Her om dagen fikk jeg så vondt i venstrehånden. Akkurat der mellomhåndsbena til tommel og pekefinger møtes (i leddet). Og det var VONDT!!! Nå hadde jeg veldig mye bruk for begge hendene mine, et arbeid jeg måtte gjøre. Men venstrehånden hadde tydeligvis helt andre planer...Det kjentes ut som en betennelse (varmt og bankende).
Om kvelden, da jeg gikk og la meg, var smerten så inntens at jeg ikke fikk sove. Det var da på tur å spre seg videre oppover armen. Måtte bare gjøre noe!
Ok, tenkte jeg, jeg har lært hvordan man spiser sin egen smerte. Så da får jeg gjøre det.
Jeg la meg til rette, ba Gud og Englene om å hjelpe meg, slappet av og gikk inn i meditasjon.
Da jeg kom til smerten og skulle ta den med meg, ble jeg værende der. Jeg kom meg ikke bort fra området. Jeg gikk inn i smerten og den på en måte omsluttet meg. Det var som om den spiste meg!?
Da begynner den plutselig å få farge.Den blir svakt lysegrønn og fargen blir etterhvert mørkere og klarere. Jeg svever inne i dette grønne, smertefulle og bare er...
Det merkelige er at det gjør ikke vondt. Det bare er og skal være sånn. Jeg er Smerte...
og det gjør ikke vondt.
Jeg sovner før jeg kommer meg ut av dette og når jeg våkner morgenen etter er smerten borte...
