Hva er å være åpen?

GjenopprettetMedlem

Hva menes i healingverden med å være åpen? Har jo sett at åpne folk (meg selv inkl) kan ta inn andres skygger f.eks. Men hvordan åpen er det snakk om? Når jeg tenker på åpen så tenker jeg åpning i krona og det skal jo der det rene Gudommelige komme inn. Er det da egentlig mulig at skygger og annet kan komme inn der? Eller er det andre steder man evnt er for åpen? F.eks så opererer vel en del skygger på det astrale plan og det hører jo ikke direkte krona til.

Noen som ser dette i klarhet?

Anonymous

slik det føles for meg så kommer det Gudommelige fra hjertet
det er vel mange forskjellige måter å være åpen på igjennom sansene
klarhet ? hvem sin klarhet ?

var bare kort innpå, dette besvarte ikke ditt spørsmål så jeg sier
men hvordan åpen er det snakk om ? ja du sier noe der

GjenopprettetMedlem

Interessant spørsmål. Åpen for meg er å være mottagelig for det som er der ute f.eks. energiene vi omgir oss med, sanseinntrykk, åpen for andre mennesker etc. Greia for meg med å være åpen er at jeg trenger også å verne meg mot det som kan være tungt, en balanse mellom jord og himmel. Svever man mye ute i etheren trenger man å være jordet for at uøsnkede energier eller ånder ikke skal komme inn i systemet. Dette kan være med på å skape ubalanser og i verste fall sykdom.

Bare noen tanker fra meg.

Ha en god dag.

GjenopprettetMedlem

Jeg tror at det å være åpen i denne sammenhengen som du beskriver, ikke har med kronechakra. Jeg tror at vi har sår eller hull i auraen, som kan ha kommet i forbindelse med sjokk og traumer (Jfr. Inge Lise Lund sin bok), og sjeletap. Da går vi rundt uten den beskyttelsen vi skal ha, og tar inn ting som ikke er våre egne. Spesielt tror jeg vi tar inn slikt via Solar plexus.

Når vi tar inn ting på den riktige måten, i healingøyemed eller via klarsyn, tror jeg det er via kronechakra. Og jo mer vi får helbreda auraen og solar plexus, jo klarere fungerer kronechakra og pannechakra til dette. Og selvsagt spiller jording inn.

Jeg tror dette har sammenheng med helhet, som det er diskutert mye i en annen tråd.

Mvh Stridshjelp

GjenopprettetMedlem

Når jeg healer, så er det enkelte ganger at auraen er "ugjevn"
eller har sår og rifter som Stridshjelp sier.
Og når man har det så er man mye mer åpen og motakelig enn det som man er ellers.

Når jeg ser sånne auraer så sammenligner jeg dem med en delfin, de er meget motakelig for alle
strømninger som kommer i deres vei.

Når sjelebitene og sjokkene er kommet på plass så gjevner det seg mye mere ut, og man kan igjen bygge opp
beskyttelsen rundt seg..

Ofte er traumer så store og vonde at de kan være vonde å gripe fatt i, og hjernen jobber desperat for å holde de borte fra tankene..

Når kroppen også blir balansert kan man se tilbake på mønstre og fluktveier som har styrt livene våre..
Det er ikke lett å gripe fatt i disse tingene, men du verden for en lettelse når alt er på plass igjen.

Dette er min mening eller tolkning på spørsmålet ditt..

GjenopprettetMedlem

Takk for svarene, det ble klarere

Jeg har flere ganger synes at det har vært forvirrende å forstå hva andre mener når de forteller om åpenhet. Fordi at for meg så er åpenhet det optimale sted hvor alt er i flyt og det Gudommelige kan komme inn på åpent fint vis. Men ser nå at det kanskje brukes som ord mot der det er "uønskede hull". Det er nok mye som skjer i utvekslingen av energier i SolarP som du skriver om Stridshjelp. Det som treffer i magen, der vi selv ikke er sterke nok og bra nok i oss selv. Et veldig sensibelt område. Jeg har jobbet en del med det i meg selv og lærer stadig noe nytt. Det fasinerer meg også at der i forbindelse med bevissthetsendringen som snakkes om kollektivt sett, sies at vi som menneskehet går fra et SolarP nivå og videre opp til hjertet. Så jeg tror at det er et viktig område i dag og at det er vår alles "oppgave" å bli helet der, for å komme videre. Da er jo f.eks Ulven en god medjelper og lærer. Å se hvordan dens ulike roller funker i felleskap har inspirert meg mye når det gjelder å se hvordan vi som mennesker kjører våre instinktive spill med hverandre på akkurat det nivået.

Måtte Gud inne i skinne i oss alle

GjenopprettetMedlem

Jeg har flere ganger synes at det har vært forvirrende å forstå hva andre mener når de forteller om åpenhet

Svårighet med att veta vad andra menar när det talas i såna här termer, är inte konstigt - ibland vet inte folk själv vad de menar - och det har kankse å göra med, att det är vanskeligt att sätta ord på det här. Dock tycker jag, att innan man öppnar munnen och säger något, borde man ha funderat över vad det ÄR man menar. Prova med att fråga vad dom menar, nästa gång. Endel kan svara på det och andra kan inte.

"Sangens Mann":

Åpen for meg er å være mottagelig for det som er der ute f.eks. energiene vi omgir oss med, sanseinntrykk, åpen for andre mennesker etc. Greia for meg med å være åpen er at jeg trenger også å verne meg mot det som kan være tungt, en balanse mellom jord og himmel. Svever man mye ute i etheren trenger man å være jordet for at uøsnkede energier eller ånder ikke skal komme inn i systemet. Dette kan være med på å skape ubalanser og i verste fall sykdom.

Som Sangens man, så tänker också jag... och om man går bakveien och tänker hur man är, när man INTE är usunt åpen, så kanske det är lättare att forstå. Är man fri från hull i de energifält - som vissa kallar aura - som omger oss, så mår man bra och tar inte in dåliga ting/energier från andra... och släpper inte heller iväg, det man behöver i sig själv. Endel pratar f.eks. om energityver... men det går inte att stjele noe som inte är tilgjenglig. Har du vinduene åpne eller kanske t.o.m. inveterer tyven?

Sedan kan man också vara for mye åpen i kronchakrat och kanske tar in "gudomligheten" oavbrutt, på bekostning av den ordinära verkligheten... Jag tänker på människor som "svävar på moln" hela tiden och som har tappat forankringen till livet på jorden... Jag var själv under en stor del av min uppväxt, nästan ständigt "uppkopplad", utan att jag visste det. Jag hade många gånger svårt, att vara her og nå. Jag bara flöytet av sted... Då var jag for mye åpen till åndeverden...

Bara man vet vad man håller på med... Balans mellan allt, är bra... och jag tycker shamanskt utövande/helande ÄR balanserande.
Vi använder allt, som behövs... inte bara det vita ljuset. Ibland kan det vara lite mer ekkelt

GjenopprettetMedlem

En healer og medium fortalte meg engang at jeg hadde altfor åpent kronechakra, derfor tok jeg inn altmulig kollektivt rundt meg. Jeg var nærmest som en 'støvsuger' og tok inn all dritten når jeg gikk i byen, sa hun. Dette var i England. For meg virket det riktig, da det også er i hodet jeg føler energiene sterkest når jeg blir sliten på den måten. Kronechakra er en åpning til den universelle energien, ikke bare de rene vakre guddommelige. Det har vel med nivået og graden av helhet hver enkelt befinner se på.
Dette er ikke noe argument mot det andre som er sagt her, og jeg tror også det er riktig med huller i auraen, sjeletap, solarplex energien, osv. Alt dette henger vel sammen.

GjenopprettetMedlem

Takk for dine kloke gode ord Småborre. Jeg spør ganske ofte folk hva de mener og det er ikke alltid like populært

Stadige omveier og unnamanøvre eller kamper oppstår.....og jeg blir sittende igjen som selve syndebukken for deres ferd. Jeg går også lett i fella ved å skulle forsvare det som mister sin verdighet på ferden og det spiller ingen rolle om det er meg selv eller andre det gjelder. Det er godt mulig at det er et dårlig solar plexus som fører meg ut i det. Og med en vidåpen krone så tar jeg inn alt mulig annet i tillegg. Hadde sola i magen fått stråle som den ville helt av seg selv, så hadde nok ikke det jeg tok inn fra det større hele virket så truende på meg.

...og det er kanskje noe lignende du beskriver også Bluestorm? For det henger vel, sammen som du skriver.

Jeg er også enig med deg Småborre vedr energityveriet. Der er alltid en gjensidighet....men det som allikevel skuffer meg i livet er hvor få det er som lar være med å gå inn i slik gjensidige utveksling med andre. En sjel som er på plass og står uten disse hullene vil ikke la andre få spille dem ut på noen måte. For dem er ikke en gang hullene egentlig virkelige

De forstår hva et annet menneske trenger for å finne tilbake til seg selv og holder det som eneste fokus. Det er kanskje det mange lengter etter å kunne være, både for seg selv og andre. Kan det handle om et valg....et fritt et, tro?

GjenopprettetMedlem

"Småborre":

Sedan kan man också vara for mye åpen i kronchakrat och kanske tar in "gudomligheten" oavbrutt, på bekostning av den ordinära verkligheten... Jag tänker på människor som "svävar på moln" hela tiden och som har tappat forankringen till livet på jorden... Jag var själv under en stor del av min uppväxt, nästan ständigt "uppkopplad", utan att jag visste det. Jag hade många gånger svårt, att vara her og nå. Jag bara flöytet av sted... Då var jag for mye åpen till åndeverden...