Jeg vil dele noen erfaringer av så kalt feed-back eller egentlig ”ikke-feedback”.
Vi kjenner da vi er syke, har smerter og så videre. Når vi er friske så tenker vi ikke på det.
En ting som hendte mange år siden viste dette tydelig for meg. En nabo ringte meg og spurte om jeg visste noen bra håndpålegger. Akkurat da var min healinglærer her og vi hade en samling.
Jeg mente han kunde følge med meg dit, og det gjorde han.
Han kunne nesten ikke gå.
Vi var en gruppe som ga mannen healing. Mannen hade ikke kjennt noe.
Jeg talte ved ham dagen etterpå og alt var seg likt ingen forbedring syntes han.
Så, neste uke snakket jeg med kona hans.
”Synd att han ikke ble noe bedre av healingen.”
”Nei, han sier det, men nå er han i skogen hver dag og hogger vinterveden.”
Slik er det, en kjenner smerten, sykdomen, men en kjenner ikke fravær av smerte eller sykdom. Er en frisk er alt som det ska og da kan det bli at en glemmer å gi feedback til en healer for eksempel.
.
Jeg har møtt dette mange ganger og mener at det er viktig å tenke på så en ikke begynner å tro at healingen, behandlingen eller for eksempel urtene ikke virker.
Jeg laga en salve til en dame en annen gang. Jeg hørte ikke noe og jeg visste ikke hvordan det gikk. Først noen år senere fikk jeg høre at besværene hade forsvunnet med salven. Dette var noe flere bekjente til meg visste og alle trodde at jeg og visste.
Så mist ikke tron på deg selv eller din healing hvis du ikke får feedback.
Gunilla
Jeg tror vi lett kan glemme verden rundt oss når vi har det bra.
En svever liksom i sin egen boble av lyster og ideer,og har nok med det.
Litt synd at vi er slik,vi glemmer dem som skal komme etter oss.
)