Fra frø til død og gjenfødsel

GjenopprettetMedlem

Nå er snart dette året slutt, og det er på tide og samle opp løse tråder som slenger rundt og dette innlegget er noe som skulle ha vært sendt inn for lenge siden.

Det hele startet med en trommereise oppi Mesna tidlig i dette året. Nei, det er ikke helt sant. Det startet allerede i desember 2006. Jeg sendte en mail til Ailo Gaup etter en opplevelse som for meg var helt uvirkelig i slutten av november 2006, og jeg trodde jeg var på tur til å bli gal. (Jeg fikk et svar som jeg ikke skjønte noen ting av, Takk det gjør jeg i dag!) Jeg våknet en natt og var i en slags reise i en våken / søvn tilstand som gikk mellom forskjellige verdener. I og utenfor meg kjente jeg 9 chakraer som virvlet helt vanvittig rundt og rundt. Jeg ble samtidlig koblet til jord og univers som en streng. Ut fra føttene mine strålte 2 røde stråler, samtidlig som hendene hadde hver sin kraftstråle langt ut i universet. Hvor lenge dette holdt på vet jeg ikke, for tiden er borte for meg. Hendene mine brann i mange måneder etterpå. Flere vet om denne opplevelsen jeg hadde i november 2006. Mannen min ble helt skremt av dette for han så meg like etterpå og jeg var ikke meg selv det første døgnet.

Når det gjelder healing, så er det en utrolig sterk kraft. Denne healingkraften kan sees av seende – takk til Jasmine som har sendt meg beskrivelse av hva hun så mens jeg healet februar 2007. Jeg skriver så til dere hva hun sier, sitat; Det jeg så under behandlingen til ………, var en serie med stjerneskud liknenedes figurer, som var koblet til hverandre via ei sølvfarget string av lys. Det beveget seg i sin eget akse og samtidig roterende., det var det var nesten som kuler inne i en enda større kuler. Det var plassert i hvert chakra, og det var koblet til deg via den sølv farget lys. Begge, den blå lyset og det sølv lyset gikk i tillegg fra deg og mot universet, eller omvendt. Fra universet til deg og dermed til ……… Det var også flere dyr som sto og ventet til du skulle slepp dem inne for å hjelp deg.[/i]

Ja, det kom et svært dyr og det sto rett foran meg, jeg ble forskrekket – jeg hadde ingen anelse hva jeg skulle gjøre med den digre oksen som var i høyde med ansiktet mitt. Jeg forsøkte å ha en samtale med kraftdyret, og beklaget at jeg ikke visste hvordan og hva jeg skulle gjøre med den.

I ettertid ligner denne kraftstrålen på den kraften som kommer når i kontakt med hellige plasser, Den hellige virvelen.

Videre steg var å finne ut om sjamanisme. Hvor var forskjellen fra all slags annen erfaring? Jeg hadde fått en skikkelig skrekk ved det å komme inn i tunneler og andre former for ubehagelige reiser. Så for å komme i gang igjen med healing og andre prosesser reiste jeg opp til Mesna.
Temaet var å finne en plass i sitt Saivo, et indre landskap. Vi ble tommet inn i reisen. Det var mørkt med enkelte lysglimt til å begynne med.
Helt plutselig dukker det opp et nesten helt utviklet levende baby i fostervann. Fosteret var nesten klart til å bli født. Jeg kunne se fostervannet som skvulpet rundt babyen. Jeg var bare en fingerlengde unna, og hadde jeg strekt fram fingeren litt til kunne hva som helst ha skjedd. Jeg fant ut at det var tryggest å forlate fosteret der jeg så den.
Jeg kommer nå videre forbi et tegn som var plassert midt inne i et fargesprakende fyrverkeri, og passerer samtidlig noen andre symboler, planter og dyr. (I ettertid har jeg funnet ut at tegnet ligner på en rune som kalles Othilia).

Etter hvert som jeg forsvant lenger innover, svevde jeg over fjell og et stor grønt landskap med en diger sjø i midten. Videre gikk det til jeg kom til et vann og, det var et mørkt med skogsområde rundt. Det var helt greit å være der til å begynne med. Sakte og sikkert kom jeg innover til denne plassen hvor jeg kunne skimte et bål. Jeg kunne nå se et opplyst sted som lignet en gravplass, og det sto ferdig og ventet på noe, kanskje det var meg. Det var nå jeg ble grepet av panikk og et virvar av alle slags følelser. Vi trommes tilbake og jeg med et fullstendig virvar av følelser i meg.
1. Første tanke tilbake i normaltilstand var; Ikke planer om jeg skulle ha flere barn – det var 100 % sikkert, fire var nok.
2. Dette med gravplassen var mer enn jeg kunne kjenne på akkurat da. Det satt litt for godt i kroppen min, minne om min egen mors død noen måneder før.
Ikke visste jeg at denne trommereisen skulle sitte så godt i kroppen lenge etterpå. Ikke kunne jeg fortelle om opplevelsen for den var like ubehagelig som den opplevelsen november.

Etter - opplevelsen av dette her setter jeg på lokket og vil ikke kjenne på noen slags følelser på en lang stund. Men, jeg blir hentet inn igjen av en setning. Mange av dere har nok allerede gjettet hva den er.

Først en takk til deg, Ailo Gaup som kunne finne på å skrive noe sånn som at, jeg det neste kapittel, i en kommentar av et dikt. Men, fy ….. så sint jeg ble for den setningen. Jeg har ingen anelse om hvem du er, annet enn en menneskerelasjon gjennom internett og sjamansonen – som virkelig ga meg et sjokk tidlig i år. Jeg trengte virkelig ett spark i baken for å åpne opp lokket av innestengte følelser jeg enda ikke hadde klart å ta fatt i.

Etter diktet ”Nå rår vår” som var en beskrivelse av et virvar av 100 – vis av tanker og følelser og forskjellige hendelser over en tid som trengte å komme ut. Læreren var her ei dame. Sett i ettertid er jeg utrolig glad jeg fikk den setningen, av Gaup. Jeg fikk åpnet opp for et innestengt raseri, som måtte åpnes for at jeg skulle komme videre i min prosess. Mange store og gamle spøkelser kom opp – og jeg vant til slutt. Jeg måtte gjennom prosessen i det å stå som øverste ledd i en familiekjede. Helt riktig, det var mange kapitler som skulle åpnes og de var mine, det som måtte utslettes ble det, og i samme prosess kom andre og nye biter på plass. Jeg tror, jeg vet for å komme videre må en være villig til å møte seg selv og kjenne på det som kommer, uansett hva som er det underliggende.

Livets visdom må være å spørre; hvorfor – hva – hvem og hvorfor, skal jeg lære dette av akkurat nå? Etter å ha funnet frem til kilden og hvorfor følelsen eller minne om tidligere hendelser som har satt sine spor. Her ligger læren i hvordan vi forholder oss til hverandre.

Healing, læring, relasjoner, roller, samhørighet, mønster, verdier, reaksjoner, makt eller innflytelse, fortid, nåtid, avslutning, kunnskap, livserfaring, samhold, individualitet, personlighet, utvikling, så til kjernen - hva er vitsen med å rase opp alle disse begrepene. Dette og en hel del av begreper er med på å fortelle om sider ved et menneske som lever i en hverdag som kalles, livet.

Riktig skal være riktig, og skal sies – når en har funnet fram til kjernen i det negative, så blir du, jeg eller hvem som helst kjent med positive kvaliteter som eksempelvis verdier er andre områder som er viktig for en selv. Jeg går nå ut av sjamansonen på en roligere måte. Jeg ønsker alle og en hver en god tur på sin sjamanvei. Jeg har møtt mine spøkelser og overlevd dem. År 2007 ble forandringens år for meg.

Nå er alt satt i sammenheng og trådene er knyttet ut. Har jeg tråkket noen på tærne, sier jeg unnskyld. Takk til Ailo Gaup som visste om min opplevelse men, ikke sa noe, - vel ikke helt sant det heller, jeg leste jo dikt og artikler som kom opp med temaer og emneområder vi medlemmene skrev eller, kommenterte – dette var til hjelp for meg og mange andre den tiden jeg var medlem. Jeg legger herved ned stridsøkser og sverd, jeg er utrolig takknemlig for alle prøvelsene jeg måtte gjennom som livserfaring. Jeg vet nå at sjamanismen er en del av meg og erkjenner den, noe i utgangspunktet som jeg ikke ville ha med å gjøre, takk til kraftdyrene, mine indre veiledere og den spirituelle verden.

Jeg ønsker alle dere en riktig god jul og et riktig godt nytt år.

Mvh Irene