Sjaman.com – Forumarkiv

Har dere noen tips og metoder på hvordan man pleier hjemhentede sjelebiter,
og kraftdyret.... så de ikke skal forsvinne igjen?

Undrende Sjelevenn 

jeg tror at oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg er bra nok.

et vennlig fokus, når man er stille.

ikke vær redd for at de blir borte igjen, det tror jeg bare virker mot sin hensikt.

vær heller glad for at de er der! ta kontakt med dem, i stillheten, og nær dem med det som føles rett. spør du dem i meditasjon, får du svar hva de ønsker.

 

Det fins en bok om dette av Sandra Ingerman. Hun har jo skrevet boka " Soul Retieval". Som et oppfølging har hun skrevet boka "Welcome home". Den omhandler nettopp tida etter sjelehenting og hvordan man kan jobbe med seg selv. Har lest den - men husker ikke så mye.

Mvh Stridshjelp

Dette var virkelig aktuelt for meg. Hentet hjem en sjelebit i dag. Sterk opplevelse. Er også redd for å miste henne igjen, men jeg tror det kommer til å gå bra. Prøver bare å gi meg selv tid og ro.

Jeg fikk hjem den lille jentungen min for nesten et år siden.
Det ble en veldig sterk, men ingen lett opplevelse for meg.
Det var så mye ved henne jeg ikke likte, til tross for at hun var et lite barn.
Jeg måtte lære meg å elske alt ved henne, det fikk jeg klar beskjed om,
ellers hadde hun ingen lyst til å være hos meg. Så min oppskrift ble da å reise tilbake i tid,
se på alle opplevelsene rundt den tiden hun forsvant, og tilgi meg selv og alle involverte.
Jeg tok henne så med på en solskinnsreise i livet mitt, så hun fikk oppleve alt det fine
som hadde skjedd etter at hun forsvant og fram til nå. Det gjorde at hun ble hos meg

Hvis du vil kan du lese om det her:
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 1#msg10901
og her:
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 7#msg10857

Aktuelt tema, fikk hentet hjem en sjelebit på fredag, en bit som var blitt borte i barndommen min. Å si at det var en sterk opplevelse er en klar underdrivelse. Det har blant annet ført til at kulden jeg har slitt med i høyre side av kroppen er blitt helt borte, det samme kan sies om frykten. Så får vi bare håpe at den bestemmer seg for å være hos meg. For jeg vil ikke tilbake til der jeg var.

I denne sammenheng vil jeg bare benytte sjansen til å takke de som var involvert i å hjelpe meg med dette, dere vet selv hvem dere er 

Åhh... tusen takk, dere...! 

Og Lilje.... din måte å imøtekomme og ta vare på din sjelebit, var bare vidundelig inspirerende!!! Takk!