Sjaman.com – Forumarkiv

Hei, vi har alle frykter.
Jeg har skrelt min løk, kommet igjennom frykten som er min. 

Men jeg har en frykt som er arvet, på cellenivå eller et angst gen om du vil. Dette kommer fra min oldemor og bestefar.

Så det jeg lurer på er om noen vet hvordan en fjerner frykt/angst på cellenivå?

Jeg vet at bildene jeg får opp ikke er mine, slik som vanlig frykten er. Jeg har stått i denne frykten og kjent den. Men bildene dukker opp til stadighet.
Det var først i dag jeg fant ut at frykten ligger på cellenivå.

Har noen av dere erfaring med dette?

Klem Geir Michael 

Inka/Thetahealing har noe som heter DNA-aktivering. Det kan jo være verdt å prøve en time med en slik healer, eller hos andre sjamaner her på sonen som kan dette.

Det er nå det jeg kommer på i farta.

Mvh Stridshjelp

Tusen takk Stridshjelp. 

Jeg har hørt om Thetahealing men jeg vet lite om det selv.

Kanskje dukker det opp noen som kan hjelpe meg her også. 

Nå som jeg vet grunnen, klarer jeg å holde den litt mer på avstand, jeg klarer å ikke gjøre det til min egen angst.

Men det ligger der som grums på en måte enda. Så litt på vei har jeg kommet. 

Klem Geir Michael 

en direkte opplevelse av den guddommelige kraften
har dyptvirkende healing effekt på cellefrykten

du kan ta deg en  våke natt ute alene i marka.

jeg tror du snapper opp mye kollektiv angst
den er som et spindelvev
men når du kommer deg ut litt i skog å mark
så må denne vike for en annen kraft og en annen tid.
noen timer i fri natur,renser vekk all angst å frykt
og jeg kommer hjem som en annen person
med veldig god tid i det indre.





jeg har brukt naturen som lykke pille i alle år
og den virker på cellene hver gang jeg tar meg en
god tur.

bruk solen å la den skinne innover i deg,gjennomlyse hver fiber å fylle deg med indre fred.
be om kraft for deg selv i ditt arbeid.be gjerne til solen.
og så vet jeg at noe lytter i meg selv,når jeg gir råd til andre,en hemmelig beundrer som venter på de riktige ordene


mvh.Ådne

Hei teleterkji. 

Ja, jeg tar i mot nesten alt og forløser frykt/angst stortsett på kort tid.

Denne "arven" som er fra min oldemor og bestefar, kom inn via genene. Den ble aktivert for noen dager siden.

De har hatt båret denne angsten og næret den, igjennom sine liv, og ført den videre i familien.

Siden jeg har forløst de ytre, altså mine fysiske og mentale angster, så har jeg nå kommet til denne ned arvede angsten. Denne saken på cellenivå.
Den oppfører seg som at den dytter bilder som ikke er mine i mitt hode. Groteske bilder, som gjør en redd for at skal bli virkelighet.
Og den lot seg ikke kontrollere som "vanlig" "egen" angst.

Men nå som jeg fant ut hva den var, altså arvet angst, så klarer jeg nå å distansere meg, og se den for hva den er.

Den ligger nå å murrer. Jeg må få den ut, bort / omprogrammert.

Jeg har fått noen tips på Pm også som jeg skal prøve. Jeg bruker også naturen ute for å samle energi.

Skal se nærmere helgen om jeg får til en natt ute, og se om jeg kan få ut det som murrer. 

Jeg setter pris på alle råd jeg kan få. Jeg er klar til å forløse og komme meg videre. Jeg må bare finne riktig verktøy for jobben. 

Klem Geir Michael. 

"teleterkji":

en direkte opplevelse av den guddommelige kraften
har dyptvirkende healing effekt på cellefrykten

du kan ta deg en  våke natt ute alene i marka.

jeg tror du snapper opp mye kollektiv angst
den er som et spindelvev
men når du kommer deg ut litt i skog å mark
så må denne vike for en annen kraft og en annen tid.
noen timer i fri natur,renser vekk all angst å frykt
og jeg kommer hjem som en annen person
med veldig god tid i det indre.





jeg har brukt naturen som lykke pille i alle år
og den virker på cellene hver gang jeg tar meg en
god tur.

bruk solen å la den skinne innover i deg,gjennomlyse hver fiber å fylle deg med indre fred.
be om kraft for deg selv i ditt arbeid.be gjerne til solen.
og så vet jeg at noe lytter i meg selv,når jeg gir råd til andre,en hemmelig beundrer som venter på de riktige ordene


mvh.Ådne

Så nydelig svar du fikk, Geir Michael.
Også til inspirasjon til andre.... som meg. 

...det motsatte av frykt er kjærlighet...
Hva med å lese en del bøker i forbindelse med selvutvikling ? Frykt er ofte basert på at man ikke har nok kunnskap. Det ukjente er skummelt osv. Les gjerne "Himmelske samtaler"-bøkene til Neale Donald Walsch. Mange har fått et bedre liv etter at de hadde lest "hemmeligheten " (the Secret)...det finnes mange bøker og mye kunnskap. Jeg har selv foreldre, besteforeldre med frykt men har brutt med deres tankegang fordi jeg har lært hva som er min sannhet. Våre nærmeste forfedres frykt er gjerne frykt innprentet fra kristendommens "moral" (inkl. en gud som straffer) - samt den generelle samfunnsoppfatningen/samfunnsmoralen som hersket i samfunnet når dine besteforeldre var yngre

.

Et viktig spørsmål i dagens samfunn! Da de fleste vi ser rundt oss er "farget" av forfedrenes valg.
Det er her de viktigste endringer må skje i tiden vi er i.
Vi har en "blåkopi" som informerer genene våre å før det skjer forandringer på dette plan (det sjelelige) vil vi kun jobbe med symptomer av det egentlig generasjons gammle såret.
Man kan nå dit me tetahealing, men noen sår vil man måtte lete lengre "unna".
Alberto Villoldo beskriver disse prosessene i boken "healing the future, mending the past".

Man må skrive om valg/kontrakter som en gang ble gjort før healingen vil vedvare.
De kan du spørre/se etter når du "står der i det"(frykten eller...), for så å reforhandle.

Ønsker også å hjelpe til, hvis det kan være til hjelp.
Har endel erfaring her.

med heftig artysh røykelse og sjamanslyder kan nok fjerne all frykt på mindre enn celle nivø.

Jeg ser det skrives mye om frykt rund om kring på nett for tiden og har selv noen tanker om det.

Hvorfor er vi så redde for frykten at vi må eliminere den egentlig? Jeg tror selv frykten ønsker seg å slippe å være frykt.

Jeg leste Vilodos første bok da den kom, det er lenge siden, før jeg selv begynte med sjamanisme. Og det jeg husker best fra boken var at jeg opplevde et sterkt dualistisk verdensbilde hvor det hele for meg virket å være mye styrt av frykt, og et ønske om å kjempe mot den. Er det ikke mulig at frykten kan lære oss noe? Kan det være at bak frykten ligger kjærligheten. Men at vi må gjennom frykten for å finne den? Hvis vi ikke var så redde for frykten så ville det kanskje bli litt lettere..... Jeg tror det å våge å se frykten i hvitøyet og å gi seg hen i tillitt kan være en god ting for å komme igjennom. Hvis man synes det er vanskelig så kan en annen være med som støtte.

Dette med å ordne opp i arven etter våre forfedre hører til en sjamans oppgaver og er dermed noe en tar på seg ansvar for. Det som ligger bakover i slektsledda tror jeg en kan gjenopprette balanse i ved å gå tilbake, ved å kommunisere med dem det gjelder og å sammen finne en god løsning. Både kraftdyr og andre hjelpere vil være behjelpelige med det. Har du noen kraftdyr som kan hjelpe til Michael? De vil alltid kunne støtte deg gjennom frykten hvis dere har et godt forhold til hverandre.

Ellers så tror jeg det Teleterkji skriver er noe av det beste, selvom jeg ikke selv er like flink til å gjøre det. Lengre opphold i naturen er min neste utfordring. Der regner jeg med at frykter kan dukke opp