Når jeg blir syk, kjenner smerte eller verk , eller har andre besvær så prøver jeg å se om det er noe kroppen vil si meg.
Iblant sier kroppen:
-Jeg trenger litt hvile.
Jeg svarer:
-Snart.
-Når?
-Til helgen.
Så kommer helgen å kroppen sier:
-Det var nå vi skulle hvile, var det ikke?
-Sener. Jeg må jo vaske og rydde.
-Men når skal vi hvile? Jeg er trøtt, jeg ønsker stillhet!
-Vi tar det neste helg.
Så kommer neste helg.
-Ahh, endelig hvile!
-Jeg har en morsom ting jeg vil gjøre, og så er det jo vasking og rydding selvfølgelig.
-Og NÅR mener du at vi skal ha stillhet og hvile?
-Det er ikke så langt til ferien vi tar det da.
-Nå er jeg lei av deg. Nå tenker jeg hvile!
Og så blir jeg for eksempel forkjølet, får feber og må holde meg stille.
Iblant så viser kroppen på noe annet, et mangel, en gammel skade, et sjeltap, en ønske.
Her følger en fortelling om helbredelsee av kroppen (og sjelen)
Denne vinteren har jeg haft smerter og verk i venstre hofte. Jeg husker ikke når det begynte. Det har vært ganske anstrengende. Iblant har det vært veldig vondt å gå og å røre seg.
Smertene spredde seg til lysken og ryggen. Salvene mine hjalp bære litt.
Jeg begynte å tro at kansje var hofteledden utslitt.
Trist, virkelig trist!
Jeg lurte også på hvad kroppen ville fortelle meg?
Hoftene!?
Jeg bruker dem nå jeg går, når jeg forflytter med dit jeg vil, dit jeg skal.
Er det muligens sånn at jeg ikke forflytter meg som jeg skal, har jeg muligens stagnert på noen måte? Holder jeg tilbake en forandring?
Er det hvad kroppen vil fortelle meg?
En morgen våknet jeg med kjempesmerter i høyre hofte!?!
Jeg klarte nesten ikke å gå i det hele tatt. Men, jeg er sta så jeg gikk allikevel (tilmed min dagelige tur). På kvelden var det nesten så jeg gråt.
Snakket med Liljee.
Hun sa hun vet ikke hvordan en formiddler healing, men hun skulle tenke på meg, sende kjærlighet.
Neste morgen våknet jeg smertefri i høyre hofte. Venstre var litt bedre men ikke bra.
Liljee fortalte at hun hadde meditert og tenket og følt kjærlighet. Hun hade nesten gått i transe.
Plutselig hadde det kommet en hvirvel (energi) og hun så også en liten jente som veldig målbevisst, uten å bry seg om omgivelsen, gikk veien fram, med en spann foran seg.
Jeg ser dette som en healing slik den Inge Lise Lundh skriver om i "Mit univers og dit".
En gammel blokkering som blir healet.
Og..
Siden Liljee så ei jente gå målbevisst så kansje det dreier seg om noe mål som jeg er på vei mot, men ikke har klart siden jeg har hatt en blokkering.
Venstre hofte smertet fremdeles. En dag sa svigersønn min, "Du tror ikke det er piriformis?"
-"Piriformis?"
-"Ja"
Han tok fram en bok om å tøye ut musklene etter trening. Piriformis er en muskel som er mellom ryggen og hoften. Jeg syntes dette virket helt rett, smerten var akkurat hvor denne muskelen er plasert.
Jeg prøvde å tøye som boken viste, det hjalp straks.
Nå er jeg smertefri.
Eller nesten..
Iblant smerter det en stund, da tøyer jeg.
Jeg tror kroppen vil minne meg at jeg er på vei.
Min analyse er:
Jeg har hatt en blokkering som har vært plasert i ryggen eller høyre hofte.
Smertene i venstre hofte er hvad jeg kaller kompenseringssmerte. Siden noe har vært galt har kroppen beveget seg feil og piriformis på venstre siden har kompensert og av den grunn havnet i bestandig krampe, hvilket har gitt smertene.
Jeg tror dette er en gammel blokkeing siden Liljee så denne jenten.
Og..
Smertene kom nå i vinter?
Kansje har jeg ikke vært klar før nå?
Kansje er jeg nå moden å gå videre.
Spennende..
Jeg er på vei!
(til noe)
Og!
Kjærligheten leger alt!
Takk Liljee!! :wub:
gunilla