Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg fikk så lyst å  litt om dette emnet her på forumet. Jeg har lyst å sette litt fokus på angst og dets bilde.



Angst og psykiske lidelser er blitt et stort folkesykdom blant nordmenn. Og jeg ser at mange ikke får den hjelpen og de ressursene som faktisk er med på å hjelpe ut av angstproblemer. Det er veldig synd. Legene er opptatt av diagnose og symptomer. Psykologer og terapauter går oftes langt tilbake til en fortid som ikke eksisterer idag , der jeg ser dette som veldig unødvending for noen og kan skape vondt verre. Ofte skaper dette med å gjennomgå lang behandlingstid og ventetid for noen langt verre påkjenner. Jeg ser alt for mange søker løsningen gjennom medisinering for å fungere i hverdagen. Medisiner demper problemene, det er ikke det jeg vil at man skal fokuserere på.

Jeg har lest mange angst og stress relaterte innlegg og artikler. Dem fleste intresseorganisasjoner og selvhjelpsgrupper har en ideolog om å erkjenne angsten. Holde ut symtomene og rett og slett lære seg å leve med angst. Hva er resultatet blant dette?. Man blir aldri kvitt angst ved å erkjenne noe som ikke er ditt. Har man noen gang stilt spørsmålet hvorfor man skal leve og erkjenne angsten? Angsten er noe som ikke ditt.
Jeg vil gjerne sitere ett innlegg jeg engang leste. " Hun har lært seg å tåle det, holde ut. Hun har innsett at angsten er kommet for å bli. Dermed må hun leve med angsten. Å slåss imot gjør bare vondt verre"
Man skal aldri erkjenne at man har angst, angst er noe som er påført. Man skal aldri erkjenne å leve med angst. Man skal aldri godta at angsten er i kroppen. For å bli kvitt angsten er det å finne direkte Årsaken til hvorfor angst oppstår hos hver enkelt individ. Så utifra det jobbe med dette for at det skal forsvinne.
Forsvinner årsaken, forsvinner også de psykiske plagene. Det er alltid noe som er en utløsende faktor.

Alternativ behandling mot angst er et alternativ til tradisjonelle skolemedisinen. Et eksempel på dette kan være alternative terapiformer der man ved hjelp av teknikker og redskaper man bruker i hverdagen, som verktøy for å kvitte seg med angst og andre følelsemessig problemer. Hjelp til selvhjelp. Jeg ser alt for mange pasientgrupper går ut av støttesystemer i det offentlig utenom å ha redskaper med seg videre. Og alt for mange blir fanget i en vond hverdag.

Medisin for kropp og sinn fokuserer på å rense kroppen mentalt og emosjonelt på en kraftfull måte. Der man hjelp av teknikker,healing, krystaller for å nevne noe virker inn på kroppens egen selvhelbredene energier. Gjennom meditasjon, spirituelle visuelle måter å jobbe med seg selv på som fokuserer på å ta bort problemer og negative energier i kroppen. Fokusere på strømninger av tanker som oppstår under angst for så å jobbe med å stabilisere dette i kropp og sjel. Innen reiki og kinesisk medisin er angst noe som ses på noe som stopper og flyte. Den universielle energiflyten i kroppen stagnerer og får fysiske plager.

Man skal alltid rådføre seg med en lege før man evnt. starter med alternative behandlings former. Har man mistanke om fysiske symtoner som angst skal man alltid oppsøke lege for sjekk for å utelukke andre sykdommer.



Sarah Elisabeth

  Veldig viktig og intressant tema, Sara Elisabeth.

  Jeg er også enig med at man må gå til roten av problemet, for å blir frisk ( uansett sykdom ).
  Angst bunner som regel i frykt. Det er mulig å jobbe seg gjennom frykten, men kan ta tid.
  Det er mulig å bli kvitt angst også -  alt er mulig. Det er bare vi som begrenser oss selv.
  Noen vil faktisk (ubevisst) ikke bli kvitt angsten, og velger å leve med den.

  Problemet er at det er for mange alternativterapeuter som ikke har nok kunnskap om psykiske lidelser.
  Det er viktig , som du sier, å samarbeide med psykolog f.eks.
 
  Jeg tror virkelig et  samarbeid mellom leger/psykologer og alternative behandlere kunne hjulpet mange mennesker.
 
  Da jeg gikk på utdanningen som regresjonsterapeut, var det to psykologer der. De ville bruke teknikkene til å
  komme til bunns i personens lidelse, noe kan være en helt annen årsak enn hva som først var antatt.De mente det var
  en fantastisk måte å jobbe på.

  Det er helt klart et uakseptabelt tilbud i dag, til folk med psykiske lidelser. Alt for mye medikamenter, og lite innsikt.
  Det er  også mye  frykt/ manglende innsikt hos myndigheter og psykologer som behandler.

 
 
 

 

for et viktig og flott innlegg! Dette opptar meg også!

Veldig enig med Malakia i det hun sier.

Men vil også tillegge de mennesker som VIL til bunns i sine problemer, som oppsøker hjelp. Mange av de blir altså dyttet på medisiner som skal hjelpe de til å få en bedre hverdag.

Dette med angst er jeg godt kjent med gjennom noen både i familie og vennekretsen. Og ofte har jeg sett fortvilelsen råde over å ikke få hjelp. Eller som Malaika sier, som Vil leve med angsten. De ser ikke eller tørr ikke ta et oppgjør.

Det værste syntes jeg er at det er blitt over noen år helt alminnelig blant både helseNorge og folk at det er ok med å medisinere bort angstsymptoner. Det er sånn det skal være. Heldigvis ser dette ut til å snu seg, å jeg tror (håper mest kanskje) at om noen år vil det bli mulig å kombinere alternativ medisin med skolemedisin.

Det jeg har opplevd med folk som blir satt på medisiner er lite hyggelig. (Nå skal ikke alt og alle dras over en kam, noen finner også hjelp i dette og kommer ut av det). Men mange rundt om sliter med å bli medisinert til å føle ikkeno. Jeg har spesielt en i minne som sa til meg en gang (i en periode han kuttet dem ut): *De medisinene er faen meg skummle. Ikke kjenner man glede, ikke sorg eller å være lei seg. Det er som en flat linje, flatt liv uten berg og daler. Hvordan skal man da få ryddet opp i ting, kjenne på smertene eller glede seg over noe? Det kjenns ut som om alle følelsene ligger under et lokk.*

Man får ikke kommet noe videre uten å ta tak i årsaken som lager denne angsten eller smertene. Og det må snart helsenorge innse. Noen er på god vei som Malaika sier.

Jeg kjenner en som jobber intenst med dette, etter å selv ha vært psykisk syk. Han jobber nå som sjamanhealer og sloss seg inn i helsesystemet. Han har virkelig erfaring innen dette med å komme seg ut av slike psykoser gjennom å jobbe med seg selv og finne årsakene!

Nei, måtte det bli forandringer som ikke trykker folk enda lengre ned, men som hjelper til med å løfte de opp til et normalt liv igjen, uten medisiner!

Jeg har veldig lyst å formidle at det går ann å jobbe seg ut av angst med alternativ behandling.
Ifølge studievalget mitt vil jeg også kunne kombinere det jeg lærer på skolen og alternativ medisin. Og Og selvfølgelig erfaringer som man har god forståelse hva angsten går ut på:) Jobbet innenfor helsevesenet i en del år og har sett mange triste tilfeller. Jeg holder på å bygge opp en hjemmeside rundt dette temaet også får jeg se hva slags tilbakemeldinger jeg for utifra hva jeg kan hjelpe med

Man skal nærme seg slike ting med varsomhet.Det kan slå ut begge veier.

Hva mener du ?

"sarah elisabeth":

Nå har jeg fått et kall om å hjelpe andre som sliter med angst. Men jeg skal skaffe nødvendig kompetanse gjennom studiene og kurs som jeg skal hive meg med på. En faglig tyngde i bakhånd er godt når man skal jobbe med mennesker. Og selvfølgelig erfaringer som man har god forståelse hva angsten går ut på:) Jobbet innenfor helsevesenet i en del år og har sett mange triste tilfeller. Jeg holder på å bygge opp en hjemmeside rundt dette temaet også får jeg se hva slags tilbakemeldinger jeg for utifra hva jeg kan hjelpe med

...masse flotte innlegg i forbindelse med et veldig viktig tema. Noe som viser seg å være veldig effektivt mot depresjon og angst er kognitiv terapi. Dessverre er det altfor mange leger, psykiatriske sykepleiere, psykologer etc som ikke kan dette. Skulle gjerne ha lært det selv men jeg jobber kun som "ufaglært" (har kun livserfaring, medmenneskelighet og en del selvstudier innen alternativ retning  :w00t: ) innen psykiatrien og da er selvsagt dørene stengt for min del. Min mulighet er derfor kun å lese om temaet og jeg vil anbefale 2 gode bøker :
Tenk deg glad håndbok ! - Forfatter er David Burns  (Grusom tittel og cover - 600 sider med masse info - også tilpasset norske forhold - om "norske medisiner" etc).
Sjef i eget liv - Forfatter Ingvard Wilhelmsen  (driver bla en Hypokonderklinikk - en dok. om det på TV for en tid tilbake)...    

Interessant tema!

Treffer meg ganske nært hjemme også. Min erfaring er at å jobbe med angst og andre vonde følelser, kan være vanskelig pga blant annet sjeletap. Man kommer seg ikke videre.

Å gå i terapi og snakke om barndommen og slikt, jeg tror at det kan være godt for noe. Som i å bekrefte ens egen opplevelse av hvordan ting var. Å se hvor et mønster har sitt utspring fra. Men det er ikke nok å se, det må bearbeides også.

Når en sitter i angstsaksa og ikke kommer videre, så har jeg stor tro på at alternative metoder kan styrke og gjøre en i stand til å komme videre. Har erfart det selv også gjennom healing og meditasjon.

Det er noe med hva man trenger, til hvilket tidspunkt. Leger mistet jeg nesten tilliten til da de skulle ha meg på sovepiller og antidepressiver (god damn? Jeg som er så positiv og glad  ) De er jo autoriteter for mange og når man sliter, så er ikke selvtilliten så veldig på topp. Da er det lett å si ja til ting man egentlig ikke tror er riktig for seg (Hvis noen har sett filmen "en engel ved mitt bord" så er det et ekstremt eksempel på dette).

Hvis lege/psykiatri kunne få litt større tillit til at hver enkelt er sin egen ekspert på seg selv og heller jobbet for å hjelpe, støtte, dra fram kreftene i en. Hadde vært mye bedre. Har møtt på folk som ser på seg selv som eksperter på mitt liv, det blir helt feil.



(For ikke å glemme selvhjelpsbøkene ja, takk for tips Geronimo)

Ser det ganske så lett i alle sammenhenger der man følger boken i alt i fra rådgivning og veiledning i det offentlige. Burde vært rom for mer fokus på mennesket. Hva et menneske kan utrette selv utifra sin situasjon. Sjeletap ser jeg som å ikke stå i sin egen kraft, det å føle at man ikke er der og lever. I forbindelse med angst kan man få hjelp til å bruke visse teknikker som man kan hjelpe seg selv med å hente tilbake. Det å klippe tråder, sende negative energier i jordingskanaler. Som oftes er det tryggest å gjøre dette med en annen person som har erfaring innen dette. Derfor er det godt at det finnes alternative hjelpere og behandlere der ute som kan hjelpe en annen person med dette.

Jeg ser alt for mange pasientgrupper går ut av støttesystemer i det offentlig utenom å ha redskaper med seg videre. Og alt for mange blir fanget i en vond hverdag.

Jeg ser at de offentlige støttesystemer langt på veg har utspilt sin rolle i samfunnet, de har for meg ingen verdi lengere, de er en pest og en plage for mennesker i ubalanse!


(hvor mange vanvittige møter har jeg deltatt i,
hvor de som møtet dreide seg om aldri fikk delta?
Hvor mange psykiatrisk-diagnostiske legaliserte sladreklubber har funnet sted i den
moderne verden,
og hvor mange <<syke>> har hvileløst paradert utenfor
vaktrommets gjennomsiktige/ugjennomtrengelige enveis-speil?
Hvor mange mennesker er skånselløst og rått blitt trakassert, latterliggjort og hånet under
skjul av at vi vil dem jo så vel
og de har jo ikke innsikt?)

Paradoksene er uendelige - tragediene likeså.
Kan noen ekspert <<utenfor>> ha tilgang til et annet individs indre verden?
Kropper kan med en viss berettigelse observeres
og mekanisk analyseres,
- men kan jeg måle tanker, veie følelser og definere personer?
Hvordan kan vi fortsette og fortsette
å tufte vårt fag på en grunnleggende umulighet,
en prinsipiell absurditet?

Utdrag fra side 112 i boken; Livets magiske vev
Av Rune Amundsen

ISBN: 82-91300-11-9

Mine personlige erfaringer i møte med psykologer stemmer overhode ikke med noe av det som e beskrevet her. Gikk til psykolog i nesten to år. I løpet av den tiden brukte vi mine arbeids redskaper som verktøy. Dvs sjaman tromme, rasler og trommereiser.  Det va et utrolig bra samarbeid.
Æ ble sett som den æ va, og med de evnene æ har. De brukte vi bevisst hele tiden.
Skulle virkelig ønske at flere fikk samme opplevelsen i møte med det offentlige.

Jeg har også hatt slik opplevelse som deg ædni - men jeg har også hatt det motsatte.

RITA

"ædni":

Mine personlige erfaringer i møte med psykologer stemmer overhode ikke med noe av det som e beskrevet her. Gikk til psykolog i nesten to år. I løpet av den tiden brukte vi mine arbeids redskaper som verktøy. Dvs sjaman tromme, rasler og trommereiser.  Det va et utrolig bra samarbeid.
Æ ble sett som den æ va, og med de evnene æ har. De brukte vi bevisst hele tiden.
Skulle virkelig ønske at flere fikk samme opplevelsen i møte med det offentlige.

Ja, det finnes mange flotte alternative leger og psykologer =)

Det gleder meg at du har lyst å spre det gode budskap Sarah Elisabeth.

mennesker spiser i seg alt mulig,og lærer å fordøye det
jeg tror det gjelder angsten også,en kan spise i seg andres angst,og da må det fordøyes,dette tar noen dager
men med denne bevisstheten rundt fenomenet,at ting tar tid,og at tiden leger de fleste sår,med Tillit til prosessen.

Samfunnet har ikke lagt det opp slik at vi skal ha all verdens tid til oss selv,men om vi selv tar denne tiden
kan vi finne tilbake til ny kraft,og fortsette livet med samme gløden.

Ha det godt.

Det er Ailo som har satt meg på tanken at kraftdyrene spiser i seg det meste,og den tanken er det kraft i.

Bless you

"ædni":

Mine personlige erfaringer i møte med psykologer stemmer overhode ikke med noe av det som e beskrevet her. Gikk til psykolog i nesten to år. I løpet av den tiden brukte vi mine arbeids redskaper som verktøy. Dvs sjaman tromme, rasler og trommereiser.  Det va et utrolig bra samarbeid.
Æ ble sett som den æ va, og med de evnene æ har. De brukte vi bevisst hele tiden.
Skulle virkelig ønske at flere fikk samme opplevelsen i møte med det offentlige.

Jeg har også en god opplevelse av å gå til psykolog Han trodde ikke på reinkarnasjon og alt det jeg er interessert i,men vi respekterte hverandre og da fungerte det veldig bra. Så når jeg i hypnose opplevde å sveve melom jorda og planetene,eller møtte indianere, så var det greit å snakke om det. Men vi hadde jo ulikt utgangspunkt,da. Men,i og med han brukte både hypnose og guida visualisering i tillegg til andre teknikker så var han nok mer åpen enn han selv var klar over 

"sarah elisabeth":

Burde vært rom for mer fokus på mennesket. Hva et menneske kan utrette selv utifra sin situasjon.

...da bør du lese om kognitiv terapi. Det er jo dette det dreier seg om