Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Sensis [Crawler]
Noen ganger skjer avgjørende begivenheter, som rokker ved livet. Det har skjedd meg nå nettopp.
Den dagen jeg kom til Tibet, kom Espen Pedersen på besøk i min bevissthet. Han er en god venn gjennom 9 år og dukket opp flere ganger mens jeg var i dette fjellandet. Det er naturlig tenkte jeg. Vi har drømt om Tibet sammen. Du burde vært med her og nå, tenkte jeg.
Besøket virket bare hyggelig. Jeg slo meg til ro med det.
Da jeg kom hjem fikk jeg beskjeden. Han var funnet død i sitt hjem, om morgenen den 17. okt. sittende stiv og kald i stolen foran sin PC. Han ble funnet av sin mor. Livet var ikke til å redde.
Espen er kjent her fra forumet, særlig for sine dikt, og også for andre bidrag.
Han var en fri fugl som fløy høyt med sitt dype hjertesår, nå landet han ikke igjen på jorden, i kroppen.
Espen Pedersen ble 37 år gammel. Hans liv rommet en lang rekke eksellente meritter, som fluefiske, sjamanisme, tegning og skriving, modellflyvning, medisinstudier, hesteoppdrett, meditasjon og det å være far til Elias, ca. 2 år nå.
Jeg lyser fred og leser velsignelser over deg og ditt minne og holder et lyst tent for deg, gode venn. Jeg ber du må finne veien til en god tilstand, følg lyset, følg solstrålen og den lokkende musikken.
Mvh Ailo Gaup
GjenopprettetMedlem
Mitt ord er TAKK!
Takk for et kort,intenst nett-bekjentskap der eg fekk hjelp akkurat når alt var opp-ned.
(Ja,Espen,du kom også i min bevissthet i Tibet,
og eit gyldent bønnehjul snurrer framleis for deg der oppe.)
Anonymous
Jag hade lite kontakt med Espen under en period, så där som man har ibland då man byter erfarenheter på ett forum. Bara lite, men ändock; kontakten satte spår i mig. I det sista har jag tänkt på ham flera gånger, utan att förstå varför, men nu förstår jag...
Så tragiskt!
GjenopprettetMedlem
Dette var triste nyheter.
Jeg har også tent et lys, måtte det lede deg trygt videre, Espen.
Takk for alle fine ord her på sonen.
Anonymous
Takk for dine dikt og betraktninger, Espen
et lys på veien herfra også.
GjenopprettetMedlem
Døden er alltid vemodig, selv om den aldri er feil.
Særlig når noen dør så ung, er det trist.
Han bidro med mye innsikt her på sonen, som jeg hadde glede av.
Jeg slutter meg til lysbønnen for hans ferd videre.
GjenopprettetMedlem
Jeg kjente ikke Espen, men jeg husker hans dikt, og at han skrev om speilnevronene. Takk Espen for dine bidrag på sjamansonen.
Jeg slutter meg også til de andre.
Mvh Stridshjelp
GjenopprettetMedlem
Det er en vemodig og trist følelse som brer seg i kroppen min når jeg leser om Espens død.
Jeg takker han igjen for all inspirasjon, humor og kunnskap han så åpenhjertet delte og tenner lys i natten.
Anonymous
Dette var skikkelig trist.
Jeg minnes de vakre, vemodige diktene han skrev her på sonen.
Anonymous
Et lys er tent.
Jeg savnet han, fortsatt leser og videreformidler jeg bidragene om speilnevronene. Er ikke ferdig med det;
takknemlig er jeg for hva du har gitt meg, Espen.
Og tonen i diktene dine husker jeg.
GjenopprettetMedlem
Les dette selv om du har litt dårlig tid... Du vil ikke angre.
En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på 2ark - de skulle sette av litt plass mellom hvert navn.
Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn.
Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.
Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det sto hva de andre elever hadde sagt om personen.
Om mandagen ga læreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste.
Om kort tid smilte alle elevene. "Virkelig" hørte hun bli hvisket.
"Jeg visste ikke, at jeg betød s� mye for noen", og "Jeg visste ikke, at de andre liker meg så mye", var de fleste kommentarer.
Ingen nevnte senere disse listene.
Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe.
Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket.
Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre.
Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen.
Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste.
Han så fin og voksen ut også. Kirken var fylt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten.
Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten.
Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne. "Var du Marks matematikklærer?"
Hun nikket "ja."
Så sa han: "Mark snakket mye om deg"
Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst.
Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer.
"Vi vil gjerne vise deg noe" sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen.
"De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette".
Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen.
Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.
"Tusen takk fordi du gjorde dette" sa Marks mor. "Som du kan se, satte Mark det meget høyt."
Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa, "jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme."
Chucks hustru tilføyde, "Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i våres bryllupsalbum."
"Jeg har også mitt, det er i min dagbok" sa Marilyn.
Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt:
"Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste."
Da satte læreren seg endelig ned og gråt.
Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen.
De fleste mennesker i dag oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer. S vår snill, fortell de mennesker du setter pris på å og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent!
Husk, du høster, hva du sår. Husk at du betyr noe for noen!
Tasse
*EDIT* Nå har jeg redigert bort endel av teksten på slutten, etter flere reaksjoner fra sonen.
ILGjenopprettetMedlem
Trist, bare trist, å lese at Espen Pedersen er død. Han kom inn i dette forumet i midten av februar 2007, med en artikkel på forsiden:
http://sjaman.com/content/view/205/27/ (
Speilnevronene leser intensjonen)
Den ble fulgt opp av Ailo Gaup på forsiden:
http://sjaman.com/content/view/204/27/ (
Speilet i hodet)
— og med en ny tråd i forumet:
http://sjaman.com/component/option,com_ ... 8410
(
Inspirasjonen kan spre seg)
— hvor Espen kom med sitt første innlegg i forumet:
http://sjaman.com/component/option,com_ ... 9#msg38449
(
Speilnevroner og sinn)
Også jeg syntes dette var interessant og inspirerende, og jeg husker jeg satt dag og natt og etterforsket på Internett. Skrev et stort innlegg med mange linker til norsk forskning på området, bl. a. om læringspsykologi. Da jeg sendte det inn utpå morgenkvisten så forsvant alt sammen i cyberspace, og jeg hadde ikke tatt kopi først ... (det skjer nå ikke mer). Jeg maktet ikke da å rekonstruere det hele, men noen notater ligger på Mac'en ennå, og jeg lovet Ailo å prøve å samle trådene igjen, hvilket dessverre ennå ikke er gjort. Espen skrev mye mer om dette, og fikk inn mange kommentarer og tilleggsopplysninger. Dette er et emne vi bør kan gjenoppta, tiden er kanskje moden for det nå ...
Espen skrev også mange dikt som vitnet om dyp innsikt i buddhistisk filosofi og psykologi, og han delte med oss avgjørende hendelser i sitt eget liv. Jeg hadde PM-kontakt med ham en stund, basert på at hans tekster berørte meg.
Det aller siste innlegget hans kom i sommer, da han startet en tråd om en nyoppdaget indianerstamme i Brasil:
http://sjaman.com/component/option,com_ ... 2#msg55412
Jeg har oppdatert den tråden med en melding fra Peru:
Ukontaktede urfolk fotografert fra fly.
La oss fortsette å følge med der Espen begynte!
Anonymous
Tente lys for vår sonevenn
etterpå har en sang kommet til meg om og om igjen av Robbie Robertsen -Shine your light
