Sjaman.com – Forumarkiv

Mye av denne veien handler om øyeblikkets inspirasjon, og ved å dele mitt liv med dere - som jeg har gjort denne helgen, så har jeg vært ute etter å sette fokus på flere ting - gi dere et bilde og vise dere perspektiv. Meningen har vært at ved å bruke eksempler fra mitt eget liv, vise dere at du, jeg - alle - er så mye mer enn det som har skjedd oss. Noen tenkte kanskje : "Jøss! Som hun skyter da!" eller : "Kult! En dame som kan mekke!", da de leste mitt "easy" innlegg. Jeg kan fortelle at jeg var ikke ute etter å skryte, og jeg er ikke så god til å mekke - jeg er bortskjemt! Uansett så er din reaksjon basert på dine erfaringer og de ga deg følelser i samme øyeblikk som du leste dette. Positiv eller negativ.

Selv begynte jeg - i.f.m. disse trådene/temaene i det siste - igjen å tenke litt over mine egne sår/erfaringer/følelser - meg. Mitt eget liv - hva har det lært meg? Så langt? Jeg er ganske sikker på at idet dere leste om både fostersønnen min som tok livet av seg, og ekstemannen min som ble syk - så frembragte også det følelser og reaksjoner hos dere. Det skal ikke stikkes under en stol at disse "episodene" i mitt liv ga meg mange følelser og reaksjoner i sin tid, og de har preget meg som menneske. De ga meg en type erfaring jeg mange ganger har ønsket å være foruten, men erfaringen er en episode i filmen om mitt liv. Dette er to episoder hvor jeg har lært mye og det har også vært to dører inn til to foredragssaler jeg gikk forbi. Et kurssamling hvor jeg lærte om sykdom og død, men jeg er ikke det som skjedde. Tvert imot. Mine erfaringer er episoder, og jeg legger dem bak meg som "soap"-episodene på tv.

Jeg var 38 år da gutten døde og min ektemann ble syk. Min verden raste sammen. Jjeg ble knust i fallet og jeg druknet nesten. Det som holdt meg oppe var min gudstro. Jeg var frelst. 10 år senere møtte jeg sjamanismen - nå 15 år senere klarer jeg å sette ord på det som skjedde overfor dere. Det har tatt tid. Rom ble ikke bygd på en dag - ikke to engang -  og dette handler også om utholdenhet, viljestyrke og ikke minst healing. Jeg var så syk og sliten etter å ha hengt i en arm på utsiden av verden i 10 år, at da jeg møtte sjamanismen var jeg ingenting. Det var såvidt jeg klarte å puste, og jeg hadde ikke spist på mange år. Bare overlevd. Jeg sov i 5 dager, så hentet Gud solen og satte den så nær at jeg kunne ta på den. Jeg brant meg selvfølgelig - og den blendet, så jeg ble overkjørt av toget. Så det ikke komme, men det gikk greit! Jeg brakk ikke annet enn hjertet - og som dere vet - det tåler en støyt! Etterpå sov jeg ett år til. Det var da Blondie flyttet inn, men det er en annen historie - nå skal jeg slutte

Poenget mitt er at vi er ikk følelser/erfaringer/episoder/død & fordervelse & overgrep mot sjela, men ting tar tid - og det krever mye arbeid/ selvransakelse/ ærlighet/ respekt & kjærlighet. For å innse i dypet av sin sjel at man er så mye, mye mer - en ånd. Innse at alt har grunn & alt har en sammenheng.

I siste instans handler selvfølgelig dette også om bevissthet/ utvikling/ erkjennelse/ vilje/ integritet & ryggrad. Hvilke gaver har du fått og hva gjør du med de du har fått? En universell lov. Tar du imot julepresangen fra din kjære og rynker på nesa fordi du ønsket deg noe annet? Hva gjør du med det du blir gitt - fra Gud? Hvis du rynker på nesa over julepresangen, og i værste fall hiver den i søppla - hva skjer da?

Hilsenensomharsøktomåkommeinnibarnehagentilhøsten

Som fremdeles tror på julenissen - har forventninger & sjelefred, og som er ydmyk overfor det faktum at hun har lært mye, men intet vet. Bare se nå - hvor øyeblikkets inspirasjon har ført meg HIT

http://youtube.com/watch?v=JHi1Y4qsor0





Hexedoktor'n

Æ har lest alt du har skrevet, å det har rørt noe i meg.
Vet ikke ka, men det finner æ ut etterhvert.
Du e iallfall et menneske som har levd, og faktisk overlevd. Alle lever vi våre liv, med alt det medfølger. Noen velger et vanskeligere liv enn andre. Alt det som skjer setter spor. Det gjør at vi blir til den vi e i dag. Æ e glad for alt det som har skjedd meg, på godt og vondt. Det høres ut som du har fått en masse livserfaringer du også, som gjør deg til det fantastiske menneske du e i dag.
Æ liker å lese det du skriver.
takk for at du gir meg de øyeblikkene.

Tusen takk for at du delte Hexedoktor.

Det du har skrevet har rørt mye i meg.. og jeg har hverken sett på det som skryt eller "mekking".

Innleggene du har delt denne helgen har fått meg til å se min situasjon i et nytt lys...

Det... er jeg takknemlig for!!!


Stor klem

Lilly

Godt å lære deg å kjenne…. Ja, du berører masse i meg... 

Ja… Det er ikke hva du er men hvem du er som teller...

Og takk for inspirasjonen!
Likte spesiellt denne ….

Enjoy Life, theres plenty of time to be dead!
( As we have got plenty of experiences too…)   

Hexedoktor`n! Du kurerer med dine magiske ord...din åpenhjertighet...

Det krever stort mot og styrke og dele det du har gjort med oss!

Takk! 

Styrken kommer fra Gud 

Lev hvert minutt - hver time du er til.
Ha gleden i ditt hjerte - la det vises i ditt smil.
Mye blir borte og endres med tiden.
Livet er nå - ikke siden

(ikke mine ord - har lånt dem - de bare kom tilbake nå)

(kaffe)



Hexedoktor'n
somburdefåpåsegkjeledressenogfårgjortnoemedvannpumpeogaltdetandresomskulleværtgjortigår
istedenforåsitteforandennepcgreiajegegentligerveldigskeptisktilkanskjejegskulletanoengreotil

Takk for at det finnes øyeblikk som er inspirerende.
Tenk hva et øyeblikk kan romme, hva du får delt iløpet av øyeblikket, hva vil da et minutt gi, en time, en dag..... i ditt nærvær gi?

Ydmyk hilsen
moskus

ja hex. livet kan være ganske vondt. dette vet jeg også. men så er det dette rare med at når man har kommet gjennom en slik fase som den du beskriver, så er man noen ganger sterkere, mykere, mer reflektert. Man forstår mer av det som er viktig i livet. Det er litt flosklete sagt kanskje, men om man klarer seg gjennom slike kriser, så kan det hende at man blir et bedre menneske.
Det er rart.

Takk for at du deler.

Takk selv! 




Hexedoktor'n