Det er ikke bare forløsende med en gang, det jobber over tid.
Min måte å få forløst tingene med er rosenmetoden.
De siste behandlinger har satt i gang en prossess, der jeg er kommet ned i magen min.
Det er en indre reise der det føles som jeg er på en rutsjebane som går rundt og rundt før jeg kommer til udyret som bor i magen min.
Til og begynne med var det bare en svart hard klump som ikke ville slippe noen under skallet sitt, altså mitt skall.
Jeg prøvde sende lys inn til denne svarte massen av vridde og gjemte sjelebiter, men det kom tilbake med lysets hastighet.
Jeg har nektet å gi opp, for dette er min prossess, og dette er mitt liv, og mine valg.
Jeg jobber med å nærme meg udyret mitt, og nå har det fått klør, nesten som skorpionen har, og det har fått øyne, det er begynt å røre på seg.
Og under gårsdagens behandling så kom det inn en liten strime av lys, inn i hjertet til mitt udyr.
Det gjør meg stolt, og utrolig glad, for jeg vet nå at det hele er mitt valg.
Udyret mitt har gjemt alle de følelser som jeg ikke ønsket å kjenne på.
De kommer fra generasjoner bak meg også, er en arv jeg har fått for at jeg skal bryte min slekts traumer, noe det er mange av, og det strekker seg langt langt tilbake.
Øvre del av ryggen min er stiv og støl, det som jeg ikke har greid å plasere inne i udyret mitt, det har jeg plasert på øvre del av rygg og nakke, men det er faktisk ikke så vanskelig, for der vet jeg hva jeg må ta fatt i, for det er bare noen få episoder der jeg vet hvorfor jeg har gjemt det der bak,
og at det er fra det siste års opplevelser.
Jeg hadde nok klart å finne ut av endel ting på egenhånd, men ikke alt.
Takk mine hjelpere for at dere har dukket opp når det har vært behov for det
Ha en strålende dag
