De to virusinfeksjonene jeg hadde i løpet av det siste året endte annerledes en jeg var vant til og hadde i det hele tatt et for meg ukjent forløp med en overraskende slutt:
Noe jeg trodde skulle være unnagjort med en dags hvile ga seg ikke. Jeg var syk i en uke begge ganger, ble ikke bedre, sykdommens klimaks kom på ca syvende dag. Da lå jeg nærmest i ørska, som man sier, og i denne halvdrømmende tilstanden synliggjorde den første sykdommen seg som en vampyr. Like plutselig som bildet kom, var min reaksjon: jeg stakk en stav gjennom vampyrens hjerte, drepte ham.
To timer senere kunne jeg stå opp og kjente i kroppen at kreftene strømmet til.
Vampyr-bildet hadde bare dukket opp spontant.
Nå i høst hadde jeg andre symptomer, kun hoste og uklart hode, men samme tretthet og samme forløpet: Ting ble ikke bedre av hvile, men toppen ble nådd etter ca en uke, der jeg igjen lå i ørska en ettermiddag og lurte på når dette kom til å ta slutt... Den påfølgende natten våknet jeg brått med fornemmelsen av en svart, heslig liten fyr som satt på brystet mitt og fomlet med brystkassa mi. Refleksaktig og resolutt dyttet jeg ham unna, skjøv ham bort med en eneste armbevegelse.
Så sovnet jeg igjen og våknet noen timer senere - frisk. Klar for en aktiv søndag med barna.
En armbevegelse for å riste det av seg. Kanskje det er alt som skal til.
Jeg spør meg nå om jeg har ubevisst utviklet en ny metode å møte slike infeksjoner på.
Eller er bildene et symbolskt parallelt forløp av det som skjer. Jeg velger å tro de er et uttrykk, hele sykdomsforløpet er et uttrykk og kan møtes med uttrykk ved å ta ibruk symbolene for å kommunisere. Kommunisere det bort.
Men da må det først også kunne manifestere seg tydelig for å bli møtt på det viset.
Derfor denne tilspissing etter noen dager. Sykdommens gestalt lokkes frem, for så å bli forvist.
Men, jeg liker jo faktisk å bade i min egen selvmedlidenhet og elendighet. Er som en gris(uten å snakke dritt om grisen) som ligger å ruller seg i søla, og koser seg ordentlig nede i dritten. Nei faen, ta ondet ved rota når det viser seg. Reis, eller gjør det som passer for deg, og kommuniser med sykdoms ånden, slik at man finner helbred.