Etiske retningslinjer

Anonymous

Sitter å tenker over, hva er det med dem som jobber som behandlere og healere som støtt og stadig skal leke gud over telefon over private samtaler når det ikke dreier seg om jobb.
Da snakker jeg om nedbrytende ord som..jord deg, jeg kjenner en frykt, du har en ond energi i deg" i en helt vanlig telefon samtale som dreier om vært og dagligdagse ting. Og når det i det hele tatt ikke er slik som personen man prater med skal ha det til.
Har opplevd det selv og mange andre jeg kjenner.

Blir bare "førfær" over at man kan bryte etiske retningslinjer, ikke minst respekt for hverandre som healere og behandlere. Jeg mener det er såpass alvorlig at man nesten går inn på sjelsnivå å bryter ned for sin egen storhet. For den som snakker slik til mennesker uten lov.

Hva mener dere der ute?

GjenopprettetMedlem

Er helt enig, og skjønner ikke hvorfor enkelte alltid buser ut med det de ser eller føler, hvis det da ikke er for å slippe unna sitt eget-en tanke som slo meg mens jeg skrev..

Uetisk er det i hvertfall, og hvor blir den gode samtalen av?
Den som handler om det livet vi lever, det som er her og nå..

Det er en viktig og huske vi har også ett annet liv, med mange øyeblikk som er verdt å ta vare på...
Selv om det nesten ikke alltid ser sånn ut når vi er på sonen

Og hva er en ond energi? kan det være for at man blir lei vrøvl?

Ha en fin kveld, og nyt dagen akkurat som den er...

GjenopprettetMedlem

Helt enig i at det er uetisk!
Jeg synes også det er vanskelig å snakke med sånne mennesker,det blir ingen samtale ut av det.
Ikke kan jeg si at jeg lurer på om jeg skal gjøre det eller det. Da kommer "svaret" med en gang,-men jeg har kanskje ikke ønsket et slikt svar. Kanskje bare snakke rundt en ting.

Jeg tror ikke det er meningen at de som ser ting skal fortelle det hele tiden. Jeg fikk en gang opp guider på folk jeg kjenner og da sa "læreren" min helt tydelig at det skulle jeg ikke fortelle. De må finne det ut selv.

Anonymous

Det når det skjer gang på gang, også etter at man har sagt ifra. Men personen jeg tenker over tar ikke poenget.
Vis det er noe så finner man det oftes selv.

Man må trolig nok overse slike folk , og ikke ta det til seg. Men hva når det skjer gang på gang, og respekten bare forsvinner jo mer man har forklart at personen ikke skal komme med slikt. Men man blir sterkere av slikt, men det e jo menneskelig slitsomt å få sånt.

GjenopprettetMedlem

Har opplevd det samme, og når jeg sa fra ble hun sur...
Jeg var ikke sterk nok å stå i meg selv den gangen, så vi hadde ikke kontakt på veldig veldig lenge.

Nå har vi tatt opp kontakten igjen, og har det hyggelig når vi møtes/prates i tlf, men blir det noe sånn som før, så sier jeg fra med en gang, dermed står jeg i meg selv mye mer også.

Så har jeg gjentatt megselv til det kjedsommelige: Trenger jeg råd, så spør jeg!!!!!

Lykke til

GjenopprettetMedlem

Jeg har også opplevd dette flere ganger, og tidligere syntes jeg det var litt slitsomt.

Etter hvert har jeg lært at de som stadig "ser" ting hos andre egentlig kikker i et speil....
Altså er det seg selv de snakker om.

Det jeg tror er viktig å huske på for alle som driver med healing, er at man aldri blir ferdig utlært. Og man har stadig noe i seg selv som må heales. Etisk sett skal man kun ta opp slike emner med folk som har bedt om det. De som ikke klarer å følge denne enkle regelen, bør ta en kikk på seg sjøl.

Selvfølgelig kan det ligge ting hos meg også, men det er jo dette som trigger ting i andre.

En måte å takle det på kan jo være å spille med dem, spørre hva eksakt det er de ser og hva som kan være løsningen på problemet. På den måten gir man dem sjansen til å jobbe med sine greier via andre, og du kan opptre som den kloke healeren, mens den andre får en god følelse av å ha fått gjort noe viktig

For det er ofte sånn at det er enklere å ta tak i et problem hvis man slipper å gå rett på seg selv. Og hos mange er selvbedraget stort. Hvis man prøver å si det til dem, blir de sinte for de oppfatter det som et angrep på dem.

Samtidig kan man se litt på seg selv og egne greier. Det som trigger noe i andre, kan jo være uoppgjorte ting i en selv. En ypperlig mulighet til å lære mer om seg selv samtidig. Og finner man ikke noe, er jo det bra også

GjenopprettetMedlem

"Inger Lise":

Etter hvert har jeg lært at de som stadig "ser" ting hos andre egentlig kikker i et speil....
Altså er det seg selv de snakker om.

Helt enig. Har vært borti lignende tilfeller. Og jeg synes det er utrolig vanskelig å skulle si noe, for å være ærlig har jeg ikke gjort det... Føler nesten det blir å rote i andres "livsløgner" og tenker at de finner nok ut av det etterhvert...?

GjenopprettetMedlem

Jo jag känner också igen det där... man blir lite trött...

Jag tycker Inger Lises tips är intressant; att spela med och låta dom snacka och bearbeta sitt eget... i tron att det är någon annans

Just det här att "se" saker hos andra, är inte så enkelt som en del tycks tro...
Jag kan nog se ting jag med, men man måste ju vara medveten om att det är mitt huvud och mina värderingar, som gör tolkningen av vad jag ser... Uppplevelsen är en mix av den andra personens utstrålning och min egen "känslobank" och jag kan aldrig med säkerhet veta...

Om man är i sin proffession (och inte hos en vän över en kaffekopp, för då kan man hålla kj...) är en bättre strategi att ställa frågor istället för att påstå. Då kommer man närmare sanningen. Tror jag

[redigert - unödige ord fjernede]

Anonymous

Så godt å lese det dere skriver!
Jeg føler for å sette mine egne ord på dette;

Jeg også, opplever at om noe trigges i meg, er det avgjørende
hvem som gjør det, og i hvilken sammenheng det blir sagt.

Og noen ganger opplever jeg det rett og slett som gode råd,
sagt av en venn, som har slitt med det samme selv og lært
gjennom dyrkjøpt erfaring.

Andre ganger, om jeg har sendt ut negative ting selv, om enn
ubevisst, og jeg blir gjort oppmerksom på dette, treffer det så dypt
inni meg, helt avkledd og hjelpesløs føler jeg meg i det det treffer,
ja, så er det litt frykt og skam som kommer i samme slengen.
Samtidig får jeg gode råd om hvordan jeg skal hanskes med det
jeg sender ut av negative ting, og når det har fått arbeidet en tid inni
meg, vips så har jeg fått ett nytt verktøy til å bruke når jeg møter det
samme hos andre.Det vil si, først må jeg tåle å se at jeg sender ut
negative ting selv og prøve å gjøre noe med det, det er ikke lett for meg.

Og noen ganger jeg blir trigget, blir jeg først lei meg, deretter sint, så
legger jeg lokk over det, da blir det bitterhet. Og det skader jo mest
meg selv. Så er det inn i mørket å arbeide med det som traff
meg så sterkt. Det kan gå lang tid før jeg ser dette selv. Irritasjon
og sinne, frykt, skamfølelse og fortvilelse, kan ligge der og ulme
i lang tid.

Så forskjellen på hvordan ting trigger meg og om jeg til slutt
opplever som godt og nyttig, er om det blir gjort i kjærlighet og
for at jeg skal kunne utvikle meg. Men det er ofte vondt når det
treffer allikevel.

Blir jeg trigget for at jeg skal låses fast i en posisjon, og
vedkommende ikke ser mitt utviklingspotensiale,
er det da det er på sin plass å sette grenser?

Anonymous

< Blir jeg trigget for at jeg skal låses fast i en posisjon, og
vedkommende ikke ser mitt utviklingspotensiale,
er det da det er på sin plass å sette grenser? >

Den er det går i nå:) Og da spesielt når denne personen er samme blod..

Anonymous

Ja, når kritikk kommer fra noen som står deg nær,
og som du opplever vil holde deg fast som et
negativt "speilbilde", er det vondt og sårende,
Men som jeg ser det, i dag hvor jeg er oppegående

,
er det bare du selv som kan arbeide deg ut av dette mønsteret
.
Jeg er kanskje ikke den rette til å komme med gode råd, her jeg
ofte forvirret famler meg fram på veien, og kanskje er det nevnt
tidligere i tråden; sett grenser rundt deg selv, men prøv samtidig
å se om det er noe du kan lære av dette.

Det jeg skrev tidligere om at jeg sendte ut negative ting i meg selv,
men jeg gjorde det den gang, uten å være klar over det selv,
da fikk jeg denne gode hjemmeleksen, hvis noen gjorde det samme mot meg som jeg
gjorde mot henne;

Send all kritikk og alt negativt rett ned i jorden, der og da.

Det fikk jeg bruk for like etter, da noen prøvde å bruke meg som
søppelbøtte for sitt eget sinne og bitterhet. Jeg sendte og sendte det, lukt
ned i jorden. Det hjalp meg selv en hel masse, jeg forsto i situasjonen der og da,
at det som ble sendt ut, ikke var mitt, for det lærte hun som hjalp meg også, å skille
på hva som er mitt og hva som ikke er mitt. Men vedkommende fortsatte med
å velte over meg sitt sinne og bitterhet. Da spurte jeg om vedkommende virkelig mente
at det gjaldt meg, det gjorde det ikke. Da satte jeg en grense og sa at hun fikk
finne et annet fora å ta dette opp i. Det ble litt ubehagelig dagen etterpå,
det er ikke lett å sette grenser og si klart i fra. Og enda vanskeligere hadde det
vært om denne personen virkelig hadde ment at det var grunn til å rette kritikk mot meg.

Men når du vet at hun ikke vil ditt beste, sett grenser og gå din vei, skap avstand.
Og pøs på med litt lys og kjærlighet mot henne i samme slengen.

I den situasjonen jeg var oppi selv, var jeg i stand til å se likheter mellom meg
og den personen som brukte meg som søppelbøtte, noen dager senere,. Det hjalp
meg selv. Men jeg vil ikke si dette til vedkommende, jeg vil ikke inn i noe som jeg
ikke er sterk nok til å takle og kanskje ville det ikke vært riktig heller. Jeg kan bare
forandre meg selv, ikke andre. Men det hender at jeg går i den fella rett som det er,
at jeg tror jeg kan det.

Anonymous

Etter å ha skrevet i denne tråden oppdager jeg en frykt i meg selv
og sender avgårde denne pmen til en venn;
på forhånd ber jeg om unnskyld for å ødelegge en seriøs tråd, men
jeg er inne i galskapen akkurat nå, huhei hvor det går;

Kjære du

Nå er jeg visst i ferd med å skrive på meg magesår.
Nei, nå får jeg slutte med å skylde på andre ting;
jeg drikker for mye kaffe.

Min største trigger er meg selv.

Når jeg begynner å skrive i Sarah Elisabeths tråd, er jeg ikke riktig rett.
Jeg tør jo ikke å skrive i andres tråder, og ikke komme med gode råd, å hjelpe meg,
opp som en bjørn og ned som en skinnfell. Men det er nå jeg må bruke humoren for å jorde meg,
galgenhumor, The hanged Man, det er mye håp i den karen, kan jo ikke gjøre noe
annet galt enn å la noe dø, i meg selv. Jeg er så redd for å virke pompøs i all min "viten", tro at
jeg kan bidra med noe, og jeg er redd for at det samme som jeg sa i siste innlegg, var sagt av
andre like før. Men jeg er i flyt og tar av som en rakett. Med tid og stunder, kanskje jeg sitter der
vis og hvit i håret, ved et bål i Femundsmarka, i dyp ettertenksomhet og med sterk disiplin, sier jeg
ikke mer enn nødvendig. Men jeg håper for min egen skyld, at jeg sitter der å humrer sånn litt for
meg selv, og tenker på all den galskapen jeg har vært med på tidligere i livet, i hine hårde dager.

Men jeg må ikke gå i den fella at jeg tror jeg ikke er noe heller.

Her svinger det ja, fra besserwisser opp i skyene, til jeg ligger kylt ned i gulvet, som en klissvåt vaskefille.
Apropo vasking, har ikke kommet i gang ennå, men det gjør i helsike ingen ting. Jo da, jeg må komme
i gang, kan ikke henge over sonen hele, dagen heller.

Nå har jeg oppdaget en ting til Ailogutten er speil på; den fraværende, dømmende Far, der høyt oppe i det blå.
Jeg er litt paranoid, jeg syns jeg har ham over skulderen når jeg skriver, med kritisk blikk saumfarer han hvert
eneste ord som kommer fra meg. Jeg tar speilbildet inn i kritikeren min, han er min, og sender han langt ut i
svarte skauen i dag, god tur lille venn, sier jeg i det han flyr av sted

Kjære du, har du noen gang hørt om at dualitet kan bli forent i et hele

Fy faen, jeg har litt av en jobb, framfor meg. Hu og hei hvor det går....med slangekraft,
lyn og torden og edderkoppkvinnen på slep. Her går det fort i svingene ja, hvordan er ståa hos deg? Huh??

Klemmer på vei
shri pri pøne
mor si sladrehøne

P.S. Jeg skulle ønske at jeg var modig nok til å slenge noen av disse ord inn på sonen.
Det er så morsomt med galgenhumor.
Hvem vet, kanskje jeg tørr? D.S.

Ja, ja nå er det gjort
Har jeg sendt den strenge, dømmende Far
dit han hører hjemme nå?

Inn i mitt eget sinn

P.P.S. Nå har jeg visst trigga meg sjøl noe så infernalsk...
Men jeg skal pinadø øve meg på å stå i dette å...
Æ e itj dummar enn æ gjør mæ sjøl

Å på glattis`n e de glatt ja

De va vesst itj så my jording i galgen humor.
men som smertestiller fungere de bra
nå må kjerringa ta sæ på tak
de e vasking som e jording
eller ut på tur

Anonymous

Æ tok mæ et skikkelig gjørmebad idag og lekte som en unge =) Så dusjet jeg i regnet etterpå =)
Fant også ut at når man begynner å klippe tråder og bånd til mennesker så kommer reaksjonene..kanskje de e det som skjer.

Man blir satt på prøve, jo mer hardt vær man møter jo bedre utrustet blir man til å gå videre fremover. Jo mer trygghet og kjærlighet man tar til seg i livet jo mer trygghet blir det å takle situasjoner. Jo mer bitterhet og sinne man slipper jo mere forståelse og årvåkenhet i sitt sinn.

Anonymous

Det var mye fornuftig i det Sara elisabet

det er dette som er så fint med sonen å få luftet ting. så kommer svaret til oss selv

klem bast

Anonymous

Gjørmebad høres bare helt hærlig ut
og dusje og leke i regnet likeså.

Ut må gruffet åkkesom
jeg stritter i mot så lenge jeg kan,
men så tar "galskapen" meg
og jeg skriver i vei,
først etterpå ser jeg at jeg
like mye skriver til meg selv

Humor er smertemedisin og
det beste av alt, kritikeren min liker det.

Hvis jeg har dobbeltkommunisert i denne tråden
ber jeg om unnskyld
min egen møkk skal jeg ta tak i selv
indre gjørmebad har jeg etterhvert
fått trening i og blitt god på
men jeg må bare få innrømme;
jeg har mistet oversikten over
hva denne tråden handler om for lenge siden
jeg trøster meg med at det er en mening med alt
jeg fikk iallefall se en annen side av meg selv i dag.
Takk

Anonymous

Bli med å danse soldansen som jeg gjør på kjøkkengulvet mens jeg steker pannekaker:) Oliver shanti e bra!
Bli med å trampe ut det som ikke skal være etter hvert trommeslag i jorda etter musikken..Og erstatt det med kjærlighet og solskinn =)

Anonymous

Ja, en soldans hadde vært noe
men nå skal jeg ut i regnet
for å få vaska meg
for ikke snakke om at jeg
må roe meg litt ned
det tar på å reise inn i seg selv
pulsslagene slår hardt, dypt inn i magen
men tjo og hei vi får
håpe det er healing i hvet eneste ord
healing fra det høyeste
og at jeg snart slipper å svinge
fra pol til pol i rekordfart
ambivalens og dobbeltkommunikasjon
jommen sa jeg smør
mens roen forhåpentligvis senker seg
kommer smilet sikkert på plass igjen
men det var jo synd jeg ikke turte
å gå inn i raseriet jeg fikk opp for meg selv i sted
der tror jeg det lå mye forunderlig, crazy kraft og ventet på meg
Det skulle vært en egen kategori her inne
avlevering av ville raseriraptuser
med innlagt healing for å sendes lukt i jorden
det kan jo ikke akkurat legges inn under humor heller
iallefall kjennes det ikke slik ut i det det skrives ned
eller jo det er jo det det gjør
total kollaps i galskapens humorpalass
nei fy søren nå er jeg i gang igjen
hva var det nå denne tråden handlet om
dobbeltkommunikasjon var det visst
eller var det ikke det
hvis jeg er langt ute på viddene nå
får moderatorene slette disse gale ord
jeg selv har mistet kontrollen for lenge siden

hilsen shri eller hvem jeg nå er
for tiden lagt inn på hospital
forvirret og knust ego
til reparasjon
høydose med lattermedisin
mot frykt og sinne

Anonymous

Nå Inger Lise må du ta meg ned
jeg har gått av hengslene
jeg kjører meg selv lukt
ned i helvete
mitt indre demonrike
og jeg som skal på butikken
å handle kjøttdeig og lage middag
jeg er helt skjelven
jeg må roe meg
det tar på å bli gal
jeg har det travelt jeg vil bli hel
i en fei spør du meg
nå gidder jeg ikke bare å være liten å forvirret
redd og sint om en annen
ta tak, hører jeg det hyles bak meg
ta tak, uler de som forstår seg på det
de skulle bare visst hvordan det tar på
å gå inn i galskapens rike
skjelver og rister
av og til en tørt latterkvekk
for det er jo satans gøy detta her
inntil jeg ser at jeg lurer meg selv
trill rundt igjen

Anonymous

Inn i galskapen på direkten

The Hanged Man
here I come

Hva er det som går av meg Inger Lise?
Hviken kraft er det som rir meg?
Selv jeg forstår jo, innimellom, at dette bærer galt avsted!

Hvorfor vil jeg meg selv så vondt?

Greier jeg å stå i detta da? HuhHuh??

I morgen er det inn å klikk klikk, klikk klikk
så er alt slettet
iallefall på min egen harddisk
den inni skallen min, mener jeg
da er det healing fra det høyeste
jeg ber om intet mindre

Anonymous

Jeg kom meg ut av det på egenhånd. JIPPI

Eller var det healing fra det høyeste?

Jeg så at Inger Lise var inne og la ut et nødrop.
Inger Lise svarte aldri (utålmodig som jeg var da
jeg sto midt opp i det). Jeg sendte forresten dette
ropet om hjelp dobbelt, for sikkerhets skyld, både her og via pm.
Takk for at du ikke svarte Inger Lise, det føles godt
at jeg kom ut av det på egen hånd.

Ved å stikke tommelfingeren i navlen og puste dypt,
ble jeg sentrert tilbake til meg selv.

Ut til butikken bar det.
Jeg kjente at den ukontrollerte latteren boblet inni meg,
men jeg greide å holde den tilbake. Og tror dere ikke
at solen skinte mellom skydekket, så et lite lysglimt ble
det også på meg

Jeg hadde også, på forhånd visualisert en lyskule rundt meg,
for at jeg skulle føle meg trygg mens jeg var ute.

Denne gangen skjedde alt inni meg.
Det har det ikke gjort før, og det kommer
det sikkert ikke til å gjøre i fremtiden heller.

Innimellom slagene lå jeg på gulvet og
vasket det med en liten, hvit klut.
Da så jeg møkken godt, og det var
best å krabbe der nede på "jorda" mellom
"slagene", følte jeg.

Jeg tror jeg healet en oppvekst der
dobbeltkommunikasjon var det vanlige.
Jeg tror jeg healet noe ambivalent i meg selv også.
Jeg tok i alle fall godt tak, så et stort lag ble smeltet om.

Jeg ble utrolig glad og takknemmelig for å lese det
Bast skriver i denne tråden, da jeg kom hjem fra butikken;

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... icseen#new

Jeg skal inn igjen og lese det en gang til,
må bare få unna middagen først,
så alle blir blid og glad rundt meg.
Neste gang vil jeg kanskje ikke
greie å holde denne raptusen inni meg.
Men jeg vet i allefall hva det dreier seg
om, så kanskje jeg greier å si fra hva som
foregår, slik Bast gjorde.

Jeg vil også gjerne takke en sonevenn, som jeg hadde en lang telefonsamtale med i dag.
Hun sa noe klokt; det er ikke ordene som blir sagt det alltid er noe i veien med.
Det er energien som ligger i ordene som avgjør.
En ting er om en skjønner at ordene er negative med en gang,
en annen ting er om ordene er pakket inn i "snillisme" og at
det ligger et annet budskap under.

Da sier jeg plutselig, det hender jo at jeg gjør dette også.
Da svarer hun; før du begynner å observere deg selv, lær deg å
beskytt deg for dobbeltkommunikasjon. Det sosiale spill, det er
noe helt nytt at jeg begynner å kunne takle dette, før har jeg
ikke greidd å skille mellom hva som er mitt og hva som er andres.
Ofte har jeg også tatt "parti" og skulle liksom inn å ordne opp.
Noe jeg aldeles ikke greidde. Jeg endte ofte med å bli sittende
igjen med "svarteper", den som hadde skylden for alt.