det fordi jeg prøvde å hjelpe.
Inni meg hadde jeg denne vissheten om hva jeg skulle gjøre, og hvordan jeg kunne hjelpe.
Jeg visste også at denne forbannelsen ikke kom til å sette seg fast i min kropp.
Noen mennesker trodde at det var jeg som hadde kastet denne styggedom over dem...
Hvor lite mennesket vet.

Jeg gav min sjel i det godes arbeid, det kostet meg både sorg og tårer, og kanskje det værste, en ensom vei..

Som sagt det er mitt valg, og noide kunsten var min vei.
I 1549 eller rundt det år, var jeg ikke utlært, men hadde fått godt
med opplæring, og ung og noe litt ovenpå holdning, så ville jeg hjelpe byen med litt mat.
De ville ikke ta imot det som kom direkte fra meg, å jeg bestemte meg for å hjelpe på det åndelige viset.

Jeg påkalte alle mine hjelpere, og hadde bestemt meg for å sende fisk ned over bjørgvin by.
men noe gikk forferdelig galt, forferdelig altså, noe må ha vært galt med mitt formular, for det var kun døde mus som kom ned..
det formelig hagglet av dem...

Fiskene landet ikke før i 2004 - i wales.

Min læremester humret og lo lenge og godt av disse episodene, og forteller dem fremdeles videre til de som måtte orke å høre på

( det med musene og fisken som regnet over disse byene, er faktisk sant)

Nå pådrar jeg meg vel manges vrede igjen, men jeg tillater meg å opplyse om at du er 200 (to hundre) år vekk fra målområdet. Byllepesten som fikk navnet Svartedauden kom til Bjørgvin/Bergen i Norge omkring 1349, ikke 1549.

En kjapp oversikt finnes i denne (dessverre dårlig redigerte og omtrentlige) artikkelen:

http://no.wikipedia.org/wiki/Svartedauden

Pesten kom til Oslo i Norge høsten 1348, men døde ut den påfølgende vinter. Sommeren 1349 kom pesten via et skip med korn fra England til Bjørgvin (Bergen). Hele mannskapet ombord på skipet hadde dødd av sykdommen. Sammen med kornet fra England kom også rotter, og det var de som brakte pesten til Norge. Minst halvparten av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60 prosent av befolkningen i Europa døde, dvs 50 av 80 millioner. På verdensbasis regner man med at 75 millioner mennesker omkom av epidemien.

Ifølge enkelte norske historikere kom pesten til Oslo noen måneder før den kom til Bergen. Det skal ha vært et lite utbrudd høsten 1348, men dette ble stoppet av vinterkulden. Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var Stavangerbispen som døde 7. januar 1350.

Pesten kom til Norge/Bergen i 1349. På 2 år drepte den halve Norges befolkning.

Les mer her:
http://nn.wikipedia.org/wiki/Svartedauen
http://home.no.net/sjurol/skole/samfunn ... edauen.htm
http://www.aftenposten.no/viten/article2198580.ece

Her er en del bunnsolid arkivmateriale presentert:
http://www.arkivverket.no/arkivverket/s ... varte.html
http://www.arkivverket.no/arkivverket/s ... auden.html
http://www.arkivverket.no/arkivverket/s ... esten.html

GjenopprettetMedlem

Jeg vil gjerne tilføye at om årstallet hadde vært rett, så hadde jeg syntes det er en artig historie du forteller, og kanskje humret litt og gått videre til neste emne.

Men når jeg finleser dette, så er det ett moment som forundrer meg meget:

"white flame woman":

Selv ikke prestene ble ble bønnhørt denne tiden. Ikke at det var så mangen av dem som virkelig gikk i den rette Gudstro, men de ropte i hverfall høyt om nåde..

Mener du da at du kan avgjøre hva "rett Gudstro" var den gangen, for ikke å si hva det er nå for tiden?

Dette er jo et meget stort strids-spørsmål, som koster mange mennesker livet hver eneste dag ...

Jeg kan ikke si annet som min egen mening enn at mange former for "Guds-tro" "må" være mer eller mindre "u-rette", fordi det følger så mye hat og lidelse i deres kjølvann. Men derfra til å spikre fast hva som er absolutt "rett", det kan jeg slett ikke. Kan du?