Sjaman.com – Forumarkiv

En stor og mektig skygge, en utbredt skygge i vårt protestantiske janterike er ubrukt kraft.

Evner og egenskaper vi ikke har tatt i bruk. Styrke og potensiale vi har undertrykket fordi vi vil være usynlige og ikke utholder belastningen med å være i fokus. Og vi undertrykker kraft i oss av flere grunner. (Hjelp meg! Forslag taes imot..)

Når vi sitter med våre fulle ressurser uten å få dem ut, eller ta dem i bruk, da kan vi gjenkjenne det i en viss nådeløshet når vi betrakter andre. Det kan gi seg utløp i indre, endog ubevisste, følelser av forakt og aversjon. Vi tåler ikke å se og høre andres mer eller mindre vellykkede forsøk fordi vi holder inne med våre egne.

  Den kanskje beste måten å begynne å rydde opp i slike skygger på er å øve seg i å utholde andre. Å se på tv med et åpent hjerte, inkludere og ønske alle godt. Det kan være en utfordring når politikere, dilletanter, parasittiske journalister og alle verdens kryp ( ), øhh, unnskyld, mennesker driver med sitt. For ikke å snakke om aggressive mennesker som farer rundt og skyter i lufta, eller pisker seg til blods. Skremmende scener, massesuggesjon og elendighet.

Inne i hvert enkelt av disse individene lever det guddommelige (det er når de kommer ilag at de blir noen hæstkuka.. )

(Dette blir snart mer et innlegg fra skyggenes rike, enn skyggearbeidernes fyrlys..  )

Å takke for hvert menneske sin gave, og forsøke å se hvert menneske sin gave, samtidig som man setter seg mål for å få ut mer av det som man holder innvendig..that`s the way

Hvis man ønsker f.eks å skrive kan det være irriterende å se intervjuer med forfattere som vi føler skriver makkverk, som ikke har en eneste interessant eller ny tanke, eller som kanskje bare er pretensiøse jålebukker ("vi er den nye vinen"...ok, men den er tydeligvis alkoholfri for man blir ikke beruset av den  )

Så må man øve: disse har også sin plass og sin oppgave (i det minste definerer de hva som ikke er bra litteratur, men...bra og bra er indviduelt, som med alt annet). En gang om 20 år kan denne skrive en kjemperoman som hjelper og inspirerer mange.

Ved å oppøve toleranse, og å ikke dømme så hardt, så mildner litt av presset rundt hjertet, en lekenhet og glede kan ta over for prestasjonangst og usikkerhet, vi setter oss selv fri med den andre.
Og så slipper vi å skjule vår fordomsfullhet, vår forakt og aversjon - for det er igrunn litt flaut, når vi blir bevisst det. Vi forsøker å være tolerante, og skjemmes over våre for snare dommer.

Kloke tanker 

æ tror at den forfatteren du sikter til(den nye vin osv)
har hjulpet mange til å skrive
lista ligger ikke lenger så høyt 

...

Du er en stor ord-doktor,og en god agent for den hellige visdom.
En moderne Tahuti!

Skriv så crazy og trist som faen, og kok det hele sammen i en honningsuppe besk som bistikk.

Så kan du komme til Tre Bjørner Forlag og trygle om å få det utgitt...

Det samme gjelder også for teleterkji , og for ædni, for nå tar visst også hun løs.

a

Godt skriver han Tor-
stein-
gal er
han ikke
som jeg
av stein-
ene og
mange
er de òg.

Dette temaet minner meg om noe Nelson Mandela har skrevet, og som jeg tror Inger Lise skrev inn her en gang. Vår største frykt er vår egen fullkommenhet eller noe lignende.

Mvh Stridshjelp

det stemmer, lure på om han siterte "a course in miracles" eller noe sånt, ihvertfall kloke ord.

ellers så tror eg vi får trygle 3 bjørner om ei diktsamling, en antologi (?) fra sonen.  et verdig prosjekt å styrte et lite forlag på     

et forlag som til no har kun en utgivelse, og det i den absolutte toppklassen. "sjamansonen" e så langt eg kan se den beste boka om sjamanisme i mine øya. skjønt "best og best", man kan ikke konkurrere i sånt, men den e i øverste toppklassen, det kjem man ikkje bort i fra..
spesielt like eg formatet, nesten som en samling med essayer (? passopp?).  dette gjør at den kan leses igjen og igjen, alle veia, fremover, bakover og litt her og der.

"ailo":

Skriv så crazy og trist som faen, og kok det hele sammen i en honningsuppe besk som bistikk.

Dette må være den beste retningslinja for skriving som fins!

Og det er sannelig noen her på sonen som har det i seg, som Ailo nevnte og sikkert fler.

"Stridshjelp":

Dette temaet minner meg om noe Nelson Mandela har skrevet, og som jeg tror Inger Lise skrev inn her en gang. Vår største frykt er vår egen fullkommenhet eller noe lignende.

Det er nok ikke av Nelson Mandela, men av en dame ved navn Marianne Williamson. Her er oversettelsen Inger Lise la inn, pluss den engelske originalen med min kommentar og henvisning til "wie es wirklich ist":
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... c=1365.new

Torstein skriver:

det stemmer, lure på om han siterte "a course in miracles" eller noe sånt, ihvertfall kloke ord.

Nelson Mandela? Sitere "A course in miracles"?? Come on, man!!!
Men det er en kommentar til nevnte verk, det har du rett i, men altså av Marianne Williamson, sjekk min kommentar ovenfor, pluss denne nydelige siden:
http://peacefulrivers.homestead.com/nelsonmandela.html

P.S. Dette temaet har vært oppe ennå et sted i sonens fortid, og da visste Kira hvem som er forfatter:
http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... 0.msg36495

Takk for oppklaring Passopp, og for den nydelige linken som er lagt til bokmerkene mine.!