Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Jeg forundrer meg stadig over enkelte healere.

De er så tunge å snakke med.
De er så fulle av vondter & plager & traumer & smerter.
Hva kommer det av?
Tror de ikke på det de selv driver med?

For meg blir det en negativ opplevelse av healeren.
Jeg får bare masse negativ energi - som tapper meg -
så jeg må gå  - eller avslutte telefonsamtalen.

Hvis jeg spør : "Nå - kor d går? Driver du med noe healing om dagen eller?"
Så får jeg til svar : "Jada! Tar imot klienter til healing."

Jeg blir bare sittende her - undrene forundret over all negativiten som strømmer.
Alt det tunge svarte som jeg ser.

Ingen lys glad stemme - ingen latter - ingen positivitet.
Bare tung mørk stemme - gråt og tenners gnissel - bare klager og negativitet.

Hvordan kan dette ha seg?

:exclaim:


Hexedoktor'n
psbot [Picsearch]
Godt spørsmål.

Kansje noen tar seg vann over hodet?
Kansje noen sku hatt healing sjøl?

Kansje du kan spre litt glede til de du mener trenger det
istedet for å legge på, å la de sitte der i sin tunge svarte energi?

Gi dem litt lys glad latter og prat med en positiv god stemme.
GjenopprettetMedlem
Jeg gjør det Heididi  ;)

og jeg følger opp med flere besøk/flere samtaler.

Det som er trist er at det er ikke et engangstilfelle.
Det gjentar seg. Over år.

Kanskje noen ikke tror på det de egentlig tror på.
Kanskje noen skulle tatt no'n grep og jobba litt med seg selv.
Kanskje noen ikke ser skogen for alle trærne.

Jeg vet ikke - bare undrer meg over syke healere.
Det er mange der ute i verden.
Hvorfor jobber de ikke med seg selv?

Hvorfor går de ikke inn og ser på årsaken til sykdommen(e) sin(e)
når de som sjamanhealere vet at sykdommen er bare et symptom?

:wub:


Hexedoktor'n
psbot [Picsearch]
Har du spurt de det gjelder?
Kansje de trenger et spark i ræva..... :lol:

noen ganger e det den beste medisin
GjenopprettetMedlem
Jeg har også forstått det sånn at enkelte tror at de ikke har lov til å bruke sine evner på å heale seg selv, men bare hjelpe andre. Men en healer bør kanskje jevnlig gå til en annen healer, for å få fjerna ting de evt. tar på seg fra sine klienter. Det er jo viktig også å være ferdig med egne ting før en hjelper andre, for ellers risikerer man å ikke klare å hjelpe andre fordi temaet treffer en selv.

Men på den andre sida har jeg  hørt Ailo si " som du healer skal du heales".... Det er vel en eller annen balansegang mellom begge deler, kanskje?

Mvh Stridshjelp
GjenopprettetMedlem
Kansje dem glømme å rense sæ sjøl rett å slett

Æ e ingen aktiv healer men æ fekk en påminnelse ta min hjelper om at æ mått husk på å rense mæ og å be om hjelp te det innimella og ette hver healing

Det e jo ikke bare steinan som ska rensast  :razz: :P
AdsBot [Google]
Kanskje de bare trenger at noen stryker dem på kinnet i ny og ne?
Folk er folk uansett, om du er healer, konge, ICAansatt, lommetyv etc...  ;D
Anonymous
bedere får man vel ikke sagt det liljee

slik jeg ser det
en healer overfører ikke sine ting til den man behandler  :wub:
men det er godt å ha en venn å prate ut med om alt  :wub:

om det tapper deg Hexedoktor så er det bare å si ifra til den som tapper deg
sette grenser rundt seg selv  :respect:
klem bast
GjenopprettetMedlem
Et spark i ræva kan nok være på sin plass til tider Heididi - helt klart!  :icon_lol:

Stridshjelp - det forekommer meg litt merkelig at noen tror at man ikke kan bruke sine evner på seg selv. Trodde det var en kjent sak at man må hjelpe seg selv før man kan hjelpe andre. På lik linje elske seg selv for å kunne elske andre. Har også truffet healere som tror at de ikke kan heale egen familie/venner fordi de er for "nære". Selv healer jeg både meg selv og nære med godt resultat og det samme gjør mange jeg kjenner. Sperrene/begrensningene sitter i den enkeltes hjerne - ikke hos Gud.  :w00t:

Dette med å rense seg selv er viktig - likeledes det å be om beskyttelse før man healer.

Tapper & tapper Bast... alt er relativt. Noen dager tåler jeg det godt - andre ikke. ;)

Det som provoserer meg stort er at selv om folk er folk, så burde folka som driver med healing i ytterste konsekvens tro på det de tror på.
I tillegg praktisere det de tror på - i hverdagen. Ikke bare snakke om det.

Eller ?? "Du skal gjøre som jeg sier - ikke som jeg gjør" - hvis så er tilfelle hvordan skal jeg få tillitt til healeren hvis denne ikke praktiserer
det han/hun sier/gjør eller "tror" på??


:eusa_pray:


Hexedoktor'n
Anonymous
Dette kan nok virke kjedelig som bla bla bla

Men det er nå engang sånn gir vi noen et tupp i rava får vi ett igjen  :)
men vi er jo mennesker å tankene kan jo dukke opp,så såpass bør vi få lov å tenke
men når det kommer til stykket er det kun vi selv gi oss det sparket for å komme videre med oss selv

når det kommer til andre mennesker, kan jeg ikke stoppe å si det som kommer til det beste
for det menneske, forde om jeg ikke har klart det selv, kun et ord kan være nok til at alt snur
for det menneske, skulle mine svakheter stå iveien for et annet medmenneskes lykke
det er jo det som er healing, å kun ønske det beste for den du ønsker hjelpe. pluss pluss pluss  :wub:

skulle jeg ventet på å hjelpe de som kom i min vei forde om livet mitt var ikke slik det burde ?

nå er jo jeg ikke den som løper rundt å skal hjelpe alle, nei jeg har sendt ut til universet
la de som trenger min hjelp finne meg.

jeg er som et barn som lever i en voksen verden, jeg ikke skjønner så mye av, samtidig
som jeg prøver å forstå meg ihel innimellom.  :lol:

selvhealing kan vare livet ut.

er jeg heldig dukker medmennesker opp som kan støtte meg, ut av min apati fra erfaringer med livet,
jeg har altid sagt jeg intresserer meg ikke for tidligere liv, jeg har mere nok med dette,

alikevel skal jeg starte nå med å gå tilbake i liv, forde om jeg føler jeg ser meg selv,det kan jo dukke opp noe,
jeg sliter med kroppen å klare å slippe flere sjokk og andre ting, som har satt sine spor

derfor er jeg glad jeg har sjamansonen, som jeg skriver det jeg tenker der å da,befriende forde om ikke alt er gjennomtenkt i nuet hva så nye erfaringer, jeg er glad i dere alle, hele bøttebaletten
:wub:  med å uten feil  :wub:
ingen er feilfri uten om meg da selvsagt sannheten kan være vanskelig å takle bast den feilfrie  :lol:
men ærlig ser jeg meg, når jeg taler min sannhet  :wub:
GjenopprettetMedlem
Dette er litt interessant, sett utifra mennesketyper og arketyper, identifisering med roller, bl.a.
Jeg kjenner også igjen dette. Det er healere/behandlere som er fullpakket av sykdom og er helt nedslitt selv.
Likevel de hjelpe andre. Imidlertid er det karakteristisk for hjelpertypen i enneagrammet.
Denne hjelpertypen baserer hele sin verdi som menneske på at de hjelper andre. Og skjønner ikke at de også må ta vare på seg selv.
Her kommer også martyrrollen inn. Jeg har forundret meg over dette, men da jeg studerte Enneagrammet om de 9 mennesketyper, fikk jeg mange aha-opplevelser. Anbefales herved! :biggrin: ;D
GjenopprettetMedlem
Igjen, som jeg skrev i en annen tråd, man kan ikke heale andre hvis man ikke healer seg selv FØRST. Tror det er mange som "glemmer" det, og dermed blir de utslitte, tappet for energi og til slutt likegyldige og "negative". Og DET er vel neppe meningen..?



Selv, så har jeg gjennom 10 år med Qigong-trening og nesten 20 år med kampkunsttrening jobbet mye med selv. I vår hadde jeg et stort gjennombrudd innen Qigong-treninga, og DA visste jeg at NÅ hadde jeg nådd et nytt nivå, der jeg faktisk hadde klart å heale meg selv. 1 mnd. etterpå kom healing-"evnene" for fullt også.



Når man healer, (og selv om jeg er nybegynner på feltet), så tror jeg det er veldig viktig å jorde seg selv (jeg bruker mine Qigong-teknikker til det), og be om hjelp fra åndeverden. I tillegg renser jeg rommet med f.eks. Salvie hvis jeg føler at det trengs, ihvertfall hvis det har vært en spesielt "tung" person til stede som har mye å stri med. Jeg konsentrerer energien ved hjelp av musikk fra Nord-Amerikanske indianere, steiner og krystaller, og forsøker så å slappe av som best jeg kan.



Etter en stund kommer frysningene oppover ryggen og jeg vet at jeg har fått "åpnet" opp for åndeverden. Da kan det skje mye rart, og energiene er til tider veldig sterke, men jeg tror aldri at dette hadde skjedd hvis jeg ikke hadde nådd det stadiet der jeg klarer å heale meg selv FØRST. Det var etter at det skjedde, at ballen begynte å trille.... DA fikk jeg en veldig spesiell og magisk tromme, så kom dette med at jeg kunne kontakte mine ånde-forfedre og få hjelp fra dem til å heale. I praksis er det de som gjør healinga, jeg er mer som en kanal for dem.



Healing skal være en positiv opplevelse, både for den som healer og den som blir healet. For å få til det må man dog huske å heale seg selv også. IKKE glem det.
GjenopprettetMedlem
takk Bast...



Jeg trodde jeg var alene..