Sjaman.com – Forumarkiv

folk i dag er rotløse
de har ikke jord, ikke land og ikke kunnskaper
mange lever uten nettverk eller familie
der er mye smerte på jorden
hva pokker er meningen

noen av mine venner er så ensomme
jeg klarer ikke å hjelpe dem slik jeg gjerne ville
jeg trommer og er der
brenner røkelse, mediterer og snakker med dem slik de vil

men det er pokkers ikke nok
hver dag når jeg bygger opp
så blir det samme revet i fillebiter der ute
av krefter som jeg ikke har kontroll over

hvorfor er vi her, og hvorfor er det slik?
hva pokker er meningen og hvor er den
hva skal man gjøre
jeg syns så synd i alle de som sliter
det er for galt at det skal være slik

hvorfor?
hvordan?
hva?

det er uutholdelig
det er stygt
hva er meningen
har noen bestemt at det skal være slik som dette?
hvorfor bestemte de i såfall det?

går det an å snu det
jeg mener jeg prøver hele tiden, og med alle midler
det hjelper sikkert bra, men jeg blir sliten av å dra lasset, og kroppen verker

kan vi ordne verden så alt blir harmoni?
holder det med røkelse og trommer...?
eller har jeg gått glipp av noe viktig?

(slappe av kanskje... man burde slappe av...)
sikkert
det får bare være.
Jeg går ut for å bare være...
det er for jævlig!

Livet må være hardt,for at også døden skal bli noe å se fram til.

                                           :exclaim:

                  Min due.

Meningsløsheten har lyst imot meg i all sin gru. Det er ikke noe vakker følelse.
Men ingen kan dra lasset for andre, enhver må skape sin mening selv.
Når du gir av ditt gode hjerte, så vit at det er nok, det er alt du kan gjøre.

til deg.

nå har jeg jobbet med regelmessige utrenskninger ca fra jeg ble født. I det siste har jeg vært helt ovenpå, og trodd at jeg hadde hivd ut alle spøkelser fra skapene mine. Men så i dag så hender det en liten sak. Et spøkelse vinket til meg med lakenet sitt så og si. Og så får jeg plutselig gamle skjemaer midt i trynet på ny. Ting som jeg trodde jeg var ferdig med for lenge, lenge siden. Dette beviser iallefall en ting: Hjernen er alene.
Iallefall tilsynelatende...



pokker!

Pokker er et treffende ord,gamle spøkelser på en snor,dras inn i flammene,der ingenting bor.

Ser deg lette igjen,min stolte falk!

 

Man er ene og alene ansvarlig for sitt eget liv!
Flott å få hjelp av noen som bryr seg,
med dersom man samtidig ikke griper tak i ting selv,
så blir det *bad repeat*!

--