Nå i den senere tid har følelsen kommet - derav diktet FØLELSEN. FØLELSEN fra det som hendte har vært borte fra meg - og når den dukket opp, så tok jeg en trommereise for å konfrontere FØLELSEN - for å møte den og kjenne den. Det var heftige saker - som om jeg kunne kjenne det på kroppen igjen. Møtet med FØLELSEN var så intense og smertefulle og jeg har grått og grått både under reisen til FØLELSEN og i etterkant, men arbeidet som er gjort - arbeidet med å få disse sjelebitene på plass - møte dette lille barnet som flyktet fra FØLELSEN har vært viktig.
Barnet er ønsket velkommen hjem i kjærlighet, jeg har bedt barnet om tilgivelse for at jeg ikke har tatt vare på henne - hun er trygg nå.
Når jeg nå sitter og ser tilbake på denne barndommen, med alle overgrepene og julingen så kjenner jeg ingen bitterhet. Jeg kjenner bare at jeg nå på en underlig måte føler meg lettet - ja, lettet. Kanskje litt rart, men jeg føler meg mer HEL fordi jeg også har hentet tilbake FØLELSEN av alt det vonde, og når jeg nå har gjort det - så må jeg slippe det - jeg må gå forbi det.
Det er som om kroppen er lettere - det føles godt når jeg nå lar det fare. Den er ikke kommet for at den skal pleies.
På forrige samling på Saivo hadde vi en reise i forhold til det å gi slipp - jeg har gjort den samme nå - jeg gir slipp på bagasjen og lar FØLELSEN fare i kjærlighet til meg selv og alle rundt meg.
Det er godt å leve
det er vår
en ny vår
RITA
