Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg forbereder meg hver gang jeg skal møte min far, lager meg en beskyttende boble, styrker den med et ekstra mentalt skjold, men når han begynner å kommandere og være intens ("Hør på hva jeg sier"), så går det bare ikke. Jeg kjenner energien min blir trukket ut av meg.

I kveld endte jeg opp med å rope på kraftdyret mitt og da fikk jeg plutselig en stikkende smerte i beinet, som gjore at jeg hoppet rundt og au'et meg og da gav det meg en mulighet til å stikke av fra familiebesøket. Selv om det var uten å si farvel til min far (for da han forsto jeg skulle gå, så var det så vidt han ville slippe meg, jeg må liksom vri meg løs fra situasjonen).

Jeg tolker det som om jeg fikk hjelp, den smerten og alt. Men jeg føler etterpå at det likevell har skjedd et slags overgrep mot meg og jeg blir så sinnsykt forbanna av det. Jeg vil ikke ha det på den måten.

Spørsmålet mitt er om noen vet om metoder som gjør at jeg kan tilbringe tid med familien min (middagsbesøk og slikt) uten å føle meg så sinnsykt invadert og utsugd av min far? Noe som kan stoppe det som skjer, jeg kan jo se at han sitter der og tiltrekker seg energien min og jeg får ikke stoppet det. Ganske fortvilt.

snakker du om en levende eller avdøde far?

Hehe...glemte at jeg må spesifisere slikt  Det er altså en levende far, dette her.

Om han var avdødt,så kunne jeg gi deg gode råd,men levende.....

gi ham en på trynet!!! 

Å gi en på trynet er av tre typer.
1. er kjærlighet i form av ubetinget klem,kyss,oppmerksomhet,ord.
2.likegyldighet,ignorere.
3. knytteneven,skjelle ord.

jeg ville valgt den første, om det kan bli vanskelig å utføre i praksis,kan det gjøres i tanker.

Det finnes en tråd med råd om å kutte bånd på energiplan, men jeg kan ikke finne den. Søk på kutte bånd, eller kutte forbindelse.

Jeg kjenner meg endel igjen i dette, i forhold til min nå avdøde far. Uansett hvor godt forberedt og positivt innstilt jeg følte meg før møtet, så skulle det bare en sarkastisk bemerkning til fra hans side, så var lufta ute av meg. Jeg var uten kraft, såret som ei lita jente ... igjen.

Jeg vet ikke , men tenker at vi tar på oss veldig mye, når vi skal mestre slike familiesamlinger.
Vi skal makte så mye, istedet for å ta et klart standpunkt og ta avstand.

Men Dimi hadde noen fine råd, sikkert verdt å prøve ut. 

Jeg ønsker deg lykke til, uansett hva du velger.  

Dimi:Hm...jo, jeg vil prøve å sende han alternativ 1, i tankene. Selv om det er vanskelig, for jeg blir redd når det skjer og det kutter meg kjapt vekk fra den kilden der.

Så skulle jeg gjerne hatt styrke til å sette foten skikkelig ned. Men det er som om ordene mine bare blir svevende i lufta og han fortsetter og fortsetter. Men jeg ser at jeg på et plan tillater det også, må gjøre noe med det. Så kan han bare prøve seg 

Bluestorm: jeg har den tråden på mine favoritter, jeg har gjort det flere ganger og det har hjulpet. Men det er vanskelig igjen, når jeg møter han person til person.

Tror det er litt det at jeg ikke vil gi slipp på faren min helt. Er jo glad i han, bak alt tullet hans. Må kanskje nevnes at han ofte er full, når han blir sånn intens. Kanskje prøve å beregne besøkene mine, tidligere på dagen....men da spiser en jo ikke middag da.....

Ailo har skrevet noen fine artikler om å fordøye energi. Gå på forsida, Artikkelsøk og søk på fordøye. (Fikk ikke til å sette inn link)

Mvh Stridshjelp

Hei, takk for tips.

Det var nyttige ting å lese der, jepp

Å bli tappet for energi på denne måten er ikke morsomt! Her er det mange motstridende følelser. Man er glad i personen samtidig som man er eitrandes forbanna.

Jeg bruker ofte en metode som foregår i en illustrasjon. I det bildet plasserer jeg vedkommende i en stol...å så forteller jeg den personen akkurat hva jeg føler og mener. Da er jeg kjempebestemt...sint...og får på denne måten tømt meg.

Når jeg da møter denne personen etter en slik handling, har jeg fått ut det meste av min frustrasjon, og takler da lettere det som måtte komme. Det hjelper meg da til å heve meg over mine egne følelser, å lettere se hva den andre sliter med.

Her kommer jeg til det punktet hvor jeg kan se bort fra egen smerte...ta innover meg den andres smerte...å forstå hva den sliter med. Og da kommer empatien...å man klarer da å ta i mot det som kommer uten å ta det innover seg. Fordi man vet at den andre personen sliter...og ser ikke det jeg ser...eller er ikke i stand til å se annet enn sin egen smerte.

Når man har vært der en stund...vil den andre også merke at du ikke lengre tar det til deg...å det kan kanskje skape en forandring i den andre. En prosess vil sette i gang...forhåpentligvis...ved at den andre begynner å fundere på når du sluttet å bli lei deg eller opprørt. Da skjønner den andre personen at den har mistet den *makten/kontrollen* på deg. Og må da finne andre måter å oppføre seg på!

En erfaring som har funket for meg!

"Sommersky":

Dimi:Hm...jo, jeg vil prøve å sende han alternativ 1, i tankene. Selv om det er vanskelig, for jeg blir redd når det skjer og det kutter meg kjapt vekk fra den kilden der.

Så skulle jeg gjerne hatt styrke til å sette foten skikkelig ned. Men det er som om ordene mine bare blir svevende i lufta og han fortsetter og fortsetter. Men jeg ser at jeg på et plan tillater det også, må gjøre noe med det. Så kan han bare prøve seg 

Bluestorm: jeg har den tråden på mine favoritter, jeg har gjort det flere ganger og det har hjulpet. Men det er vanskelig igjen, når jeg møter han person til person.

Tror det er litt det at jeg ikke vil gi slipp på faren min helt. Er jo glad i han, bak alt tullet hans. Må kanskje nevnes at han ofte er full, når han blir sånn intens. Kanskje prøve å beregne besøkene mine, tidligere på dagen....men da spiser en jo ikke middag da.....

Jeg tror det er bare prøve alternativ en.
fordi når du utfører det,kan du regne med hjelp fra ånder ,kraft dyr og andre gode energier.
Det eneste som kreves ut av deg er å gi han ubetinget,ren  kjærlighet enten i fysisk uttrykk eller i tanker i samsvær med hjerte,resten kan du overlate til ånder.
Ånder skal sette grenser,stoppe han,klappe til han,ta livet av ham

Takk for svar, silva. Jeg tror at det er nødvendig å få ut frustrasjonen jeg sitter på og fortsette tilgivelses prosessen. Har jo vokst opp med fyren, så...

Dimi: Her er vi inne på tilliten igjen, jeg skal jobbe med den biten. Tror ikke det er nødvendig å ta livet hans akkurat 

Ja. bra ,at du kjønte det.
Tiliten !

Å ta livet av en for ,at den andre skal forstå sin kjærlighet til den første,er en av de metodene som hender av og til.

Hvis man av forskjellige grunner vil ikke forstå sin kjærlighet til sin nærmeste,så forstår en nok det etter nærmestens død.

Hvor mange ganger hører vi?  " Ahhh. hvor dum har jeg vært ,at jeg har ikke kjønt hvor sterk jeg elsker han egentlig"
Eller "Ahhh. Jeg var så dum ,jeg skulle tilbringe mest tid med han,men nå er han borte."

Noe slik høres grusomt,men ikke for åndene.
De eier ikke frykten for døden slik vi gjør det.

Det finnes alt slags død,sa bear heart i sin bok "vinden er min mor"  I etter tid har jeg forstått hva han mente med det.

klem dimi.

Hei min venn.
Som Silva sier så er dette kjempevanskelig. Jeg har forskjellige øvelser som jeg gjør når jeg kommer ut for disse "energityvene" eller "sjeletyver" som min kjære samboer kaller dem. En ting som funker for meg er at jeg ser for meg personen krympe til den er så liten at den får plass i en heliumballon - så putter jeg personen inn i ballongen og slipper tråden. Morsomt å se ballongen med et forskrekket (mini)ansikt forsvinne ut i det blå.

Det er bra du har den tråden med å kutte energibånd i dine favoritter.

Lykke til og håper at du finner din måte å gjøre dette på.

RITA 

Et spørsmål til deg, rita. Er det slik at du ser for deg denne ballongen mens du er situasjonen med energityven? I det det skjer, mener jeg.