Sjaman.com – Forumarkiv

Mitt valg ble et lykkelig valg. Jeg valgte nemlig livet.

Ute skinner solen, det er en fantastisk dag og vi går snart et nytt år i møte. Småfuglene flokker seg rundt maten jeg har hengt opp i trærne i hagen. Det er et salig leven der ute – fantastisk skvatring og kvitring. Jeg har akkurat vinket farvel til mine to fosterbarn som skal feire nyttårshelg sammen med faren sin.

Det er så mye jeg er takknemlig for. Jeg kjenner jeg smiler, i dag er det godt å være til.

Tankene vandrer tilbake til en tid da det ikke var så godt å være til. Jeg tenker tilbake til yngre dager, til dager der min daværende mann og jeg skulle levd lykkelig med barn. Som ung jente hadde jeg en stor drøm, jeg skulle gifte meg og få barn. Det var den ultimative drøm. Jeg ble gift. Jeg giftet meg med han jeg ble kjærest med veldig, veldig tidlig i tenårene, men jeg ble aldri mor. Som par var vi et morsomt par, vi likte å ha det gøy, vi likte å feste. Noe som er ok tidlig i 20 årene, ikke når man begynner å nærme seg slutten av 30 årene.

Jeg husker første gangen jeg var gravid, da var jeg bare en ung jente tidlig i tjue årene. Jeg hadde flyttet fra Østlandet og helt nord i landet med kjæresten min. Den første gangen var jeg gravid kun i 3 måneder. Neste gang, ikke så veldig lenge etter –  var jeg 4 ½ måned på vei før det gikk galt. Jeg husker jeg gråt, jeg husker jeg skulle være så flink. Langt hjemmefra, kun han og en hel gjeng med mennesker jeg ikke kjente. Men jenta kledde på seg smilet sitt og gikk ut og møtte verden og alle syntes at jeg var utrolig tapper og flink. Festingen fortsatte og fortsatte og fortsatte. I perioder drakk, kranglet og sloss vi ustoppelig.

Så fant vi ut etter mange år at vi skulle gifte oss, jeg var nå blitt nesten 30 år og vi hadde flyttet for 3dje gang. Nå vestover. Vi hadde lovet at den dagen vi giftet oss skulle det være en heidundrende fest – og det ble det, det ble et fylleslag. Det som var annerledes, var at jeg var gravid og edru. Jeg gikk rundt og betraktet alle disse menneskene i bryllupet og betraktet mannen min som ble fullere og fullere. Inne i magen min vokste det ikke bare ett, men to frø – jeg var gravid med tvillinger, noe jeg ikke visste før det gikk galt. Denne gangen fikk jeg kjenne på graviditeten kun i 3 ½ måned. Jeg husker med smerte den dagen jeg våknet og kjente den velkjente følelsen av murring og smerter i korsrygg for så å kjenne at jeg blødde, fosteret kom ut i toalettet. Turen gikk til lege, og jeg kjente den tunge følelsen at ”ikke denne gangen heller”. Jeg var så redd. Jeg husker når vi kom hjem fra lege, så dro min daværende man på jobb igjen. Jeg var så sint på han at jeg bare freste. Jeg visste enda ikke at det var et barn til i magen min. Men så ble jeg veldig syk, fikk forferdelige smerter og fikk ikke tak i han jeg var gift med. Etterpå viste det seg at det ene egget hadde festet seg utenfor livmoren.

Tiden gikk, det var flere graviditeter, flere spontanaborter, flere depresjoner, fyllefester og slåsskamper og prøverørsforsøk og gud vet hvor mange undersøkelser som ble gjennomført. Til slutt sa jeg stopp, jeg hadde kommet frem til konklusjonen at ikke alle var skapt til å få barn. Jeg ville ikke føde mine barn selv. Selv om jeg hadde uttalt denne konklusjonen høyt, så sloss jeg med mitt indre og ønsket fortsatt dypt og inderlig å bli mor.

Ved siden av dette jobbet jeg, jeg var en profilert politiker i lokalsamfunnet. Jeg var dyktig. Det skulle jeg i alle fall få til.

Det var fortsatt mye alkohol i omløp og opp gjennom alle disse årene så ble det også en del depresjoner og stress. Dette fikk jeg piller av legen for å håndtere. Det ble et dobbelt misbruk.

Etter noen år hadde vi flyttet tilbake til hjembyen vår. Misbruket fortsatte. Det eneste vi til slutt hadde felles, var alkoholen. De siste årene av mitt ekteskap levde jeg som en fremmed i eget ekteskap. Han hadde en annen, noe jeg visste om, men jeg trengte de årene for å gjøre meg ferdig med han.

En av mine siste julefeiringer i mitt gamle liv er et svart hull – 6.dag jul startet jeg dagen med en konjakk, jeg trengte å reparere. Dette er nå 7 år siden. Jeg avsluttet det livet med å spørre denne mannen jeg var gift med, om hvordan vi skulle løse dette. Jeg kunne ikke fortsette sammen med han, sa jeg. ”Vi tar livet av hverandre her”. Vi hadde holdt på slik i over 20 år. Jeg gikk, jeg tok mitt hittil viktigste valg.

Jeg valgte livet.

Jeg trekker pusten her jeg sitter, ser ut av mitt vindu. Mye har forandret seg på disse 7 årene.
Rundt meg har det kommet til en skare med fantastiske mennesker. Noen er blitt nære venner, andre er litt mer perifere, men like vakre og fantastiske for det. Jeg har møtt mennesker som jeg har lært å kjenne og utviklet dype vennskapsbånd til.

Jeg har et rolig liv nå, sammen med en fantastisk snill mann. Vi har kjøpt oss hus sammen og det bor to fantastiske barn hos oss. Jeg takker min nåværende mann for at han har gitt meg muligheten til å få lov til å være en morsskikkelse og jeg tenker at det er godt at vi som mennesker har mulighet til ”å våkne opp” slik at vi kan velge vårt liv på nytt. Jeg valgte livet mitt 7 år siden. Jeg valgte å tilgi meg selv, jeg valgte å bli glad i meg selv slik at jeg kunne bli lykkelig.

Ved å velge tilgivelse, valgte jeg lykken. Da healet jeg ikke bare meg selv. Også de rundt meg som tok del i denne prosessen ble healet sammen med meg. Det er fortsatt en del sår som må heales, men jeg er på vei til å bli hel igjen.

RITA som gleder seg over dagene og ønsker alle sonevenner Godt nytt år.

oj Rita...
Det e tøffe tak du har vært igjennom. Du, lille du, står som en bautastein. Nu skjønne æ kor du har kraften din fra.
Den kom gjennom alle dine opplevelser, som gjør at du e den du e i dag.
Å den jenta liker æ så godt.
Æ ser deg nesten der du sitter, å funderer over alt som har skjedd.
Du e stor, lille Rita, og sterk.

Takk ædni.
Jeg leser svaret ditt med tårer i øynene og smil om munnen.
Det tok si tid før jeg tørte å sette dette inn på sonen -
Jeg føler jeg kler meg naken,
men det gjør jo ingen ting.
Det er godt å gå 2008 i møte med den roen jeg har
i meg nå-
De stormene som kommer de kommer - jeg står støtt.

klem til deg du vakre sjel

RITA

vi går nakne
sammen
inn i år
2008

Ja men da er alt som det skal være
vi går nakne sammen 

RITA

det lurer seg frem en tåre i øyekroken når jeg leser om din snuoperasjon

hva det må ha kostet å stå i valget og gjennomføre det
ser jeg når jeg ser deg,
Store, store Rita

så nydelig å lese hvordan du transformerer begrensning til mulighet
hvordan du snur det livsfiendlige til livskraft

Takk for at du deler, Rita, du er modig!

Og samtidig klarer du å beskrive hele denne mørke historien på en vakker måte, full av kjærlighet til de involverte. Det en person som er kommet langt som klarer det! 

Mvh Stridshjelp

jeg sitter her tankefull...de rare tårene vil bare ut...jeg har skjønt det, Rita, at du er et godt og modig  menneske...det krever mye å skrive disse ordene med viten at  alle kan lese dem, og det takker jeg for at du  gjorde, kanskje en dag blir jeg like modig, kanskje...

klem fra ho marihøna så ønske deg alt godt i det nye  året som er på tur

Takk for gode ord Gro, Stridshjelp og Marihøna.
Om det er så modig gjort vet jeg ikke -
men som jeg sier til ædni- det er på en måte å kle seg naken...
Det gjør ingenting om jeg kler meg naken - for jeg skammer meg ikke lenger.
Jeg synes ikke det er vondt og jeg er ikke bitter. Det var veienen jeg måtte gå.
Man må kle seg naken for å kle på seg rene klær 

Jeg er rede til å gå inn i 2008 naken...
ædni skal bli med meg 

Jag vill tacka livet

RITA

Sterkt, vakkert og tårefremkallende. Du er en av de største hjertemenneskene jeg vet om. Takk for at du deler, at du er modig! Jeg vurderer selv å en dag stå frem med mitt. Men nå gleder jeg meg over ditt skritt. Du store lille venn!

Takk kjære Silva, du vakre menneske. 
2008 vil bli et flott år med mange muligheter.

RITA

Vel, jeg håper det! Har hatt mer enn nok nå!   

Det blir nok det skal du se min venn 

RITA

Godt du sier dette: 
jeg valgte å bli glad i meg selv slik at jeg kunne bli lykkelig.
for det er det det handler om.
. . . .  . . .
. . . . . . . . . . . . . . hva er å bli glad i seg selv?   
jo, se på sine valg, slik du har gjort nå, det er slik livet ble.
Kan hende gikk du gjennom det å akspetere livet, slik det buklet og vred seg til,
den veien det tok, akkurat når du levde det.

Verst: der man ikke helt har kontrollen og oversikten, der man i ettertidens klokskap
sier det og det burde jeg ha gjort.
I den etterklokskapen er det godt å møte tilgivelsens svale vind, glade fuglekvitter
som bekrefter godheten som kommer en til del:
. . . du gjorde det beste du kunne.

Å få barn, eller ikke få barn, er noe man ikke har råderett over.
Likevel er ikke omsorgsevnen borte, du bruker den på alle rundt deg, Rita.

Nuntia, godt å få være i ditt lys 

Hei kjære lille venninne 
Jeg er veldig glad i deg

Godt nyttår til deg og mannen

RITA som ser frem til å møte deg igjen

Takk, takk kjære Rita
din historie kan jeg lese om og om igjen
din historie gir meg hjelp, healing og mot
ja, ja det er vel best å kle seg naken
ikke mer og tape da liksom...
men det kreves at man er tapper
det er du!

klem til deg lille, store alv 

http://www.youtube.com/watch?v=YL5vF40K ... re=related

Hei kjære shrivenn
Nei, vi har ingenting å tape
vi har alt å vinne 

RITA

Jeg klarer ikke skrive noe lurt...

Ikke noe moro heller....

Men takk....

Fin lesning.....

Og takk for at jeg fikk være der når vi snudde sola, du som lærte meg så mye...

Jeg smiler

takk i like måte
sola har snudd

og jeg har lært vel så mye
av deg...

det var fint å danse med
han som danser med Bjørner

dans inn i det nye året

RITA som gjerne danser igjen

  Du berøre meg dypt igjen med dine ord, kjære søster
 
  For din styrke er min inspirasjon

  Du er god

 

Hei Rita
Måtte velge mellom livet og det destruktive selv en gang. Gikk ikke like langt med meg som med deg, men når jeg tenker tilbake på hvor vanskelig bare det var, er det med stor beundring jeg leser historien din. Og litt tårer. Takk.
Følger deg med beste evne naken inn i det nye året.
Klem Kristin

Nå kjente jeg at jeg blei enda mere glad i deg  :wub: Det er så innmari samsvar med egne opplevelser det du beskriver. Kjenner meg igjen og identifiserer meg med det du har gått igjennom, selv om det ikke er HELT like opplevelser. Det dreier seg om det samme, velge livet. Shit, takk for at velger å dele det med oss. Kjenner at når noen velger å dele fra dypet av seg selv, så gjør det noe med meg, fordi det koster å stille seg naken. Men det er det også stor kraft og styrke i. Tusen takk for at du er i livet mitt, og jeg kjenner at jeg ser frem til neste liv med deg som festmø    :wub: 

Takk Mailaika for gode ord, vår styrke og svakhet går hånd i hånd og er til felles inspirasjon.  :wub:

Takk Kristin for at du går naken sammen med meg du også 

Takk GaldrMann for at DU er i livet mitt - måtte det neste bli enda bedre med mye dans og..  :wink:

RITA 

Sterk historie fortalt av en sterk og fantastisk kvinne 
Takk for at du berører oss, Rita.

God klem 

Takk Inger Lise
du er en av de fantastiske mennesker som har krysset min vei 

RITA