Sjaman.com – Forumarkiv

Det var et godt innlegg Inger Lise.  Et viktig tema.  Vi er nok stort sett enige om dette, alle sammen, men pga språkets natur (som David påpekte) så må vi stemme og korrigere hverandre. Og det er bra. Ofte er det det som provoserer, eller overrasker mest, som en kan ha mest nytte av. Slik er det ihvertfall for meg.

"torstein":

Ofte er det det som provoserer, eller overrasker mest, som en kan ha mest nytte av. Slik er det ihvertfall for meg.

Det er helt sant, ja 

Det er også en prossess 

Er det så utrolig viktig å søke innsikt, hvilken innsikt forresten? Er det min eller din innsikt jeg skal søke?
sitat torstein: "hvis man virkelig søker innsikt må man virkelig gi opp alt, livstil, ideer og konsepter"
Så hvis jeg ikke gir opp livstil, ideer og slikt, så vil jeg aldri nå innsikt? Da gir jeg en god dag i hele innsikta.
Hvor er mennesket i dette? Har vi ikke alle dager der vi føler oss helt maktesløse, syke og noen ganger kan livet gi helt uten mening, det er da ingen skam å innrømme det , uten at man skal være redd for at nå er du ute og kjøre, og nå står du i fare for å miste den derre innsikta.
Det er ikke lett å holde motet oppe, når kroppen går til streik. Her snakker jeg om å komme seg igjennom dager , der alt blir en kamp. Jeg kan ligge rett ut et par dager, etter foreks å ha vært en liten tur i butikken. Humøret har jeg stort sett holdt oppe, tenkt positivt, tatt indre reiser, lest bøker.
hm her var jeg godt i gang med å skrive, hehe, men må nå gå og servere kaffe til gjesten jeg fikk innfor døren her.
Det mest fornuftige hadde vel vært og servert grønn te. 

ja, jeg har forbehold med den innsikten jeg og, det skal innrømmes..

det jeg mente, kort og godt, er : man må dø fra det gamle, for å fødes til det nye...

nøyaktiv hva dette innebærer er individuelt, of course, men likevel...det er ikke til å komme utenom

har man plager blir det ekstra viktig, mener jeg. ellers blir man jo aldri kvitt dem... hvor mye kan man kvitte seg med? hva kan man kaste ut? sikkert det meste...bortsett fra kjærlighet og noen sånne kjernedyder (godhet, omsorg for sin familie etc)

Hmmmm, om man velger å bli syk?

Jeg skal på ingen måte ta for meg disse alvorlige sykdommene, om kreft og ditto, er ingen lege.

Men....sykdommer som depresjoner, muskelsmerter, og stresslrelaterte sykdommer som f.eks utbrenthet og passivitet....

Dette er blitt noen av de vanligste folksesykdommene. Mye av dette kommer av pressede situasjoner innen jobbsammenheng, forhold/ekteskap/barn osv. Og her kan man velge.

Men....mange av oss innser ikke før det er forsent, at det er i de faktiske livssittuasjonen vi er i, som skaper sykdommen våres. Man opplever i mange tilfeller å jobbe seg halvt ihjel for å oppnå følelsen av å være noe, bety noe, tilhøre noe. Å overser alle mulige tegn på at noe er i ferd med å bli galt i kropp og sinn. Vi går stadig rundt med dårlig selvfølelse av å ikke strekke til, ikke gi nok av oss selv, til andre.

Det er først når en innser dette, at man har et valg. Man kan velge å bytte jobb, avslutte et forhold/ekteskap osv. Forandre, bli kvitt det som gjør at man blir syk. Å ta mot til seg å oppsøke hjelp i form av terapi, behandlinger eller en rådgiver innen jobbsammenheng/økonomi osv. Man kan velge å ta tak i tingene, gjøre noe med situasjonen, begynne å ta vare på seg selv.

Å glemme bort seg selv, skaper sykdom. Ikke bare når det gjelder inntak av mat og næring, men også av åndelig føde og kroppslige behov. Men man må ikke glemme at det kommer en tid etter dette valget. Man føler seg misslykket kanskje, over at jobben, eller ekteskapet gikk åt skogen. Man føler seg plutselig på skrathc, at alt en står igjen med er kun seg selv, etter så mange års oppbygging av et liv. Man kan føle seg syk, elendig, deperimert...fordi man føler man har mistet alt. Har selv vært der.

Men....du står jo faktisk igjen med det viktigste. Deg selv, ditt liv. Det er mer verdifullt enn alt annet av det materialistiske. Selv om man står der blakk, uten jobb, vondt i hue og baken fordi man har blitt syk, så har man faktisk hovedingrediensen i et nytt liv. Seg selv. Uten seg selv, har man ikke mer å bygge på.

Jeg sitter her som Føniks, blakk, uten jobb, muskelsmerter som gjør at den ene dagen er bra, den andre ræva. Men jeg har meg selv likavel. Jeg har livssmottoet mitt.."alt er en erfaring"...biter tenna sammen, å kjemper videre, mot noe jeg har satt meg fore å gjøre. Det kommer til å ta lang tid før jeg er i mål, men der velger jeg å være skilpadda, fremfor haren. Tar meg god tid, nok tid til å få med meg de byggeklossene det trengs for å starte mitt nye liv.

Fantastisk bra innlegg Føniks. Du fikk meg til å tenke over min situasjon selv nå. Det gjorde godt. Synd du fjerna det.

Så, man kan velge....ikke bevisst velge om man skal bli syk, men man kan ta sykdommen som en erfaring, å velge gjøre noe med den.


Klem Siva

Noen jakter på innsikter, andre ikke...der er vi mennesker også forskjellige. Og det er opp til enhver. Ingen kan komme og fortelle deg noe annet 

Nei, Fønix, man trenger ikke å oppnå så store innsikten eller visdommen i forbindelse med sykdom. Det var litt av poenget mitt med det laaange innlegget, men jeg ser nå at det ikke kom fram, liksom.. Kanskje er det sånn av og til at den største "innsikten" man kan få ved sykdom, er hvordan man best kan leve livet sitt med den. Og da blir det viktigste, som du sier, å fokusere på det positive og ikke la negativiteten få overtaket. Det er i seg selv en stor utfordring når man har det vondt.

Det å takle å leve med en sykdom er vel den største utfordringen vi kan få. Men jeg synes også det er viktig å huske at ingenting er umulig, man kan bli frisk. Veien dit er et mysterium. Mysterier er spennende 

"Passopp":


Ditt innlegg, Fønix,  er nemlig meget viktig — du setter ord på den fortvilelsen og ofte skyldfølelsen man kommer opp i når New Age-kværna har malt og malt: "Alt er ditt ansvar! Du skaper alt selv! Har du det ondt så er det DIN EGEN SKYLD!" Jeg skulle ønske at denne kværna kunne slutte å male akkurat det...

Det er klart man kan få skyldfølelse av slik tankegang og en terapeuts rolle er jo viktig her - og den må forsøke å hjelpe pasienten å finne konstruktive løsninger til å finne tilbake til sin egen kraft - healingmekanismer i seg selv osv...det er det det handler om til syvende og sist om man vil det. Det er mye vilje og intensjoner i bildet her som jeg erfarer og mener at det er. Men nå leker vi ikke terapeuter her og prøver også å se litt bak sykdommer og sånt. Det kan jo være så mangt, men jeg skal ta frem et eksempel på ei som "skapte" sykdom i seg selv for å komme i pakt med utvidet kraft i seg selv - hun hadde vært i Peru ifjor - det skjedde mye med henne der - hun kom hjem og var veldig trøtt og ble syk. Legene fant ikke ut hva det var - hun fant ikke ut hva det var - men så plutselig fikk hun i sin bevissthet at det handlet om å danne en pakt med krefter hun hadde åpnet i seg selv i Peru. Og dermed var hun ikke syk mer. Hun hadde skapt "sykdommen" ubevisst for å få til denne pakten med krefter i seg selv. Så det handler om å bruke mer konstruktive ord - om man blir syk så får man fokusere på å finne tilbake - danne pakt med krefter i seg selv - om det er healingmekanismer - endret bevissthet om noe - innsikt i noe osv osv. Om man VIL det. Det avgjør man selv som jeg erfarer og mener det. Som en person sa det så fint til meg en gang - det er i utgangspunktet ikke behandlingsmetoder som avgjør om en person blir frisk eller ei(noen metoder og verktøy kan være mer konstruktive enn andre) - det er den personen som er syk som "avgjør" å finne tilbake til sin kraft - healingmekanismer i seg selv - må VILLE det selv om man forstår hvor jeg vil hen. Og hun/han kan få hjelp til å gjenvinne denne kraften - gjenvinne healingmekanismer i seg selv - det kan være noe følelsesmessig - mentalt - fysisk(mat eller miljø eller hva det er). Det kan være så mangt. 

David:

Jeg er ikke uenig i at sykdom er læring. Men som healer er jeg tilhenger av å ha compassion for de som er syke og som lider. Jeg er tilhenger av å gi dem livsmot, av å gi dem verktøy for selv å finne ut av hvorfor de ble syke. Jeg kunne ALDRI tenke meg å si til en person at dette har du deg sjøl å takke for. En god healer eller sjaman hjelper den syke til å finne meningen på egen hånd.

Men må vi bare snakke som i en terapeuts rolle her ang dette temaet? Men du viser til veldig viktige ting her at en skal være med å hjelpe den som lider eller er syk til å finne tilbake til sin tapte kraft - sjelebit og at de finner meningen(e) på egen hånd. Det er jeg 100 % enig i

Hvis en person får en potensielt dødelig sykdom, som f eks kreft, er det healerens jobb å stå ved siden av og peke på eller antyde hvor den syke skal lete for å finne årsaken til sykdommen. Dette er en prossess der læringa kommer etterhvert, og også healinga, uansett utfallet. Healing handler ikke alltid om å gjøre kroppen frisk, men alltid om å gjøre sjelen hel, for en sjaman vil også det å hjelpe den syke til å opprette en åndelig kontakt også være veldig viktig.

Jeg kunne skrevet MYE mer om dette, men tror jeg har fått fram det viktigste. Det å fortelle folk at den skiten de står midt oppi, har de seg sjøl å takke for, vil som oftest virke mot sin hensikt (hvis hensikten var å hjelpe og å heale) fordi vi mennesker har så mye skyld- og skamfølelse i oss at det å måtte ta alt ansvaret selv vil knekke de fleste.. Man skal ha kommet veldig langt på veien, evt være veldig avstengt fra sine følelser, for å kunne tenke at man har seg selv å takke. Det å se på sykdom som en gave...kanskje er man i stand til det...etterpå.

Tilslutt...healing tar TID. Alle dere som sliter med sykdom og plager, gi ikke opp. At dere er her inne viser at dere holder på å våkne, at dere er på rett vei, at dere holder på å lære noe viktig. Det kan stå mye rart i blader, bøker, på nettet eller dere kan høre det fra andre, om hva healing er og hvordan det skal/bør foregå. Jeg tror ikke det finnes noen fast oppskrift på healing. Alle healingprossesser er forskjellige, akkurat som vi mennesker er forskjellige. Plukk med deg det du føler er rett for DEG, glem det andre. Og gi deg selv TID til å heales.

Jepp, healingprosesser er forskjellige og vi mennesker er forskjellige og man må se det veldig individuelt. Og ting tar TID - helt klart.

Torstein:

Jeg er med på den transformerende kraften i å takke, å snu motgang til noe positivt.

Samt tankens kraft og alt det der. Det kan fort bli litt teoretisk. Det må omsettes i praksis.

Du bruker et veldig konstruktivt ord her som heter TRANSFORMERING - TRANSFORMASJON - det er jo det mye handler om angående å komme seg ut av sykdoms-hengemyra - å tillate seg å transformere - men man må ville det og ønske det - og skape det - og få hjelp til å skape det av dyktige terapeuter  - healere.

  Hvis man virkelig søker innsikt må man være villig til å gi opp alt. Livsstil, idèer og konsepter. Hele rukla. Inkludert idèen om at man må gi opp alt (!).

Ja, det er jo det transformasjon har mye med å gjøre. En må se på alle sider av sitt liv og se om det er transformasjonspotensiale - forandringspotensiale som kan være med å hjelpe.

Å sette seg på ræva og gi opp, er å dø.  Hvor i helvete er spiriten? 

For helvete få fram kraften i kjernen, ta tak og gjør det som må gjøres! (et sted ender medfølelsen, eller heller den søker styrke i kreativ aggresjon...AAAAAHHHH!!!!)

Jeg har opplevd 2 ganger på internett at jeg har kommet borti suicidale mennesker - de hadde gitt opp alt - de ville ikke mer og ville bare dø. Jeg hadde en VOLDSOMT TRANG til å PROVOSERE dem - TIL VIRKELIG å FÅ DEM i KONTAKT med deres kreative aggresjon - styrken i det. Og provoserte dem på en måte - tydelig og klart - viste litt kreativ aggresjon fra min side til å vekke dem litt - og det hjalp faktisk, men det er ikke sikkert det hjelper for alle. Men disse to hjalp jeg med å provosere fram kraft i deres aggresjon slik at de ikke gav opp. Men kom seg videre.

Den som reiser seg etter å ha vært langt nede, har mer å tilby enn den som ikke gjør en slik erfaring. Det er det som er saken - uten å ha følt det på kroppen, eller å ha utviklet tilstrekkelig empati, blir det fort tomme ord..

Det stemmer og det sier jeg også av erfaring.  Jeg kan også ta eksempler på arbeid i barnehage for meg som har vært veldig nyttig og lærerikt for meg med tanke på empati. Fordi jeg nevnte at jeg hadde en veldig tøff barndom med mye frykt(var konstant redd fra barneskolealder) og manglende kjærlighetsfølelse. At et barn føler noe slikt er fryktelig tøft å erfare - og kjenne det på kropp og sinn. Jeg kan huske mange ting fra barndommen i dag og det gjør at jeg kan lettere leve meg inn i barnas hverdag. Og jeg vet på en måte endel ting som er konstruktivt og ikke konstruktivt ang oppdragelse og kommunikasjon med dem. Og jeg blir enormt inspirert av å se barn leke og ha det gøy. Og se deres livsglede. Det er UTROLIG inspirerende å åpne seg opp for når man hadde en barndom som bare var preget av frykt og manglende kjærlighet. Og bygge barns selvtillit(kontra å bygge den ned) og sin selvstendige kraft er så viktig - også omsorg,oppmersomhet og ubetinget kjærlighet(selv om noen kan være vanskelig å ha med å gjøre - så skal man elske dem like mye som andre...det er ikke lett for mange foreldre og voksne personer). Så det har vært endel undertrykket kraft fra barndommen av som har vært tøff å heale og løsne på i de siste 12-14 årene. Men også lærerikt.

Ubetinget kjærlighet handler også om kjærlighet til seg selv - ikke bare til andre mennesker. Og åpne opp for dette og gi rom for dette. Å tilgi mine foreldre for den type oppvekst de gav meg har vært noe av det vanskeligste som har eksistert i min utvikling - å tilgi er utrolig viktig i transformasjoner med seg selv om man vil utvikle seg og finne innsikt i sin motgang osv osv. Og mine foreldre har jo erfart tunge ting fra sin barndom som de har påført meg uten å jobbe med disse sårene. Mens for meg er det annerledes - jeg gjør noe med sårene og prøver å hente mer kraft utifra dem ved å løsrive meg mer og mer fra dem. En kan se mye på sykdommer helt klart som læring og muligheter for transformasjoner som gjør en sterkere som menneske. Og en velger selv hva man legger vekt på i slike prosesser som også andre sier her.

"Fønix":

Er det så utrolig viktig å søke innsikt, hvilken innsikt forresten? Er det min eller din innsikt jeg skal søke?

Nei, det er jo valgfritt ang intensjon,vilje og søken etter innsikt og læring ang motgang en erfarer - så en velger jo selv som det så fint heter hvordan man skal takle motgang og sykdom. Så hva velger du - hvilke konstruktive metoder og verktøy ønsker du å bruke - hva legger du i din sykdom - vil du lære av det eller hva er viktig for deg? Det er jo ditt eget valg - ingen som velger for deg vettu. 

"torstein":


ja, jeg har forbehold med den innsikten jeg og, det skal innrømmes..

det jeg mente, kort og godt, er : man må dø fra det gamle, for å fødes til det nye...

nøyaktiv hva dette innebærer er individuelt, of course, men likevel...det er ikke til å komme utenom

har man plager blir det ekstra viktig, mener jeg. ellers blir man jo aldri kvitt dem... hvor mye kan man kvitte seg med? hva kan man kaste ut? sikkert det meste...bortsett fra kjærlighet og noen sånne kjernedyder (godhet, omsorg for sin familie etc)

Her sier du noe viktig angående transformasjoner fra noe gammelt til noe nytt. En må kvitte seg med gamle mønstre inkl tanker og energier for å gjenfødes. Slike transformasjoner er jo veldig vanlig i kultursamfunn hvor sjamanisme o.l. står sterkt - der er de som bor i slike kulturer veldig bevisst på dette med gjenfødsel og ikke holde på gamle mønstre og energier. Men fornye seg - fornye - fornye og løsrive seg - løsrive seg. Det er vanskelig og forståelig at det ikke er lett å løsrive seg fra gamle mønstre og sånt. Men om man vil virkelig søke innsikt i sin sykdom så må man helt sikkert gå igjennom en slags - "ego-død - gjenfødelse"-prosesser.....hadde vi vært mer bevisst på slike ting i hverdagen og sånt og lært det allerede fra barneskolen av så hadde den farmasøytiske industrien gått konk tror jeg! Det var å sette litt på spissen.

Livet går i spiraler - opp og ned - og for å komme oss videre om man ønsker det og søke visdom,kunnskap og innsikt og åpne seg opp for nye dører i livet sitt om man ønsker det så må man fornye seg - gå igjennom gjenfødsel-prosesser - om og om igjen. Det er jo det også et evig mantra av uendelig mange mantra som sjamaner,healere o.l. er bevisst på i mange tusener av år. Så for at noe nytt skal dukke opp(som en ønsker å si velkommen til) så må en ofre noe i seg selv - ofre gamle mønstre - ofre ved å gi slipp - tilgi f.eks eller hva det skal være.

Silva:

Så, man kan velge....ikke bevisst velge om man skal bli syk, men man kan ta sykdommen som en erfaring, å velge gjøre noe med den.

Jeg elsker å lære om mer konstruktiv ordbruk siden jeg ikke er så dyktig i å uttrykke meg til tider - men dette var jo akkurat det jeg var på jakt etter! Jeg utvider litt:"Ta sykdommen som en erfaring - eller motgang - å velge å gjøre noe med den. Lære av den - gi slipp på den - heale den - heale seg selv - tilgi seg selv - åpne opp for nye dører - gjenfødelse - få mer innsikt. " Så kan noen gjerne legge til noe eller forklare det enda mer dypere. Det er prosesser som tar tid, men om man har dette i sin bevissthet så vil man lykkes etterhvert. Og jeg er velger å være optimistisk - det er min sanne natur!

Inger Lise:

Noen jakter på innsikter, andre ikke...der er vi mennesker også forskjellige. Og det er opp til enhver. Ingen kan komme og fortelle deg noe annet 

En kan gi råd - men ikke velge veien til den personen - helt klart.

Det å takle å leve med en sykdom er vel den største utfordringen vi kan få. Men jeg synes også det er viktig å huske at ingenting er umulig, man kan bli frisk. Veien dit er et mysterium. Mysterier er spennende 

Det er mye motgangserfaringer som er tøffe å erfare - og ingenting er umulig nei.  Valget er vårt eget. En velger selv hva man vil vektlegge i livet og hva en vil oppnå.

Hei David.
Du burde skrive en bok om dette.

Gormii

"Inger Lise":

Jeg er enig med Passopp her, Fønix. Innlegget ditt er kjempebra og viktig.

Når man blir syk, og da særlig hvis man blir alvorlig syk, skal man slippe å høre at "dette har du valgt selv". Det man trenger da er verktøy og hjelp til å bli frisk. En god healer sitter ikke og forteller klienten sin at h*n kan takke seg sjøl. Det er direkte nedbrytende psykisk. Det er som å si til en som har blitt voldtatt eller torturert at "sorry, dette har du valgt selv på et høyere plan".

Tidligere liv, karma, feil valg i dette livet, whatever.... Det du har gjort i dette livet er vel noenlunde greit å ha oversikt over. Hva du har med i din historie, er ikke like lett å væer bevisst og å gjøre noe med. Jeg har holdt på med historien min i endel år og jeg kan ikke si jeg har fått full oversikt enda, akkuratt... Det dukker stadig opp nye ting, og selv om man plutselig kan finne et negativt mønster son har repetert seg gjennom flere liv, er ikke jobben gjort. Det skal røskes opp med rota, bearbeides, man bør helst finne en relasjon til dette livet for å se åssen det har på virket deg her og nå, osv.. Og når du endelig har gjort dette og tror at NÅ er du ferdig, NÅ kan du leve livet ditt videre, for nå har du funnet en visdom, hentet tilbake kraft og blitt hel...NEIDA, da dukker et nytt mønster opp og griner mot deg med giftgule tenner..    

Poenget mitt er: Det er greit at vi i dette livet får det vi har "bedt om", enten pga feil valg i dette livet eller hva vi har funnet på å gjøre for slags f**nskap i de tidligere...men å ta imot og godta slike "læremestre" er tøft. Hvis man i tillegg skal plages med følelser som skyld og skam, fordi man har seg selv å takke for elendigheta, blir forutsetningene for healing veldig dårlige.

Jeg er ikke uenig i at sykdom er læring. Men som healer er jeg tilhenger av å ha compassion for de som er syke og som lider. Jeg er tilhenger av å gi dem livsmot, av å gi dem verktøy for selv å finne ut av hvorfor de ble syke. Jeg kunne ALDRI tenke meg å si til en person at dette har du deg sjøl å takke for. En god healer eller sjaman hjelper den syke til å finne meningen på egen hånd.

Hvis en person får en potensielt dødelig sykdom, som f eks kreft, er det healerens jobb å stå ved siden av og peke på eller antyde hvor den syke skal lete for å finne årsaken til sykdommen. Dette er en prossess der læringa kommer etterhvert, og også healinga, uansett utfallet. Healing handler ikke alltid om å gjøre kroppen frisk, men alltid om å gjøre sjelen hel, for en sjaman vil også det å hjelpe den syke til å opprette en åndelig kontakt også være veldig viktig.

Jeg kunne skrevet MYE mer om dette, men tror jeg har fått fram det viktigste. Det å fortelle folk at den skiten de står midt oppi, har de seg sjøl å takke for, vil som oftest virke mot sin hensikt (hvis hensikten var å hjelpe og å heale) fordi vi mennesker har så mye skyld- og skamfølelse i oss at det å måtte ta alt ansvaret selv vil knekke de fleste.. Man skal ha kommet veldig langt på veien, evt være veldig avstengt fra sine følelser, for å kunne tenke at man har seg selv å takke. Det å se på sykdom som en gave...kanskje er man i stand til det...etterpå.

Tilslutt...healing tar TID. Alle dere som sliter med sykdom og plager, gi ikke opp. At dere er her inne viser at dere holder på å våkne, at dere er på rett vei, at dere holder på å lære noe viktig. Det kan stå mye rart i blader, bøker, på nettet eller dere kan høre det fra andre, om hva healing er og hvordan det skal/bør foregå. Jeg tror ikke det finnes noen fast oppskrift på healing. Alle healingprossesser er forskjellige, akkurat som vi mennesker er forskjellige. Plukk med deg det du føler er rett for DEG, glem det andre. Og gi deg selv TID til å heales. Det er ikke alltid miraklene skjer over natta...

"Det du sender ut får du tilbake". "Universet skiller ikke mellom godt og ondt". Fine ord, men vi mennesker er nå engang utstyrt med noe som heter følelser...og de synes jeg OGSÅ fortjener respekt, omtanke og healing. Det er nok en grunn til at de er der..

Jepp, du forstår presis hva jeg føler og mener for tiden. 

Selvfølgelig er jeg klar over at man har ansvar for egen sykdom, og må ta tid til, finne veien til det å bli frisk.
For enkelte mennesker er det ikke nødvendigvis haugevis med gode råd fra andre, som vil være til nytte. Det kan holde lenge med medfølelse, omtanke og ikke minst tålmodighet. Bli for all del ikke irritert på en person, som ikke friskner til så fort som man kunne ønske. Hadde nå bare personen hatt vett til å følge ens gode råd, så hadde personen vært frisk for lenge siden. Tro det eller ei, men slik tenker faktisk noen. Jeg er enig med Inger Lise at en god healer ikke sitter og forteller klienten at dette har hun/han seg selv å takke.

Jeg  har vært i samme håpløse mørke  tunell selv.
Og mitt råd er..
Gjør noe som gir deg glede i livet Fønix. Spill musikk som du blir glad av. Ta kontakt med venner og kjente som er positiv og glad.
Det trenger nødvendigvis ikke være alternative ting eller opplevelser. men rett og slett ting som gir deg glede.
Jeg  vet at det kan være vanskelig når en har lite penger, er syk og eller alt er helsvart.
Vil ikke råde deg  til og sette deg ned og tenke..hvorfor er livet  mitt slik,,hvorfor ditt og hvorfor datt, da  dyrker du disse negtive energiene  som du opplever nå.
Du får svar en dag hvorfor du hadde denne nedturen din. Og jeg er helt sikker på at du skal lære få styrke og gleden og kjærligheten i deg igjen.Det er engang slik at det negtive fører alltid noe positivt med  seg  til slutt.

Ønsker deg  lykke  til Fønix sender deg gode tanker...
*Skapheksa*

"Gormii":

Hei David.
Du burde skrive en bok om dette.

Gormii

  Det vil tiden vise.

Noen ganger finner man svarene etterpå, når man er blitt frisk. Da er det lettere å se det hele som en helhet, både hva som skjedde før og etter. Jeg tror man har nok belastning bare å leve med sykdommen eller plagen, om man ikke skal i tillegg måtte bekymre seg om at det er ens egen feil.

Jeg har hatt nytte av to -3 bøker i forbindelse med egne "plager". Louise Hay, du kan helbrede ditt liv. En bok om edelstener som har fine oppslagslister på steiner man kan bruke ved ulike problemer og fyldig beskrivelse av hver enkelt stein er "Krystaller og ædelstener" av Jette Holm, og til slutt "Din krop spejler dit sind" av Debbie Shapiro.
Alle disse tre antyder mulige tema man strir med eller livssituasjoner som årsak, og peker på mulige løsninger. Jeg har selv hatt stor glede av dem og fått aha-opplevelser.

Håper dette kan være til nytte!

Mvh Stridshjelp

Omtrent alt jeg hadde tenkt å nevne i ytterligere svar til temaet, har allerede blitt tatt opp: den frie viljen, medfølelsen, hjelperens oppgave, språkets begrensninger og utfordring, mysteriet - da tar vi vel ideene fra en felles tenketank?


Tatt i betraktning at vi her tar opp spørsmål som verdenslitteraturen og alskens religiøse skrifter har kretset rundt i flere tusen år, så synes jeg at dette er en ganske bra start! Herved mener jeg ikke at jeg skal komme med flere lengre innlegg, det har jeg ikke tid til i denne uken... Jeg synes derimot at sjamansonen  e r  et fantastisk treningsfelt - og jeg gleder meg over å ha blitt bedre kjent med dere gjennom det dere har skrevet!

hva med de som er født syke.
det va uflaks det???????????????????????????????????????????????

mye bra viten å uviten.
hva med de som fikk sykdom gjennom jobb
uflaks
sa severin suveren

hva med de som ikke har samme viten som de på sonen
uflaks

"oakmann2":

hva med de som er født syke.
det va uflaks det???????????????????????????????????????????????

mye bra viten å uviten.
hva med de som fikk sykdom gjennom jobb
uflaks
sa severin suveren

hva med de som ikke har samme viten som de på sonen
uflaks

dårlig karma, kansje????

Hei

Jeg fikk høre om en liten jente som ble født med hull i hjertet.
En kar som driver med det alternative reiste tilbake til hennes tidligere liv og fant ut at hun var blitt drept med et spyd i hjertet. Av hennes beste venninde faktisk. Denne gangen ble hun født med hull i hjertet. Han jobber nå med å lukke hullet.

Samme kar fortalte om egne erfaringer. Han har en diagnose som er uhelbredelig, han verker i alle ledd og muskler.
De reiste til tidligere liv og fant en forbannelse som var kastet over han, de fikk den opphevet og han ble frisk.

Om det kan kalles uflaks eller ikke, det vet jeg ikke

-Ole M