Sjaman.com – Forumarkiv

Det banket på døra mi i går kveld, der stod det tre menn høyde fra 1,60 til 1,70 høye å spurte etter et navn jeg ikke kjente, ropte inn det er noen som spør etter en her, kansje du vet hvem det er og hvor han bor ?
vi stod der å kunne ikke hjelpe dem.
etter vi kom inn igjend sa det off i sofan
jeg spurte hva er det ?
å du er like rolig ? var svaret
skulle jeg være urolig for hva ?
ja når 2 store menn den ene over 1,90 med baltre og kniv står på terassen din burde du vel få en reaksjon ?
skal jeg spøke ville jeg si de tre bukkende bruse som skulle til seters å gjøre seg fet  på feil dør
men jeg vet at alt har en grunn men er det meningen man skal føle seg som gal, jeg selv tror jeg skulle ikke se
de store menn,for å bli skånet for traumen, men hva hjelper det når det er andre som ser det riktige bilde så man får dobbel dose,
er veldig glad for svar hva tenker dere om slike opplevelser
eller om dere har opplevd noe lignende
alt hjelper nå 

litt av en opplevelse!

Jeg tenker at det der viser at det er viktig hvordan man møter folk, hvor mye forventninger og innstillingen man har har å si. Hadde du vist og gått inn i frykt tror jeg fort det kunne "tent" dem. Ja, hvis det var ran hos deg de var ute etter.

Leste en gang om en fyr som ble overfalt i ei mørk gate i en storby. Flere aggresive menn flokket seg rundt han og satte kniven på strupen på'n. Han var like rolig, og valgte å oppføre seg fint mot disse desperate. Han sa at han skjønte at de trang penger og at han gjerne ville gi dem (han mente det også altså ) De stoppet opp litt og måtte kjenne etter og de kjente hans oppriktighet. Så det endte med at han fikk lov til å tømme lommeboka si og fikk beholde det som var viktigere for han selv.....nøkler, kort og papirer han trang. De tok høflig farvel med han etterpå 

Jeg hadde nok ikke klart det der altså

Kanskje de var ute etter å ta denne personen de spurte om? Det er jo også en mulighet....

ja jeg må takke for at de gikk uten problemer, helt klart
det kunne som du sier blitt en falig sitvasjon,for jeg har sagt at ingen får truge meg å mine barn på livet en gang til å utføre vold
så hadde jeg sett den store med kniv å balltre så hadde han ikke rekt å si hva han lurte på før jeg hadde flygi på han med øksa som sto ved siden av meg,dette hadde skjedd  før jeg hadde fått tenkt meg om, da hadde ikke bast sittet her i kveld isteden for så jeg tre midels høye uten balltre og kniv
her passer jeg vel inn som katten bast snill og god samt falig som et rovdyr
jeg må takke for bildet av tre stk som var to å det jeg bled spart for der og da og for altid frammover i livet 

takk ulvemor som fikk tankene igang klem bast

Jeg ble en gang vekket av to skumle menn som ringte på dørklokken midt i skumringen en sommernatt.
Valgte å ikke åpne døren men snakket med dem gjennom det åpne soveromsvinduet som var i første etasje rett ved siden av inngangsdøren. De spurte etter et husnummer og jeg sa de var kommet feil. Men de skulle til nabolaget ...
Noen uker senere hørte jeg at en mann som bodde rett over gata var reist fra Norge i all hast, han var mistenkt eller ettersøkt for handel med narkotika. Da hadde jeg kanskje snakket med et par av leverandørene hans, eller med kunder. Hele tiden hadde det stoppet biler foran det huset, folk gikk inn og dro avgårde få minutter senere ... (Det var ikke her jeg bor nå, forresten)
Muligens var de karene med kølla du så pengeinndrivere eller leverandører for en eller annen lyssky forretningsvirksomhet. De skjønte nok at de var kommet til feil adresse ...
Ubehagelig ettersmak kan en få av slikt, ja.

Ha en god dag i det nydelige været!
Klem,
Sonja

Ja, man kan jo av og til lure..

Vi bodde en stund i en kjellerleilighet. Og broren til han som eide huset brukte å "snike" på meg når jeg var alene hjemme. Han trodde nok ikke jeg så han. Han var en pussig skrue i 40 årene, som slet med øyekontakt og aldri sa noe. Men jeg var ikke engstelig eller noe frem til en venninne var på besøk. Hun oppdaget han utenfor vinduet og ble kjemperedd. Etter det ble jeg urolig, det må jeg si. Men tanken hadde ikke slått meg før hun sa det...

Fagerhjul