Noe kom meg for øre.
Det traff.
Jeg bestemte meg for at her måtte gjøres.
Healing.
Så kom et klart og tydelig NEI innenfra.
Det var frykten som styrte, slik skulle det ikke gjøres.
Så fant jeg en annen vei,, åpen konfrontasjon.
Frykten hoppet fram, men jo, det føltes riktig.
Åpent, klart og tydelig.
Jeg slo meg til ro med det.
Ventet til jeg fikk anledning.
Så kommer anledningen.
Neeeeeeeei knirker tvilen innenfra.
Og jeg sitter klemt mellom etikk, egne smertefulle erfaringer
det å gjøre det ”riktige” og så dette NEI.
Jeg kan da ikke bare gå forbi? Det er umulig for meg.
Hjelpetrangen, sies det i meg
Så skal jeg gå forbi et menneske som lider for å komme min egen hjelpetrang til livs?
Egoistisk, slynger jeg mot meg selv
Er det det? kommer det innefra, Er du sikker på det?
Feigt ,slynger jeg
Er du sikker på det?
Gi meg ett argument for at det å ikke gjøre kan medføre noe bra!!!! - Roper jeg innover
Jeg vil ikke gi deg noe som helst! ropes det tilbake
Det er du som skal GI!!! - med tordenrøst
Så blir det stille
Stille som i graven
Tankene mine tør nesten ikke tenke
Gi– og det er å gjøre ingenting?
NEI! Brøler det innenfra,
Hvor blind og døv går det an å bli, for svarte!!!!
Hmmm? - Prøver jeg forsiktig
GI slipp –GJØR ingenting!!
Og hvordan gjør jeg så det?
HMMMmmfffffff.....
Det er da SELVINNLYSENDE, for svarte faen!
Selvinnlysende??
For faen, kanskje....
UAHHHHHHGGGH!!!
Lang stillhet
En meget behersket stemme sier så rolig det bare går med undertrykket oppgitthet
Selv –
inn –
lysende.
Jeg er totalt forvirret
Opp da .
Vet du hva det er, det å hjelpe?
Så får du avslutte ”engel og god samaritan-leken” – du vet ikke engang hva det innebærer når alt kommer til alt.
Hvem vet hva englene egentlig gjør? Samaritanene sluttet å samaritere for lenge siden og hvem tror du at du er??
Slipp det,
kom deg av hesten og fortsett til fots.
Hesten?
Må jeg stave det for deg?!!!
mvh
Djevelens Advokat
PS: Undertegnede fraskriver seg et hvert ansvar for alt som er sagt, samt dertil hørende konsekvenser, videre alt som på noe vis kan knyttes opp mot ovennevnte konsekvenser herfra og inn i evigheten, med mindre helvetet måtte fryse i løpet av ovennevnte tidsramme, hvilket ville medføre tilintetgjøring av undertegnedes eksistens og dermed ansvarsfraskrivelsen - og motsatt.
Hvilket undertegnede ser skjer så raskt som mulig,
da undertegnede er overarbeidet av pålagt ansvar som ikke hører inn under undertegnedes ansvarsområde.
Dette begrenser seg til det å fraskrive seg ansvar og oversende dette til rette vedkommende, ansvarlig utførende, jfr Forskrift om ansvarsrett.
Det gis ingen dispensasjoner.
Ved Søknad om tillatelse til tilgivelse, undertegnet av ansvarlig utførende, vil sådan bli innvilget av rette instans.
Saksbehandlinstiden er pr i dag i overkant lang da det bare er en ansatt i denne avdelingen,
vedkommende ansatt er under opplæring og instansen har foreløpig ikke permanente lokaler.
Det viser seg at vedkommende ansatt er tilknyttet ansvarlig utførende,
men at sistnevnte ikke har blitt tilstrekkelig informert om dette.
Det har også oppstått stor forvirring mht nabovarslingsskjemaene – det er IKKE disse som skal brukes i ansvarsrett-saker.
De vedlegges Søknad om tillatelse til tilgivelse.
Mangelfullt evt feil utfylte søknader blir som vanlig sendt i retur.
Det anbefales derfor å studere heftet ”Veiledning til forskrift om ansvarsrett” som alle fikk utlevert ved inngangen., men få ser ut til å ha satt seg tilstrekkelig inn i.
Undertegnede anbefaler også forhåndskonferanse og stiller gjerne til sådan til enhver tid, særlig når det ikke passer.
Etter å ha jobbet meg gjennom ”hjelpetrangen” på dette viset og snudd den innover, med gode resultater, føltes det riktig å gå løs på hjelpeoppgaven utenfor meg selv. Men se nå var ikke noe av det jeg i utgangspunktet hadde vurdert å gjøre det som føltes riktig å gjøre, det dukker opp noe helt annet.
Og jeg ser sammenhengen, det som i utgangspunktet føltes riktig å gjøre, var i billedlig forstand riktig å gjøre – for å hjelpe meg selv i møte med egne demoner..
Den har virkelig fått tankene på gli denne opplevelsen, ikke var den spesielt stor, ikke spesielt sterk heller, men det er lenge siden så mange kritiske spørsmål har dukket opp i mitt indre og røsket og revet i gamle "sannheter".
Så er det vekstmulighet det handler om.
Å transformere mulighet til realitet, for den som gir og den som tar imot. Som i sin tur fører til dette, hvem er da i den givende og mottagende enden, om ikke begge. Slik åpnes det for Kraften og hver enkelts forhold til den, uten mellomledd og dermed bindinger. Sporene slettes.
Det var teorien, så var det praksis - som er en helt annen sak....
Jeg kjenner sterk motstand fra en del av sinnet som definerer ting som godt og ondt, riktig og galt - og retter fokus utover, klassifiserer alt i posisjon og også opposisjon og derigjennom skaper uro og konflikter, i møtet med en enhetlig mulighet-realitet-innover tenkning som skaper ro og flyt.
Gro
Ps Undertegnede fraskriver seg et hvert .......